Fræsar i sommermodus!

Javel, så e d bære en maskin…

Men like førbainna, så oppføre han sæ som han e sjalu…

Å d på den simplaste hainnjagarn av en græsskleppar som finnes..

Klepte græsse her om dagen,

og nevnte væl et ord om korr fint han klepte d lille vi har av plæn på tomta…

Fræsarn va akkorat kommen fra sørvis,

og æ tænkte ikkje engong på at d kuinn vær nåkka bensin på tanken…

avtaln va at han sku vær tømt fram tell vinteren,

av gruinna dokker før har læst her…

D va i hvert fall tydelig her på morrakvestn at han ikkje va tømt…

han måtte næstn ha vært full…

Kom ut her i morrest, d va et sånn underlig drag i lufta…

Nåkka sa mæ at æ måtte sjekke bakgårdn…

Snakk om å få bakoversveis…

Dær sto han, me ei uskyldsrødme i lakken som ikkje va tell å ta feil av…

D som hadde vært en nætt liten græsskleppar, lå der som en haug metalspon…

Hadde d ikkje vært førr den gule lakkfarga på et par bita,

og d faktum at han idet æ kom bortell,

nærmast hikka ut et par ræsta av handtakan ut av skovlan…

hadde æ aldri gjetta d!

D va bære forspælle…

Der vi før har hatt en fin liten plænstubb,

Dær så d ut som en jordfræsar hadde gådd berserk…

Kommer så ruindt hjørne,

dær ho sviger har fådd sætt ner nån giftige prydbuske og blomster…

Æ trur giftplantan har fungert som reine narkotiske stimuli på han,

førr rætt ætter komposthaugen han hadde ætterlatt sæ,

dær korr vi har litt eple- og plommetrær,

og ei puskat lita bjørk korr sjura har reir (læs:hadde….)

så d ut som vi hadde fådd levert spon fra fire sagbruk…

Sjura hadde overlevd,

men ho satt som en nyribba papegøye på nabogjerdet,

stirra tomt fræmførr sæ, mens ho skreik sjettaur!!

På siste biten av plæn, hadde d tadd heilt av…

Han har fa.. mæ skovla sæ heilt ner tell gruinnvannsspeilet!!

Nu kainn æ einten ha brønn i hagen, eiller bassæng,

samtidig som æ kainn lei ut fræsarn tell grunnvannsboring!

Vess æ tørr!!

Førr æ rakk jo ikkje å rydde opp ætter jæveln…

Måtte jo på jobb…

Så nu har kjærringa ringt og sagt æ får kom å ta mæ av han…

Førr ho tørr ikkje å nærme sæ fræsarn!

Nu på formiddagen har han fuinne en finurlig måte å kople hjulan fri fra skovlan,

og kjøre dæm sepparat…

Kjærringa førrtæll at han ikkje bære har sjølstarta sæ…

Han driv å svir gummi i bakgården…

og mens han børne gummi så røyken lægg sæ tjukk,

så bruke han røykskyen som ly mens han lure sæ innpå nyklækte måsonga,

og trost som leite ætter makk i jordhauen han har ætterlatt sæ…

Bære på nån formiddagstima har ho prøvd å dække over ugjerningen me å pelle opp dun…

Så langt har ho tell tre dyne, sei ho...

Æ må vest heim å sjekke forhoillan…

Foranledningen...del 1 (gammelt nytt, skulle vært det første på bloggen)

God helvettes dag!!!

#%&?%¤¤#

Nu må han tykje ta den dærre hælvettes jævelen som e på radioen om morran,

og kvæse fram at Oslo hadde 16 grader og sol i går,

og at det ser ut til å bli det i dag åsså!!!

Sku han ikkje ha vorre rævkjørt over ei piggtrådspærring!!

Vår herre har gjedd aille utlendingan som e på vinterøvelse her i Harstad en truverdig vinterøvelse…

Nu har d snya og blåst i fleire daga,

snyfræsarn går på tomgang når æ e inne og hæspe i mæ mat,

og kjærringa har lovt ho skal mate mæ mens æ fræse i dag, så vi får kontinuitet i måkinga,

og fræsarn ikkje blir borte i snykovet.

Toalættbesøk får man ta sæ tid tell når d blir vår!!

Æ prøvde å ta bilde av d kvite hælvette å sende dokker,

men som dokker skjønne va alt bærre kvitt…

kan like godt sende dokker et kvitt ark, førr sånn ser d ut ute…

Trudde et øyeblikk her i morres at han va i ferd me å klarne opp,

men d va bære et kvileskjær fra vårherre mens han ga snykovet et oppkok uti fjorden,

og sendte han over oss igjæn!

Nei, dokker skal bære ha de hævettes varmegradern neri sør, vi e faen ikkje misunnelig….

Vess han fortsætt me d herre, kainn vi bytt ut bilan me rein og pulk før dagen e omme!

Vinterlig hilsen fra storkiosken i gamme 4 i Harstad!!

Måseplage...

Dæm sei han e utrydningstrua, Måsen…

D skjønne æ jæææv.. gått!

Han gjør jo ingenting ainna ejnn å plage, så d e ingen som vil ha han her!

D må vær den stuggaste fuggeln vårherre har skapt,

førr ikkje å snakk om d daumåle…

Åsså e han så full av tungmetalla, at han træng næstn ikkje å ruge på æggan…

di gløde jo næstn dær di ligg, å produsere omtrent egenvarme…

Å sånt spis folk…

D satt en sånn tykjepelk på pipa på take i natt,

og et øyeblekk va æ nær ve å hente hagla,

gå i kjellarn og skyt et skudd opp pipa, men æ besinna mæ…

D e mulig d e dejnn raske, harde ægglægginga som har sprængt høna tell måsen,

såpass at ho skit som en møkkaspreder…

I hvert fall ser biln min ut som den e klasebomba av en skvadron me måsa…

Hadde d vorre fæm flækka tell, så hadde heile biln vært dækt…

akkorat nu ser heile bilparken uttaførr jobb ut som guanofibia…

Nei, æ ska fang en av di måsejævlan,

åsså ska æ pella av han ei og ei fjær førr kvær skitflækk han har lagt på biln min,

å æ e bombesekker på at han kjæm tell å bli skyldi fjær!!!

Vess æ sku slit me å fange en,

så e alternativ to å kle av fræsarn,

fylle et par desiliter bensin på han, å så hiv nåkka matræsta i båkgården…

ufint og rått parti kanskje, men æ veit utfallet…

Får heiller ta ei kvit ei tell naboan, og sei at aill fjæra i bakgården e ætter vi resta dundynan…

Mygga e kommen i nord åsså,

Å d e nåkka av d mæst aggressive æ har sedd…

Årets modæll har ei vannvetti fart, men di har dårli manøvreringsevne, og mangla bremse..

Satt på verandaen og tok mæ ei roli pils, da æ ante fire – fæm støkka av sorten

De kom som nån tyske Stukas fra krigen, tell å me lyden likna…

De traff mæ i låre, og datt rætt i golve, stein dau…

Æ fikk ikkje myggstekk, men myggblåflækka…

Trudde d rægna i natt, men d va bære di selmordsmyggen som traff vinduet…

I morrest da æ kikka ut, satt en trost uinner me åpen kjæft, å bære samla ætter kvært som di datt…

Synes litt synd i fræsarn som bære står i bakgården,

Så æ fant en liten sommeraktivitet tell han..

Har nån kvadrat me kvit singel i bakgården, som va blitt litt skitten…

Han va ikkje tung å få i gang, da nei…

D tok bære en halvtime, og då hadde han rænsa ailt…

Æ hadde problema me å komme me nok tomkassa ætter kvært som han åt sæ fram…

Han sorterte tell å me… rein singel tell ei sia, og skitt og lort tell andre sia…

Dæken korr lakken glinsa da han va ferdig…

Æ e bære litt bekymra, førr nu e skjæret og skovlan så sylkvæssa av småstein…

På den ainner sia… nu kainn vi jo bruk han tell kompostkværn ræstn av sommeren!

Naturens sjelespa

Velkommen inn

Velkommen venn

naturens påfyllingsshow

direktesendt 3D

inkludert næring

direkte til sjelen

helt gratis

åpen for alle

sending hele døgnet

valgfri plass i åpen storsal

Skogen og fjellets aroma vekker sansene

Byens vinkler, harde flater, smakløse fargeløshet

renner sakte ut av sekken

Fuglekvitter loser trafikkstøyen tilbake langs stien

Bekkens klukkende latter inviterer

inn i naturens fortellerstund

Storfurua tilbyr sin krumbøyde rotlenestol

Lukten av grønt, smaken av skog

lyden av fjellets rolige hjerteslag

sekken som fylles med velbehag

Sommer, grill og fjøslokt...

Så va d på han igjæn!

Sommer heile døgne…

Ja ikkje at æ klaga, men maijnn e jo reidd førr overdosa!

Når ho først kom sæ opp sola, så vil ho jo f… ikkje ner igjæn…

Når kveiln kjæm, e ho som en trassig unge..

Oppe me et vannvettig aktivitetsnivå,

og når ho eindeli går ner bak et lætt skyteppe,

først ruint midnatt, så sprætt ho opp igjæn ætter en haltime!

Sku tru ho går på stærke saker…

Så sett maijnn ute i sola å kose sæ,

Lokta av grillmat får kjæftn tell å vassflyt såpass

at dobbel siklesmekk e standardutstyr tell grilldræssn…

Då har altså alle tykjepelka  av nån tellskuddssnyltera

som har meir enn en halvdressert huind og to lamm,

syk som dæm e, samla skiten tell husdyran i en heil hælvettes vinter,

førr så å lægg mainnskiten tell kokings på aille jordan ruint byen…

mett i bæste grilltida!

Sikle og grillsmaken va blåst på ett mikrosekund

då stanka traff som en proffbokser mett i polar sexus..

Auan vranga sæ såpass attover at vess d ha vorre åpning førr dæm bak åsså,

så hadde æ pinade sedd mett eia rævholl…

At lukta av indrefileten på grilln, og lukta av gørre på jordet kjæm fra samme dyre,

vil æ helst ikkje tænk på!

Greitt nok at de hærre såkalte småbøndern får lov å la biffan mine bli stor og mør

inni en skinnpose på fire bein,

men i 2012 e vi nu kommen såpass langt at et lite vainnklosætt

kuinn de nu ha ordna tell dyran…

de e jo såpass oversubsidiert, at litt luksus må de kuinn ha i sjåen…

Vess æ ser en einaste av di dærre uilldottan i byen,

så lei æ han rætt inn i bakgården, og tar trækket av snyfræsarn…

Bære han ser ei aning av kvitt, så har han jo sjølstarta sæ før æ får sagt A…

Trur ikkje d sku ha gådd mange minutt før dyre ha vorre båda slakta,

blodtappa og flådd…

Æ formelig ser han førr me der han står å glinse,

mens han tørka blodet og polere lakken sin me di siste uilldottan…

Skrotten sku æ ha spronge rætt på en gjærstaur og hevve på grillen…

Heilstekt lam e jo en nytelse!

Hardt liv

Han var krass, spilte bass, alltid glad i et glass.
som en sportsbil med turbo, ga bestandig full gass.
Huden blass, full av trass, på en sliten madrass,
vet vårherre signerte hans sistereispass!

Han er matt, smilet platt, og av tanken besatt,
alt han ikke får gjort før den evige natt!
Bak et ratt, har han hatt, læringskurve så bratt,
kan det brukes der oppe når sjela har dratt?

Livet ditt, favnet vidt, du har hatt det så fritt,
skulle mer til familie og venner ha gitt!
Ta en titt, mye skitt, ja din kropp må ha slitt,
den får hvile, for nå er du borte om litt!

Min moral, er banal, bruk den gjerne som mal,
som en veileder kun, ellers blir du helt gal.
Gjerne tal, i en sal, men vær klar som opal,
med et liv på full gass, blir din helse fatal!

Halvtimes vår...

Våren i nord e voldsom og intens, 
og nån ganga, som i år,

går vi næstn rætt fra vinter, 
har vår i en halvtime, åsså e d sommer…

Gikk å la mæ tell snøbyger i går, 
og rægna me samme skitn i dag morres…

Drog fra gardinan, og fikk næstn baillesjokk!!

Måtte slå på radioen førr å hør om d hadde vært en ny kjernekraftsmeill i russlaind…

D hadde d ikkje…
men d så sånn ut!

Ailt va gult, 
og da snakke vi sånn 10 cm me gult, 
som æ først trudde va snø!!

Snø med førtitusen bækkerella i …

Men d va pollen!!

Når æ byjnte å se mæ ruindt, 
så d ut som ei atombomba,

fylt me gulmaling hadde gådd av over byen…

Aille trean lå flat, 
som om di va smeist i bakken av ei kjæmpehaind..

Æ blei ståanes heilt mållaus å bainnes…

Plutselig så æ at skogen, 
ved hjælp av greinan, byjnte å karre sæ opp i kneståanes,

og førrsekti røiste sæ opp, 
og i løpe av en halvtime va de både opprøist og heilt grønn!

Æ skjønne jo nu at vårherres luremusvår, 
og næstnutløsning ainna kvær dag,

e nok tell fuill knockout når utløsninga først kjæm…

ikkje mange mainnfolk som har vanskelig me å fatte dejnn..

Trudde først at isbreen på plæn va borte,

men så skjønte æ at græsse hadde vokse rætt igjønna isen,

og næstn va klar tell å slås!

Meitemakken stod med småstein i kjæftn å pekka d siste som va igjæn av is…

Måsen hoildt et hælsikes liv i natt, 
men æ så di ikkje når æ stod opp…

Ætter kvært så æ di på fjorden, 
di lå å kjøla sæ ner…

E jo ikkje rart…

De har jo hatt sæ i heile natt, 
og lagt fire ægg på ti minutt…

Må jo vær meir enn ei sprængt foring der i gården!

Haren på kontoret mett va førrsvuinne i dag…

Va bære et holl i vindue, 
og et par blodspor i glassåran,

men bjørneskinnshua mi va borte…

Stakkarn tok dejnn vel me som ytterjakke i tellfelle været sku slå om igjen…

Vess æ tell høstns jakttur ser nåkka som likna grizlyhara,

må d jo vær ætterkommera av dejnn karn!

Sorry tell dokker som sto opp seint,

Våren har vært!

Men gled dokker, førr nu bli d sommer!!

Mopedistn å joggarn...

Æ hadde en gong en knaill rø moped, en Honda Variomatic, og en dærtell høranes knaill rø halvhjælm. (Variomaticen e flott, du slæpp å gir, og deinnan va blodtrimma!!)

Dejnn va belli i drift, ætter tre ukers kjøring tell og fra jobb, måtte æ fyjlle tanken, som romma heile 2,5 liter bænsin. Dejnn va så gjærri på bænsin at det va nok å røys mopedn opp på bakhjulet når tanken nærma sæ tom, hoill dejnn sånn i 10 – 20 sekunda, så va det kommen nok bænsin i førrgassern tell at æ kuinne kjør nån huinner meter.

En dag æ for på jobb, va æ kommet halvveis, og akkorat på toppen av dejnn siste bakken før arbeidsplassen min, då mopedn harka litt. Æ skjønte at tanken nærma sæ tom, men nu va det bære å ruille neoverbakke, så fikk æ tænk på bænsin når æ sku heim.

Parkert mopedn uttaførr  jobb, og tænkte ikkje meir over bænsinprobleme før æ va færdi på jobb.

Då æ hadde ikledd mæ min grønne, gamle og sletne jakke, brune skjinnhanska og dejnn flotte røe halvhjælmen, gjikk æ ut førr å kjør heim. Mopedn starta  ikkje me en gong, og då kom æ på at dejnn harka på tur tell jobb. Då va det bære å røys mopedn opp på bakhjulet, mens æ satt overskrævs på sæte  i en flott ”steilepositur”. Ætter 20 sekunda satte æ dejnn ner, og då starta dejnn me en gong.

Kjørte ut fra jobb, og ætter 50 meter passert æ en jogger i topp modærne træningsutstyr, me painnebainn og stilie Nike-sko. Han hoildt go fart og stirra målbevisst rætt fram idet æ passert han. Ætter væl 150 meter daua motorn hæn, og æ mått sveng ut i veikaintn.

Dær va det bære å gjænta øvelsn me å få mopedn opp på bakhjulet, sånn at førrgassern fikk litt bænsin. Mens æ sto og halvveis satt over sæte mens æ løfta mopedn sånn at vi sto dær i en steilanes positur, passert joggern mæ, fortsatt målbevisst stirranes rætt fram. Æ rakk og tænk at det i gruinn va nån stilie sko han hadde.

Ætter 20 sekunda satt æ mopedn ner me bægge hjulan, og starta opp igjæn.

Ætter ca. 50 meter passert æ joggeren, som stadi  va like ivri, og æ fikk dejnn opp i 40 km/t, nåkka æ va vældi førrnøydd me.  Ætter om lag 400 meter døua motorn nok en gong, og æ måtte sveng ut tell sies og stopp. Nok en gong va det prosedyre ”steile ståanes”, og det stod æ i da joggeren passert mæ igjænn. Deinnan gongen meinte æ å sjå at han ikkje så bære rætt fram, men at han skula litt tell sies. Painnebainne hannes mætcha førræstn skoen, huska æ at æ tænkte.

Ikkje længe ætter at joggern hadde passert, va æ nok en gong i farta. Passert joggern nok en gong, men æ så mæ ikkje tell sies. Det gjikk vel ruinnt 400 nye meter før det atter en gong va stopp. Då æ nu sto der i min ætter kvært så vante positur, passert joggern mæ einda en gong, og nu meinte æ å se at han slakka litt på tempoe, og æ ante et lett hånli flir i tryne som va veindt halvveis mot mæ.

Han va nok kommen 100 meter bortover veien før æ nok en gong hadde fådd såpass bænsin fram tell førrgassern at æ fikk start igjænn.

”Håpa det e siste gong æ må passer han!”, huska æ at æ tænkt, idet konturan av joggern førrsvainn i mett vænstre siesyn.

Om lag 250 meter før æ va heime, lå det en bænsinstasjon, men æ meint at æ sku komm mæ heim på dejnn siste ”steilarn”.

Men akk, sånn blei det ikkje.

Fæmti meter ætter bænsinstasjonen va det nok en stopp. Idet æ sku tell å ”steile”, ser æ i speile at joggern kjæm opp bakken like bak mæ.

Æ tenkt først at æ sku snu mæ bort fra joggern idet han passert, men så sa æ tell mæ sjøl: ”Ka farsken, æ e nu vel ikkje flau, d e jo sånn æ kjør moped!”

Så da joggern kom opp på vænstre sie av mæ, og nu jogga han verkeli sakte, og det va et nærmast måpanes blekk han hadde i tryne som nu va heilt veindt mot mæ, kuinne æ ikkje anna einn nikke med haue og smil en hælsn tell han. Vi hadde jo troffe kværainner så mange gonga i løpe av de siste minuttan at æ byjnte å se på han som en gammel kjenning!

Ætter mi siste ”steiling”, klart æ å kjør de siste 200 metern heim uten fleire stopp.

Vel heime flirte æ gått førr mæ sjøl ide æ fyjlte 2,5 liter bænsin på tanken og og dærme fyjlte dejnn.