torsdag 23. mai 2013

En smugler legger opp...

Æ e steikanes dårlig på førstegangserfaringe,
så nu har æ tænkt og vurdert
på korsn æ kainn komme mæ førrbi ubehageligheta i alt nytt æ prøve,
førr di har det vorre mange av!
Det e lætt førr ainner å sei at det e bære å la vær å gjør ænkelte teng,
men førr en som e kronisk nysgjærrig,
e det farsken ikkje så lætt!!

Bære førr å gje dokker et inntrøkk av ka æ prata om,
så kainn æ jo førtæll om den gongen vi sku prøv oss som vinsmuglera…
Æ og kjærringa fikk et strålanes telbud fra et vennepar
om å sove over på hytta hos dæm nær svenskegrænsa.
Så kuinne vi jo bestille nåkka vin og få levert i Abisko,
som vi kunne kjøre over å handle,
og vess vi hadde litt førr mykkje,
så kuinne jo en av oss gå ”smuglerruta” på ski fra hotellet oppmed grensa,
og over tell parkeringsplassen på norsk side,
korr den andre kuinne plukke opp ”smuglarn”!

Som tenkt, så gjort,
og vi bestæmte oss førr at dettan va ikkje vits å gjøre,
vess vi ikkje snakka om litt større mængda enn Tollkvota!
Æ blei den eine som sku vær smuglar,
og kjærringa sku vær den andre,
som plukke mæ opp på parkeringsplassen…
Steike førr en genial plan!!
Ti trelitera, pluss ei heil Gin på toppen synes æ va passanes vækt å frakte i sækken,
og glad og lykkelig traska æ i vei fra hotællet på svensk side,
mens æ tenkte på all den bellige gode vinen vi sku kos oss med tell påske…
Det va ei sein påske,
snyen va halvråtten,
så æ sveitta grisunga de få kilometeren tell bilen!
Tre ganga uinnerveis datt æ rætt igjønna snyen,
og med børa på ryggen,
lå æ som ei skillpadde på rygg og bala!
Sækken måtte løsnes,
og da sakk æ tell livet i råttsnyen…
Siste gangen hoilt æ næsten på å gje opp,
grave mæ ei hula og bli dær tell våren…
æ hadde jo væske nok tell å overlev længe!!
Æ kom mæ omsider tell bilen,
mens bainnskapen sila om kapp med sveitten!
Kjærringa va en smule nærvøs,
førr ho hadde hørt at tolleran kuinne følge ætter folk de hadde mistanke tell!
Æ tok over kjøringa,
og mens bainnskapen sakte slutta å reinn,
blei æ djævelsk førrnøyd med opplægget!
Det triumferanes glise,
sku æ snart bli nødt å kle av mæ!
Næsten igjønna Bjerkvik,
fortsatt i femtisonen,
med god medvind og heimlængsel,
stri førpåsketrafikk,
så æ plutselig en idiot som nærmast sprang ut i veien på ainner sia,
og peika på mæ me en pinne!!
Førr en fjott!! sku æ tell å sei,
då æ så over skuldran tell fyren,
og så en uniformert bil med blålys bak han…
Svarte breinte negerbai…
Det e politiet!!
Æ blenka mæ ut,
og venta på ei lomme i trafikken,
før æ fikk rygga mæ bak tell fyren…
Sveiva ner vinduet,
mens æ læs POLITI med feit skrift på brøstet tell fjotten…
Æ beklaga, sei karen,
men æ har målt dæ med laseren,
og det blei litt vanskelig å stoppe dæ i all trafikken…
Men du har altså kjørt i åttogfæmti i femtisonen,
og vi må da skriv ut et fårelægg,
vess du ikkje heiller vil bli anmeldt!
I løpet av nån sekund,
va altså heile blodslitet mett oppmed grænsa bortkasta…
Det æ lurte staten førr i skatta og avgifte oppi råttsnyen,
det stod han og tok igjæn i rikt monn i Bjerkvik!
Æ kuinn ha skrekke sjettaur!!
Mens kjærringa fikk fuill opplæring i laserbruk av fjotten,
livredd som ho va førr at de sku oppdage smuglarvin,
hadde æ skriftestuind i bilen tell UP-sjæfen i Nordland…
Det vil sei at det va nu han som skreiv…
Så da va æ plutselig eiar av ei fartsbot,
og sværga at min karriere som smuglar va over,
omtrent før den va begynt!
Den påska hadde vi stille bønn og andakt førr kvær slurk vin vi tok,
men æ tok ikkje akkorat UP-sjæfen med i mine bønner!!

Æ kjæm telbake med liknanes førstegangstragedia,
Ikkje minst ei æ nettopp fikk av en kompis, som vise at det e mange av oss som har det sånn…
Kanskje vi sku danne ei egen førening førr misslykka førstegangserfaringe…
Kainn jo bli mange artie historie av det!!

onsdag 8. mai 2013

Avliving av Hermods riddere!

Æ hadde egentlig sværga at æ aldri sku førtæll dejnna historia,
førr det e så helsikes pinibelt,
og i vært faill ikkje nåkka man snakka høgt om!
Æ har hadd mi helvettesuke,
og sjøl om æ va tøff i tryne nån tima ætter inngrepet,
e ræsten av den uka nåkka æ ikkje unne min værste fiende!
Æ snakka om ei plage mange får opplev,
og som finnes i størrelsa fra små erteaktige kula,
tell klasa, i størrelsa du sjelden finn i velassorterte fruktdiska!

Æ ska ikkje gå i detalja her,
men han doktor dyregod hadde nu konstatert at æ va eier av
ikkje mindre enn tre av sorten,
og at de lå såpass plagsomt tell ruindt kaviarstjærna,
at operasjon va det bæste førr mæ!
Tell dokker som har lite erfaring med læga,
har æ bære en beskjed:
Vess en sånn kar sei at nåkka e tell dett bæste,
kainn du vær rimelig sekker på at du ikkje e enig ætter at behandlinga e utført!!

Den første kaldsvetten kom da æ blei plassert i nåkka som likna mistenkelig på en gynekologstol…
det va i hvert faill ikkje ei vanlig operasjonssæng æ blei plassert i!
Dæven korr liten æ følte mæ,
dær æ lå med ræva bar,
skrotum og junior i skummel nærheit av et område dær folk æ aldri før har hilst på ,
sku driv nærkamp med skarpe våpen så blodet rant!
Det blei jo ikkje likar,
når ho som styrte anestesien,
va et yndig vakkert væsen,
med dypvannsblåe aua du lætt kuinne dykke inn i…
Hadde det ikkje vært førr at æ isteden dykka langt ned i den djupe sprekka
mellom de to klatrebergan som hoilt på å sprænge den alt førr små kjortelen ho hadde på!!
I ei ainna sætting, ville ho sekkert  ha blidd så førrbainna over glaninga mi,
at ho sekkert ikkje hadde trengt anestesi førr å slå mæ i svime!
Nu fikk ho heldigvis satt nåkka beroliganes,
før han junior hadde reist sæ skikkelig og yppa tell bråk,
og godt va det, førr plutselig va rommet fullt av folk,
i hvert fall fem tell ti støkka!
Æ håpa det e siste gang i livet æ må ligg med skinka utbrætta,
mens halve sykehuset studere uinnerlivet mett,
og han junior ligg som en en vettskræmt poilloter i buskkaset over bakskaret
og e redd det e han de skal avlive!

Før æ vesste ordet av det, va æ våken og ferdig operert!
Kirurgen sa at alt va gådd som planlagt,
det va bære dagkirurgi,
så æ kuinn rusle heim og ta livet med ro!
Han førrtælte åsså at det ikkje va sydd der bak,
men at det va heilt normalt,
og ville gro ætter kvært…
Æ kainn vell ikkje akkorat sei at æ tok inn over mæ
akkorat da ka det han sa betydde…
Men det sku æ snart få erfare…
Helvettesuka va begynt…
æ hadde bære ikkje kjønt det enda!
Kirurgen sa at æ kuinne ete heilt normalt fra æ kom heim…
men han nevnte ikkje begrensninge,
og at æ burde forberede mæ på at det sku ut igjæn…
Fy fa.. førr en peislæst!!

Vel heime hadde kjærringa laga verdens bæste heimlaga pizza,
og ætter å ha fasta sian dagen før, skjønne dokker vel tegninga…
Æ åt en duvelig porsjon,
ja æ ser faktisk ikkje bort fra at det va fleire porsjona,
og ramla ner i en stol!

Ætter et par tima kjente æ naturen kalle,
og tuska inn på lillerommet og satte mæ på ramma…
Nu starta kaillsvetten igjen,
og panikken kneip mæ fastar på ramma…
Nu kom æ plutselig på det med de åpne såran,
og at æ hadde inntatt nok pizza tell et puttelag i fotball…
Det va jo ikkje akkorat mulig å reversere inntaket på det tidspunktet,
og æ skjønte at Idiot hadde fløtta sæ fra
mellomnavnet mett, tell fornavn og det einaste navnet mett!!

Æ satte i et primalskrik,
så infernalsk og jævlig at to av naboan fløtta dagen ætter på,
og ho svigermor i uinneretasjen blei så skræmt at teinnern
hoppa ut av kjæften,
tok med sæ tannglasset og gjømte sæ uinner sænga…
ho leita i fleire tima ætter det!

Æ svimte av fjorten ganga før æ va ferdig,
og ræsten av uka gikk æ på suppe og vann…

Så godtfolk,
stol aldri på en mann i frakk som sei at han veit dett eia bæste!!