torsdag 13. desember 2012

Sexpress fra sjefen, eller....

Advarsel:
Denne teksten inneholder beskrivelser,
eller i hvert fall hentydninger til opplevelser og bevegelser,
som mest sannsynlig er under den moralske lavalder!
Enhver som leser videre,
gjør det på eget ansvar,
og undertegnede har valgt å ta fullstendig avstand fra om dette
krenker bluferdigheten til almuen eller kan forfølges strafferettslig!
Enhver likhet med levende personer,
i teksten nevnt som kjærringa, sjefen eller undertegnede i egenperson,
er tilfeldig, teksten er ren fiksjon,
og et utslag av overskuddsfantasi!

Jau, va det ikkje faen!!
Hadde tadd ei ekstra vakt på grunn av gammel vaktplan,
og skjønte at æ va nødt tell å ta den vakta som nu egentlig va mi,
enda æ hadde gått vakta æ trudde æ sku ha i går…!
Klaga mi nød tell sjæfen,
og han va ikkje likar enn at han sa at han sku ta vakta sjøl…
Ikkje nok med det,
min kjære svenske sjæf sendte mæ en mail der det sto:
”Krya dej hem nu, och kosa med din fru!”
Nu e æ vant tell å gjøre som æ blir beordra tell,
om det e i heimen eller på jobb,
og her va æ altså beordra tell æ fære heim å flyge kjærringa…
sånn som æ tolka det…
Gjøger i kroppen, og ikkje lite spent,
kom æ tidliar heim enn førrrventa,
og vesste ikkje heilt korsn æ sku angrip saken,
ettersom æ ikkje va sekker på kæm som rangerte øverst,
sjæfen eller kjærringa,
og om æ sku driste mæ tell en frækkis,
og bære sei at det va ordre fra høgaste hold…
Så æ fauk heim,
og inntok ei nåkka uvant stilling,
en sånn tøff i trynet-matcho-jævel
der æ sku prøv å framfør ordren…
Nåkka æ overhodet ikkje fræmførte særlig truverdig!!

Uanhengig av framføringa og resultatet,
leve nu han der nede sett eia liv,
og han e alltid positiv,
og va meir enn klar tell tjeneste,
uansett  kem som hadde gitt ordren…
Så der stod æ fræmførr kjærringa og stotra,
med en bendar som trua med å spræng sømman i dongerien,
og æ ska ikkje lyg og sei at æ følt mæ særlig høg i hatten…
Vess æ ikkje hadde kontroll på mæ sjøl,
hadde æ nu i hvert fall ikkje kontroll på han neri dongerien…
”Ka i helvetta!”, sei ho
”Har du stokke ifra jobb så tidlig,
åsså vekke du mæ mett i avslappinga??!!”

Det va nåkka truanes i måten ho sa det på,
tøff-i-trynet-matchoen hadde allerede førrlatt mæ,
og va på sprang langt uttaførr hagegjerdet…
æ følte mæ avkledd og sjetten der æ sto heilt aleina med mæ sjøl,
eiller rættar sagt der vi begge sto…
Førr han stod fortsatt som en idiot der nede,
og ante vest ikkje at det nærmaste han va tilfredsstillelse,
va en skinnbanjo i dusjen…
vess æ ikkje blei nødt å slå han i skolten så han svimte av …
”Tjaaa”, sa æ førrsektig…
”Du skjønne det at sjæfen synes æ har stått sånn på,
at æ bære sku fær heim og gje kjærringa en god tilfredsstillelse…”
”Sa sjæfen din verkelig det???” Sa ho, lett førrtørna.
”Jaaaa, det va i hvert fall sånn æ tolka det han sa…
og du har jo klaga sånn på at det har vært så kaldt,
så æ tenkte æ sku fær heim å varme dæ,
og gje dæ varmekabel tell du bære strålte…”
Ho heiv haue attover,
og satte i en gapskratt,
og klarte så vidt å lire av sæ:
”Ja, da må du pinadø komme med meir enn den ledningsstompen du bydde mæ sist,
Den va verken egna tell varme eller på langt nær tilfredsstillelse…
Eiller har han sjæfen din beordra tæ tell å finn fræm bedre egna redskap åsså!!??”
Æ va i ferd med å ønske mæ tellbake tell jobb,
og førrbainte egentlig sjæfen som hadde satt mæ inn i et sexpress æ ikkje klarte å levere…
eller i hvert ikkje trudde æ kuinne levere…

Der e som nevnt,  dela av kroppen som syntes å leve sett eia liv,
og den delen meinte at den lovede leveransen ikkje va nåkka problem!
”Det e vesst andre som e meir handlekraftig enn eiarn sjøl!”,
sa ho sjøla resolutt, og drog ner boksa på en straks…
ho hadde nok observert ett og ainna…
Ho hadde ikkje meir enn rørt så vidt på grunnsteinan ,
så va leveransen gjort…
Peisen som kneiste på grunnsteinan ,
ramla i hop som en sekk,
og nu va vi to som va heilt tom i skolten…
”Æ håpa du ikkje blei trekt i lønn, eiller får minustima førr dettan,
Førr det va det ikkje verdt!” sa ho tørt.

Nu sett æ i det stille på jobb, og lure på om æ kainn ta kontakt med fagføreninga,
og sei at sjæfen har utsatt mæ førr et utilbørlig sexpress????

tirsdag 11. desember 2012

Julehandel og mer til...

Nå er det snart jul igjen,
mørketida har lagt sitt tunge slør over oss,
og de som tungsinnet ikke har tatt fullstendig,
prøver å holde seg selv oppe ved hysterisk juleshopping!
Men det er jo et selvbedrag som kommer til gjøre vondt
langt inn i bankkontoen til uti februar en gang…
Var innom en sånn hysterisk butikk på søndag (!!??)
Det var et utenomjordisk drag i lufta allerede på parkeringsplassen,
og det øyeblikket jeg var kommet innomhus,
ble jeg tvunget til  følge strømmen,
for skulle jeg prøve meg på komme ut igjen,
ville jeg bli overkjørt av den gale horden!!
Fikk summet meg såpass at jeg tenkte:
det måtte være et eller annet supert tilbud som trekker folket til seg!!
Begynte å speide til side,
i den grad man klarer å se gjennom folk,
såpass fullt var det,
for å finne supertilbudet!
Skimtet fire paller med lutefisk til skampris for kiloet,
eller restene av det som hadde vært lutefisk,
men før jeg fikk bestemt meg om jeg skulle få med meg av røverkjøpet,
ble jeg kastet videre i handlestormen!
Mens jeg konkluderte at det ikke kunne være dette
den stormende horden var kommet for å rive med seg…
kastet bølgen meg helt bort til et berg av mel…
Jeg trodde et øyeblikk at jeg skulle drukne,
eller bli kvalt av en seks tonn melsky,
men horden hadde på et brøkdels sekund fått alle melpakkene i vognene sine,
før pallene ble knust!
Jeg spant fortvilt rundt på frontbølgen,
og ikke fikk tak i noe…
Jeg sneia så vidt en glassdisk med pålegg,
og fra bølgen jeg red på,
stakk tusen hender ut og fjernet alt med rød tilbudslapp,
og det som lå i umiddelbar nærhet…
Det var fascinerende å observere hvor raskt det som hadde vært en bugnende butikk,
med smekkfulle paller,
bare ble omgjort til  tompaller og papir der det duvet i dønningene etter bølgen,
Betjeningne gjorde sitt beste for å fylle på,
men stadig nye paller veltet rett ned i vognene dønningen brakte med seg!
På et kvarter hadde bølgen feid meg gjennom hele butikken,
og jeg hadde ikke sett en eneste ting som kunne gjøre dette verdt galskapen…
Jula er altså som et virus,
folk blir dilerisk og bare må handle,
De bryr seg ikke om hva,
bare de får kjøpt mer og billigere enn naboen…
I grell kontrast til det vi ser om sommeren,
da alle skal kjøpe mer ,
men større og dyrere enn naboen!!


Så er det meldt snø her,
og det blir sikkert snøstorm,
for det har jeg vel fortjent,
akkurat som permafrosten,
helevettesmørket,
skjærsilden og jeg veit ikke hva!
Snart kommer han han rødkledte artikaren med lua på snei,
med reinsdyr og pulk (!!!!)
Han er ikke mye up-to-date,
og sånn som han beinflyr,
og knapt er nede på bakken,
tror jeg både han og dyra går på stoffer han ikke akkurat blir tatt lett på av politiet,
hvis han skulle bli stoppa på en motorvei i den farta han opererer i…
Men det er vel med han som politikerne,
kommer seg fri fra det meste…
Ser ikke bort fra at det med stor sannsynlighet er litt maktmisbruk,
også i nisseverkstedet,
så hvis det ikke skulle vise seg at han har hatt ett lengre seksuelt forhold
til ei av hjelperne på nisseverkstedet…
venter jeg bare på at VG skal slå opp noe om det….
Til sitt forsvar sier han sikkert bare at jeg er uskyldig,
det er bare å se så sidpunga jeg er, som bare kommer en gang i året..!!

Ho, ho, ho God Jul, eller hva det nå er de sier i nissekretser!!

onsdag 5. desember 2012

Nå er det jul igjen

Skriket bærer gjennom rommet i et ansikt som er rødt
For en fryd i dette livet, lite barn så nylig født
Tårer renner over kinnet, livet kjennes bare søtt
Dette underet i livet vil med kjærlighet bli møtt.

Oppå himmelen henger månen
Litt på skakke, lett i ne
Den kan bare observere
Verken gråte eller le

12 år etter, under dyna, i et rom som er helt mørkt
Helt alene, i sin redsel, av de stemmer han har hørt
Det er over, vi skal skilles, hadde faren sagt helt tørt
Barnets bauta knust til smuler, av en ukjents ville flørt

Oppå himmelen henger månen
Litt på skakke, lett i ne
Den kan bare observere
Verken gråte eller le

Det er jul, og det er høytid, allting burde være gøy
En fortvilet mamma gråter, hennes sønn på rusen høy
Som et aspeløv i vinden, sover ut i slitent tøy
Mens hun tenker i sitt indre, skulle fortsatt vært en møy

Bakom skyen henger månen
Kanskje fortsatt lett i ne
Den har kanskje brutt helt sammen
Og får hikste lett i fred


Julen er ikke bare fryd og gammen,
noen sliter med skyld eller skammen,
noen er  hekta på dop eller drammen
ikke bare se bort og si amen!
Ha en God Jul, og ta vare på hverandre!