torsdag 13. desember 2012

Sexpress fra sjefen, eller....

Advarsel:
Denne teksten inneholder beskrivelser,
eller i hvert fall hentydninger til opplevelser og bevegelser,
som mest sannsynlig er under den moralske lavalder!
Enhver som leser videre,
gjør det på eget ansvar,
og undertegnede har valgt å ta fullstendig avstand fra om dette
krenker bluferdigheten til almuen eller kan forfølges strafferettslig!
Enhver likhet med levende personer,
i teksten nevnt som kjærringa, sjefen eller undertegnede i egenperson,
er tilfeldig, teksten er ren fiksjon,
og et utslag av overskuddsfantasi!

Jau, va det ikkje faen!!
Hadde tadd ei ekstra vakt på grunn av gammel vaktplan,
og skjønte at æ va nødt tell å ta den vakta som nu egentlig va mi,
enda æ hadde gått vakta æ trudde æ sku ha i går…!
Klaga mi nød tell sjæfen,
og han va ikkje likar enn at han sa at han sku ta vakta sjøl…
Ikkje nok med det,
min kjære svenske sjæf sendte mæ en mail der det sto:
”Krya dej hem nu, och kosa med din fru!”
Nu e æ vant tell å gjøre som æ blir beordra tell,
om det e i heimen eller på jobb,
og her va æ altså beordra tell æ fære heim å flyge kjærringa…
sånn som æ tolka det…
Gjøger i kroppen, og ikkje lite spent,
kom æ tidliar heim enn førrrventa,
og vesste ikkje heilt korsn æ sku angrip saken,
ettersom æ ikkje va sekker på kæm som rangerte øverst,
sjæfen eller kjærringa,
og om æ sku driste mæ tell en frækkis,
og bære sei at det va ordre fra høgaste hold…
Så æ fauk heim,
og inntok ei nåkka uvant stilling,
en sånn tøff i trynet-matcho-jævel
der æ sku prøv å framfør ordren…
Nåkka æ overhodet ikkje fræmførte særlig truverdig!!

Uanhengig av framføringa og resultatet,
leve nu han der nede sett eia liv,
og han e alltid positiv,
og va meir enn klar tell tjeneste,
uansett  kem som hadde gitt ordren…
Så der stod æ fræmførr kjærringa og stotra,
med en bendar som trua med å spræng sømman i dongerien,
og æ ska ikkje lyg og sei at æ følt mæ særlig høg i hatten…
Vess æ ikkje hadde kontroll på mæ sjøl,
hadde æ nu i hvert fall ikkje kontroll på han neri dongerien…
”Ka i helvetta!”, sei ho
”Har du stokke ifra jobb så tidlig,
åsså vekke du mæ mett i avslappinga??!!”

Det va nåkka truanes i måten ho sa det på,
tøff-i-trynet-matchoen hadde allerede førrlatt mæ,
og va på sprang langt uttaførr hagegjerdet…
æ følte mæ avkledd og sjetten der æ sto heilt aleina med mæ sjøl,
eiller rættar sagt der vi begge sto…
Førr han stod fortsatt som en idiot der nede,
og ante vest ikkje at det nærmaste han va tilfredsstillelse,
va en skinnbanjo i dusjen…
vess æ ikkje blei nødt å slå han i skolten så han svimte av …
”Tjaaa”, sa æ førrsektig…
”Du skjønne det at sjæfen synes æ har stått sånn på,
at æ bære sku fær heim og gje kjærringa en god tilfredsstillelse…”
”Sa sjæfen din verkelig det???” Sa ho, lett førrtørna.
”Jaaaa, det va i hvert fall sånn æ tolka det han sa…
og du har jo klaga sånn på at det har vært så kaldt,
så æ tenkte æ sku fær heim å varme dæ,
og gje dæ varmekabel tell du bære strålte…”
Ho heiv haue attover,
og satte i en gapskratt,
og klarte så vidt å lire av sæ:
”Ja, da må du pinadø komme med meir enn den ledningsstompen du bydde mæ sist,
Den va verken egna tell varme eller på langt nær tilfredsstillelse…
Eiller har han sjæfen din beordra tæ tell å finn fræm bedre egna redskap åsså!!??”
Æ va i ferd med å ønske mæ tellbake tell jobb,
og førrbainte egentlig sjæfen som hadde satt mæ inn i et sexpress æ ikkje klarte å levere…
eller i hvert ikkje trudde æ kuinne levere…

Der e som nevnt,  dela av kroppen som syntes å leve sett eia liv,
og den delen meinte at den lovede leveransen ikkje va nåkka problem!
”Det e vesst andre som e meir handlekraftig enn eiarn sjøl!”,
sa ho sjøla resolutt, og drog ner boksa på en straks…
ho hadde nok observert ett og ainna…
Ho hadde ikkje meir enn rørt så vidt på grunnsteinan ,
så va leveransen gjort…
Peisen som kneiste på grunnsteinan ,
ramla i hop som en sekk,
og nu va vi to som va heilt tom i skolten…
”Æ håpa du ikkje blei trekt i lønn, eiller får minustima førr dettan,
Førr det va det ikkje verdt!” sa ho tørt.

Nu sett æ i det stille på jobb, og lure på om æ kainn ta kontakt med fagføreninga,
og sei at sjæfen har utsatt mæ førr et utilbørlig sexpress????

tirsdag 11. desember 2012

Julehandel og mer til...

Nå er det snart jul igjen,
mørketida har lagt sitt tunge slør over oss,
og de som tungsinnet ikke har tatt fullstendig,
prøver å holde seg selv oppe ved hysterisk juleshopping!
Men det er jo et selvbedrag som kommer til gjøre vondt
langt inn i bankkontoen til uti februar en gang…
Var innom en sånn hysterisk butikk på søndag (!!??)
Det var et utenomjordisk drag i lufta allerede på parkeringsplassen,
og det øyeblikket jeg var kommet innomhus,
ble jeg tvunget til  følge strømmen,
for skulle jeg prøve meg på komme ut igjen,
ville jeg bli overkjørt av den gale horden!!
Fikk summet meg såpass at jeg tenkte:
det måtte være et eller annet supert tilbud som trekker folket til seg!!
Begynte å speide til side,
i den grad man klarer å se gjennom folk,
såpass fullt var det,
for å finne supertilbudet!
Skimtet fire paller med lutefisk til skampris for kiloet,
eller restene av det som hadde vært lutefisk,
men før jeg fikk bestemt meg om jeg skulle få med meg av røverkjøpet,
ble jeg kastet videre i handlestormen!
Mens jeg konkluderte at det ikke kunne være dette
den stormende horden var kommet for å rive med seg…
kastet bølgen meg helt bort til et berg av mel…
Jeg trodde et øyeblikk at jeg skulle drukne,
eller bli kvalt av en seks tonn melsky,
men horden hadde på et brøkdels sekund fått alle melpakkene i vognene sine,
før pallene ble knust!
Jeg spant fortvilt rundt på frontbølgen,
og ikke fikk tak i noe…
Jeg sneia så vidt en glassdisk med pålegg,
og fra bølgen jeg red på,
stakk tusen hender ut og fjernet alt med rød tilbudslapp,
og det som lå i umiddelbar nærhet…
Det var fascinerende å observere hvor raskt det som hadde vært en bugnende butikk,
med smekkfulle paller,
bare ble omgjort til  tompaller og papir der det duvet i dønningene etter bølgen,
Betjeningne gjorde sitt beste for å fylle på,
men stadig nye paller veltet rett ned i vognene dønningen brakte med seg!
På et kvarter hadde bølgen feid meg gjennom hele butikken,
og jeg hadde ikke sett en eneste ting som kunne gjøre dette verdt galskapen…
Jula er altså som et virus,
folk blir dilerisk og bare må handle,
De bryr seg ikke om hva,
bare de får kjøpt mer og billigere enn naboen…
I grell kontrast til det vi ser om sommeren,
da alle skal kjøpe mer ,
men større og dyrere enn naboen!!


Så er det meldt snø her,
og det blir sikkert snøstorm,
for det har jeg vel fortjent,
akkurat som permafrosten,
helevettesmørket,
skjærsilden og jeg veit ikke hva!
Snart kommer han han rødkledte artikaren med lua på snei,
med reinsdyr og pulk (!!!!)
Han er ikke mye up-to-date,
og sånn som han beinflyr,
og knapt er nede på bakken,
tror jeg både han og dyra går på stoffer han ikke akkurat blir tatt lett på av politiet,
hvis han skulle bli stoppa på en motorvei i den farta han opererer i…
Men det er vel med han som politikerne,
kommer seg fri fra det meste…
Ser ikke bort fra at det med stor sannsynlighet er litt maktmisbruk,
også i nisseverkstedet,
så hvis det ikke skulle vise seg at han har hatt ett lengre seksuelt forhold
til ei av hjelperne på nisseverkstedet…
venter jeg bare på at VG skal slå opp noe om det….
Til sitt forsvar sier han sikkert bare at jeg er uskyldig,
det er bare å se så sidpunga jeg er, som bare kommer en gang i året..!!

Ho, ho, ho God Jul, eller hva det nå er de sier i nissekretser!!

onsdag 5. desember 2012

Nå er det jul igjen

Skriket bærer gjennom rommet i et ansikt som er rødt
For en fryd i dette livet, lite barn så nylig født
Tårer renner over kinnet, livet kjennes bare søtt
Dette underet i livet vil med kjærlighet bli møtt.

Oppå himmelen henger månen
Litt på skakke, lett i ne
Den kan bare observere
Verken gråte eller le

12 år etter, under dyna, i et rom som er helt mørkt
Helt alene, i sin redsel, av de stemmer han har hørt
Det er over, vi skal skilles, hadde faren sagt helt tørt
Barnets bauta knust til smuler, av en ukjents ville flørt

Oppå himmelen henger månen
Litt på skakke, lett i ne
Den kan bare observere
Verken gråte eller le

Det er jul, og det er høytid, allting burde være gøy
En fortvilet mamma gråter, hennes sønn på rusen høy
Som et aspeløv i vinden, sover ut i slitent tøy
Mens hun tenker i sitt indre, skulle fortsatt vært en møy

Bakom skyen henger månen
Kanskje fortsatt lett i ne
Den har kanskje brutt helt sammen
Og får hikste lett i fred


Julen er ikke bare fryd og gammen,
noen sliter med skyld eller skammen,
noen er  hekta på dop eller drammen
ikke bare se bort og si amen!
Ha en God Jul, og ta vare på hverandre!

tirsdag 27. november 2012

Rett eller urett

Kan man tilgi uansett,
Skal man stå på for sin rett?
Mye urett gjør deg trett,
Skygge banen det blir lett!

Burde sveve høyt mot sky,
Som en hane stolt og kry,
Jeg vil heller søke ly,
Ikke være folk til bry!

Mange ting vi alle gjør,
Selv ord vi taktløst om oss strør,
Kan lett for andre bli til glør,
Og gjøre selvtilliten skjør!

Jeg er luta lei av alt,
Tomme fraser, alt er kaldt,
Bort fra stammen har jeg falt,
Mine blodsbånd lagt på salt!

Før jeg bare blir helt mutt,
Ja, før jeg brenner alt mitt krutt,
Jeg smeller av en stor salutt,
Og sier takk, nå er det slutt!

Disse diktene som bare plutselig kommer...
ser ikke helt dybden før jeg leser de etterpå.
Dette ramlet ut av hodet og ned på pc-en på noen minutter,
så jeg kan bare dele det på bloggen da...

fredag 23. november 2012

Snyfræsar on the loose...

Nu e vi kommen tell den tida i året æ hata mæst,
då man egentlig ikkje lev,
eiller mest lev kunn førr å måkk sny,
og ailler nådigst inni mella får lov å søv, arbeid og ta sæ en liten matbette!
(Å det e førræstn dejnn eianste betten man før sæ,
førr man e så sliten og førrfrossen om dagen at sjøl ikkje Viagra klare å tejnne isbrytarn…)

Æ kjøpte mæ en tell fræsar her om dagen,
tænkte nu det kuinn vær trivelig førr han Røder med en kompis,
og at gården kuinn bli enda fortar rydda,
men det gikk ikkje heilt som æ tenkte...
Når  æ tænke mæ om,
sku æ nok aldri ha slæpt han Røder 2 inn på gårdsplassen,
førr det blei et helsikes liv…
Tre av naboan e på utkikk etter ny plass å bo,
og politiet e ikkje akkurat vennligsinna tell mæ etter siste telldragelse…
Hadde altså kjøpt en tell fræsar,
lik størrelse og farge som han Røder,
så æ tenkte at de sku gå fint i lag,
sjøl om han Røder av og tell har visst sæ temmelig vrang…

Hadde ikkje fådd han Røder 2 heilt ut av bilen,
før æ følte nån stygge aua i nakken…
På et brøkdels sekund førandra lakken tell han Røder 1 sæ fra rødt tell svart,
og æ kuinn næstn ha sværga på at han blåste sæ opp i størrelse…
Han har jo fungert fint,
med prikkfri oppførsel sian vi fikk sny,
men nu hadde han sjølstarta sæ,
og mot mæ kom den sorte baron i lett psykotisk driv,
(æ e fortsatt usekker på om det va sny eller fråde æ så på kvær sie av gapet…)
Han har jo skamfert mæ lætt tidliar,
og det frista ikkje tell gjentakelse,
så æ valgte å hoppe uinna der han kom fykanes…
Det va jo rått parti…
han Røder 2 har jo ikkje peiling på sjølstarting og sånn…
det tok nøyaktig ett og et halvt minutt,
så va han Røder 2 demontert og tom førr bensin,
og aille delan lå pent stabla oppi hengarn æ hadde han me i…
Med et triumferanes brøl vrængte han Røder 1 ruindt,
og fauk ut av gårdsplassen…
Nu va han i modus igjen,
kraftig høg på sæ sjøl…
Hørte av kraftige bremselyda og smell at han hadde nådd hovedgata,
men sian vi har kirkeparken rett nedi gata,
tenkte æ at han bære hadde søkt ned tell den store snømengden som ligg der…
Kæm som kuinn vette at han Røder ikkje bære hadde truffe en UP-bil neri krysset,
han hadde demontert heile bilen,
og hadde i samme sleng fådd med sæ et par magasin med skarpe skudd fra hanskerommet…
Med det humøret han nu va i, og evna han tidliar har vist,
stod der nu ei armert stridsvogn med psykotisk sjåfør i kirkeparken…
Æ ba tell høyere makter om at ikkje nåkka sku trigge han,
og at æ sku få ei mulighet tell å lure han han stille heim,
men det må være lavere makter som hadde hørt bønna mi…
En av politibetjentan fra den havarerte biln,
hadde det førr sæ at han sku få tellbake de to magasinan med skudd,
og æ så han ikkje før han va heilt borte med han Røder…
Det e mulig karn va opplært tell enkle kampteknikka og holdegrep,
men ikkje på en ilsken snyfræsar…
Vess han va lættar småskada etter første kontakt med han Røder,
va det et stygt syn legevakta ville få inn ætter ei lita bryteøkt i hardsnyen uttaførr kirka…
æ håpa bære de som tok sæ av han fant aille delan, og at de fikk han sydd fint sammen…
Om det va bevisst veit æ ikkje,
men plutselig gikk det av et skudd inni skovlan tell han Røder,
og prosjektilet fauk ut utkastarn, og traff kirkeklokka såpass at det klinga godt i nabolaget…
De neste to skuddan kom nesten på måfå,
men så skjønte æ at han bære finstilte siktet,
og satsa på fem på rad på duen oppå kirketaket…
Æ trur ikkje æ skal satse på fast plass i kirkerådet i løpet av kommanes tiår…
Da magasinan va tom, og politiets spesialstyrka hadde omringa kirka,
fant æ det best å forlate åstedet,
så æ tok hengarn med delan tell han røder 2 og stakk opp på hytta…
Har ikkje tort å se på nyhetssendinge eller hørt på radio…
Æ har fådd montert han Røder 2,
men veit ikkje om æ tørr å starte han…
han kan jo vær lik han Røder 1…

onsdag 31. oktober 2012

Vinter og frost som straff...

Æ har en teori,
Det vil sei, æ har mange teoria!
Ikkje at æ har satt mæ inn i,
og grovve en masse førr å finne mine aner,
altså skikkelig slæktsforskning!
Men æ har tænkt,
særlig nu i sprængkulda,
på ka slags alvorlige tvangstanka,
eiller sinnslidelsa mine forfedre hadde,
som gjorde at dæm grodde fast her oppe i iskanten!
E det tilfeldigheite,
eiller finnes det ei god førrklaring?
Einten så hadde tidlig slekt av mæ naturlig pæls,
som gjor at de klarte sæ bedre i kulda,
Ja, ikkje sånn at æ får utrulig løst å klatre i trær når æ spis banan,
men førr i det heile tatt klare sæ igjønna vinteren,
ville det vært naturlig med pæls!
Eiller så har en eiller ainna fjern slektning gjort,
unnskyld uttrykket,
et såpass kukstykkje,
at vi sku bli straffa i generasjona etterpå!
Æ kainn jo skjønne at en tøff liten sprættskit av en same,
fangstmann og jæger som æ trur slækta mi va,
gikk litt førr langt nord en dag,
og havna her oppe!
Men ka fikk han tell å bli her,
med de vintran vi har?
Æ trur ikkje akkurat at det bugna av kvinnfolk her oppe,
på den tida!
Va jo sekkert behagelig stille å rolig her,
uten førr mange østlendingssnobba,
førr ikkje å snakke om de som det bugna av her i dag,
de med ei heilt ainna farge…
i nasjonalflagget sett!
Så ka kuinne han ha gjort galt,
heilt aleina som han va her oppe,
som ailtså har gjedd oss straffa vi enda slit med??
Teorien min her,
e at vårherre sjøl,
og han ainner karn med den rare foten og utveksta i haue,
har slåst om den enslige stakkarn oppi isødet…
De har sedd på kæm han vil gå førr når det blei som verst i ensomheta…
Og sian han va en av de første her oppe,
va det han som fann opp tjyvslakting av rein,
tømming av multemyre,
og nån ainner folkesporta i nord!
Med sånne aktiviteta,
har nok vårherre ikkje sedd det likt å ha han på sett lag,
og bedd han med klauvfot å vælle først!
Så, sian han va nødt å ta han,
plasserte han tykje han først øverst oppe på pynten av Norge,
korr han raskt så at med den farta han rydda og brant skogen,
Ja, førr der e jo ikkje nåkka igjen i dag…
så tok han ikkje sjansen på å slæppe han inn i hælvette,
førr han ville jo ha brent opp all fyringsveden hannes på ei vekka,
og da måtte han finne på ei nødløsning…
Ætter å ha tenkt sæ om,
og ikkje minst hørt på lappen som klaga over
korr inni helvette kaldt det va her oppe uinner iskainten,
kom han tell at det å fryse,
e minst like ondt som å breinne sæ,
og dermed hadde han et alterantivt hælvette på jord her oppe i nord!
I årans løp,
har nok slækta og andre som havna her oppe,
førrfrøsse korttidsminne,
så kvært år når vi skal vurderes av de to nevnte herrer om eventuell overfløtting,
skjer det på sommarn!
Da blir vi blenda av all lyset og fargan,
og på grunn av det dårlige korttidsminne,
så sei vi at vi vil bli…
Va nu bære nån tanka æ gjor mæ på morraparten…

tirsdag 30. oktober 2012

Vinter e mykje oppskrytt!!

Jau, va det ikkje likt sæ!
Her har man diskutert opp og i mente om masse rognebær betyr masse sny,
og det e ikkje måte på korr aille førrståsæpåera har argumentert førr sine synspunkt!
De mæst positive sverga tell at trean ikkje kainn bære tungt to gonga i løpet av et år,
ailtså ikkje både masse bær, og seinar masse sny…
Mens de mæst tungsindige som spis kilosvis av lykkepilla,
aillerede et par måna før vintersesongan starta,
som da igjen blir like etter at vintersesongen e avslutta…
e sekker på at greintunge tre med rognebær,
betyr greintunge tre med sny seinar på sesongen,
og da masse sny,
som igjen generer enda større inntak av lykkepilla!
Tell begge parta e det nu bære en teng å sei:
La tungsinne flomme,
og græv dokker ned i tide!
Ja, førr man treng jo ikkje brilla på snytskaftet,
førr å se at rogna nu e dobbel greintung i oktober,
i og med at ho nu har både kilosvis med bær,
og tonnesvis med sny på sæ!

Det lova ikkje godt i det heile tatt,
Og Gud veit ka vi har gjort som må straffes sånn!!??
Satt dejnn eine morran og så ut på de fantastiske høstfargan,
og tenkte smått at det e en vakker verden vårherre har skapt!
Va vel ikkje kommen lenger enn tell andre slurken av kaffen,
da han sjøl fant ut at han sku male om heile høstbildet,
og sendte oss blanke ark og fargestifter tell…
Det blanke arket,
i form av sny og slaps som faktisk gjorde ailt kvitt i løpet av et nanosekund,
blei levert uten tellbehøre…
Og kjeinne æ han rætt,
så e han blidd så distre at han har glømt fargen,
eiller i beste fall har sendt det med en distributør som ikkje levere førr tell våren,
en gang utpå sommeren!
Så dukke det opp,
ikkje bære hos en,
men hos en haug med folk som leve fantastiske liv på fjæsboka:
Førr en fantastisk nydelig dag, ute og går på hvite silkesletter,
pusten damper i deilig frisk frostluft, livet er herlig!
Sku dæm ikkje ha vorre facerape så grassat,
at vess de har nærma sæ et tastatur igjen,
så har de fådd kronisk elveblæst ala byllepæst!!
Og bære så det e sagt,
vess det dukka opp en einaste tuilling tell,
som ska førttæll mæ om julestemning eller silkeføre,
og korr inni granskauen koselig det e med sny…
så ska æ mose han så langt ner i djupsnyen,
at det ikkje e mulig å finne ned tell han med en brønnbor en gang!!

Tell alt overmål,
så får vi ikkje en gang lov tell å kos oss med elendigheta aleina…
Førr best som vi har ladda opp med heilt blodfersk bainnskap,
og sku tell å sause ner østlendingan med nordnorsk samsalt ordkunst,
så har dæm pinadø klart å skrekke sæ tell samme været der nede!
Det endatell de tiliar i år klarte å skrike sæ tell skikkelig dårlig nordnorsk sommer!
Skjønt, det va nu bare på liksom,
førr de vill jo fortsatt ha 10-15 grader,
det e nu det kaldaste dæm klare,
og det e jo ikkje dårlig nordnorsk sommer før vi har temperatura langt uinner null grader!
Helvettes misunnelige hassagaidda!!
Nu har dæm vel pinadø tenkt å sentralisere det nordnorske været åsså!
Vi her oppe e jo meir interessert i en byttehandel,
at vi i hvert fall hadde fådd et par gode østlandssomra i bytte førr det nordnorke været…
Men de blir nok å gribbe permanent tak i det åsså,
sånn at det vi sett igjen med,
e at været fra ishavet ramle ner tell oss,
så vi får det einnu verre!
Men en teng e sekkert,
de blir aldri å kuinn ta språket vårres tell sæ…
Snakka med en østlending,
på en av de kaldaste dagan de hadde i sommar,
Æ trur han va nere i tretten og en halv pluss…
Nå er det jaggu kaldt! Baintes han…
Hæh!
På den kaldaste dagen her oppe,
måtte tell å med gåsa ha ekstra dun på gåsa,
så ikkje æggan sku fryse,
og vi måtte dekke tell småvann og elve så de ikkje sku fryse tell,
vi trengte ikkje en gang å ha kontakten i tell fryseboksen!!
Hadde en stakkar her oppe kommen med en sånn uttalelse,
og kailla det førr bainnskap,
så hadde han einten blidd innlagt,
eiller stæmpla som evig trålportjagar,
med ekstra knekk i håndleddet!!

Nu e det pinadø på tide æ vinn i lotto,
Så æ kan kjøp mæ ei sydhavsøy æ kainn pakk sneppæska å fær tell!

torsdag 25. oktober 2012

Endelig vinter, eller helst: elendige vinter!

Så va det på han igjen…
fuill vinter, med snøstorm og kaos i løpet av et døgn!
Ja, førr egentlig har vi ikkje fire årstider her oppe,
vi har bære to innstillinge på været,
det e kjøleskap eiller fryseboks,
og begge innstillingen finnes i både tørre og våte utgava!
Etter fire måna med tell dels dårlig kjøleskap,
altså mellom to og åtte grader og høy luftfuktighet,
vridde vårherre termostaten om tell fryseboks i går!
På en av dagan med mest nedbør,
betydde jo det 20 cm snø i løpet av nån tima…
Det e litt tidlig,
førr aille traktoran og brøytebilan e ikkje klar enda,
de driv einnu og kosta og tar opp strøsand fra forrige sesong,
og det e et fåtall som har fått smidd sæ nye ploga og fræsa!



Sesongen førr sommerdekk e så kort her i nord,
at det e et fåtall som gidda å lægg om!
Det va en ettermiddag her på forsommarn,
altså i slutten av juli,
æ mota mæ opp tell et dekkskifte,
det hadde jo tross alt vært opphold og over ti grader i over en time…
Tida fra æ henta de to første sommerdekkan i kjellarn,
tell æ va oppe med de to neste,
e knapt målbar,
men på den tida,
hadde det snødd ti cm!!
Æ hadde heldigvis markert plassen æ la de to første dekkan på,
med ei brøytestikke,
så æ klarte å grave dem fram,
og få dæm i kjellarn, før de blei borte i den evige snø!
Det va egentlig ikkje så verst,
førr det e mange ganga sommerdekkan ikkje engang blir vurdert tatt ut av kjellarn!

Det va en kar som va glad førr dettan,
det va han Røder, snyfræsarn og min symbiose fra forrige vinter!
Det va en godt trent,
og hissig liten rakker som stod å trippa utførr her i går kveld,
i den verste snøfokken æ har sedd på denna sida av sankthans!
Det e jo en måned sian han fauk tell fjells,
korr han har kosa sæ i snygrensa heilt tell nu!
Dær stod han ivrig og nappa i startsnora,
og va klar tell innsats!
Æ blei så glad førr å se han,
at æ klæmte han godt rundt utkastartoppen,
og sprang etter en godbit tell han,
det vil sei full tank…
Han nappa sæ kjapt i gang,
ga mæ en high five med utkastarsveiva,
og så va han i gang!
Så lenge det e sny å ta sæ av,
e æ trygg på han,
og etter han va ferdig med gårdsplassen,
va det rætt ut førr å ta sidegaten!
Har ikkje sett han sian,
men æ regne me han dukke opp så snart tanken e tom!
I følge værvarselet,
vil han Røder ha meir enn nok å styre med nån daga!
E vi ordentlig heldig,
har vi sekkert 1 meter sny før helga e omme!
Æ hate vinter!!
Sny kainn jo ikkje brukes tell mykkje ainna enn å stå på ski,
og det e åsså mykkje oppskrytt!
Når snyen og kulda kom såpass tili,
betyr det jo bære at æ har sju tell åtte måna framførr mæ,
i rein hatmodus,
så det e bære å stålsette sæ!!

fredag 19. oktober 2012

Post postludium scrotus scavankus...

Da vil æ bære si takk tell alle som har bidratt tell,
at den førr mæ allerede sønderknuste selvtilliten,
e blidd einnu lavare…
Det e ikkje grense førr korr arti det e å apes,
å huindse med mæ når æ har vært åpen og blottlagt sjela,
førr ikkje å sei heile kroppen…
I hvert fall de tell vanlig mæst mørklagte dela av den…
Etter halvainna timers sårpleie på morran,
i den grad det går an å kalle det førr pleie…
har æ skjønt ka øm og kjærlig omsorg e!
Samtidig e vel likvake meir rætte ordet å bruke…
eiller kanskje ikkje...
ettersom æ læs på Wikipedia at likvaken va førr å berge liket fra onde ånder…
Det må æ jo i høyeste grad sei det e førr seint å berge det fra!!
Det likstellet æ foretok på morran,
va meir en renselsesprosess førr å minnes de gode opplevelsan,
mens det reint fysisk va som å vaske en dårlig sydd kjøttrull,
skjønt æ veit ikkje om de lages så små,
og om det e mulig å få dem så stygt sydd…
Ja, det e såpass lite igjen av ”liket”,
at ved ei eventuelt minnestund,
hadde det nok passa best med salmen:
O salige stund uten like…

Så prøve mainn å snike sæ førrsekti inn på jobb,
i håp om at det i hvert fall en dag denne uka sku være stilt om et halvt avgnagd skrotum…
Men, nei!
Heile kontoret va gjort om tell et helsikes hundebur!
På tastaturet mett satt det et loddent vesen:



Det va gitter førr vinduan,
hundeseng uinner kortorpulten,
vannskål og matskål va på plass,
Ja, der va godterier i form av tyggebein og hundesnacks,
og et par hundeleka hadde fådd plassen tell kontorstolen min…
Kæm som sku tru at aille på jobb etter eget utsagn har så mykkje å gjøre…?
I løpet av dagen har det jo hagla med kommentara av type:
Veit du katti huinndagan e?
Blir du med på agility i ettermiddag?
Pynte dokker med huinnkjeks heime?
Nu på slutten av dagen har det meir gådd over i grovar humor, av type:
Ska du heim å ta kjærringa i doggystyle??
Gjør det nu i så fall ikkje i bakgården!
Ka slags pinne e det du da kjæm med?

Ringelyden på telefon min va plutselig hundebjeff,
og et brøkdels sekund stod hjertet heilt stille…
Æ kjente ilinge i ryggraden,
og det røkka kraftig i stingan…
Men etter åttogførti slag med et bailltre,
kainn æ love dokker at telefon e like stille…
på permanent basis!

Nu har jo æ i løpet av siste uka læst mæ kraftig opp på hundegalskap!
Og etter episoden med telefon,
som må kunne sies å være en periode med voldsom aggresiv oppførsel,
har æ allerede konstatert ett av symptoman…
Krampeanfall fikk æ jo av all jævelskapen som møtte mæ på jobb,
uro og angstanfall har æ hadd sian angrepet,
smerte og uro rundt bittstedet,
samt generell sykdomsfølelse træng æ vel ikkje å nevne at æ har og har hatt…
Vess æ e klar og orientert mellom anfallan,
ikkje utvikle koma og lammelsa i helga,
eiller daua uinner et av krampeanfallan,
e det en vess sjanse førr at at æ bære simulere og overspille,
og at æ kanskje e tellbake etter helga!

Ha ei rabiesfri helg alle sammen!