lørdag 1. mars 2014

Nye betraktninger, fortsatt på reise!!

Har vel nevnt det tidliar,
at vi driv å farte rundt jorda,
æ og kjærringa!
Og halvveis rundt e det nåkka som gnæg mæ...
Æ e jo teldels godt oppdradd,
og like når folk e hyggelig,
smile, hilse, sei ka dæm heite,
og korr-gammel-heite-dokker-ifra!!
Sånn ønske æ jo sjøl å være,
sånn heilt ækte fra hjærte!
Men uinnerveis,
så har æ gang på gang opplevd,
at de hær hyggelige folkan,
sekkert innerst inne e opprekti hyggelig,
men de har en agenda me å kontakt mæ...
De har nåkka de ska sæll mæ!!
Æ sku ikkje ha sagt så mykkje vess det va
tækniske duppeditta, mobilapps, turutstyr,
eiller feskeutstyr, som alt e teng æ har veldig
interæsse førr, og verkelig træng!!
Men aille dissan tingan har æ tellgode å bli tellbydd!!
Ka e det så de vil mæ??
Jo, det vise sæ at de vil ha mæ inn,
førr å se på, og helst kjøpe,
et instrument på tre meter,
med et navn som minne styggelig om
et kjønnsorgan!!
Jada, kompis, det va en av gruinnan tell
at vi reiste hit ned,
og æ gler mæ tell å betale dæ skjorta førr
nåkka æ kjæm tell å gjøm bort
i skapet når vi kjæm heim,
ætter at æ har betalt ei halv månedslønn
førr å få henta den spesialsendte pakken,
ett halvt år ætter vi e kommet heim,
og æ hadde glømt heile skiten!!
Eller så e det en som ska ha mæ inn
førr å smak på en drikk de har kokt på
innvollan tell en gris å fæm geite,
som de har tellsatt sukker og gjær,
som i tællægg e smakssatt
me halvtygde råtne plomma,
som han gladelig førrtæll heile
slækta har bidratt med!!!
Det e her dettan nåkka gnæg mæ!!!
Når æ i inngrodd høflighet gjør dettan!!
Svælg gugga, og kjempa så innbitt mot kvalmen,
at æ kjøp en trebit, forma som en skolt,
som vesstnok ska holde onde ånde borte fra mæ?
samtidig som det omtrent vil gje mæ evig potens!!
Sjøl om æ innerst inne veit at den trebiten,
tell gullpris, kjæm tell å gå rætt inn i ovnen som tennved,
ved første antydning tell frost ætter heimkomst!!
Dettan gnæget i mæ,
har nu gjort det sånn at æ alltid har på mæ solbrilla,
ser ned, og ved kontaktførrsøk, laga æ rare lyda,
og agere døvstum!!
Vess æ glippe...
kjæm æ tell å sei æ e svensk,
gnien som faen, og jag inte fattar hur som helst!!
Nei, planen e, at resten av turen,
ska vi leie bil me sota vindu,
æ e sjåfør,
og kjærringa ska få gjør aill handling,
iført kjole og smurt inn me svart skosverte,
sånn at ingen spørr,
og vi slæpp å vær uhøflig!!
Kjærringa veit ikkje rekti alle detaljan i mine plana...

Har jo åsså opplevd skrækkelie opplevelsa her nere,
og trauman kjæm nok tell å sett længe i!!
Hadde akkurat vært på badet,
korr ei skrækkslagen kjærring sku ha mæ tell
å fjerne to gekkoa som satt oppi taket!
Æ kjæm aldri tell å røre en sånn jævel,
med mindre han e dau,
og sjøl da e det høyst usekkert!!
Hehehe, sa æ tørt tell ho,
de e heilt ufarlig, og fær snart ut vinduet som står åpent!
(Æ unnlot å sei at det vinduet ska aldri opp igjen ætter
at dyran e ute, og vi fortsatt bor her, om det så blir så varmt at
vi bægge må væksle på å sett tell avkjøling i kjøleskapet!!)

Kjæm så opp i kjøkkenavdelinga i leiligheta vårres...
Æ sku vær grillsjæf, inne...
og steike nåkka Hallumost tell kvelds!
Steikepainna stod på komfyren fra morrafrokosten,
og i det samme æ tok tak i steikepainna...
Slapp æ ho!!
Det satt et innsektsbeist med lange følehorn dær...
mett i steikepainna...
Brun, stygg og jævlig!!!
Kjærringa skvatt minst like mykkje,
og ba mæ sporenstreks om å få det dyret ut!!
Æ tok et nytt, ikkje særlig handfast grep i painna,
men då sprang dyret ut av painna og på bænken...
painna va ikkje i grepet mett længer!!
Æ prøvde å verke mandig,
og som en handlingens mainn,
sjøl om æ har steikanes lite erfaring med farlige ville dyr...
og innsektsbeist!
Æ greip tak i ei full, eiller va ho nu det..., vinflaske,
og prøvde å slå beistet i haue
men det va så raskt...
(Så æ at det faktisk glefsa ætter mæ?????!!!)
Dejnn næste handlinga sa æ tell frua va planlagt...
men det va ei panikkhandling!!
Beistet hadde slådd ut vængan,
og æ anså at fluktrætninga bar rætt imot auan mine!
På tre tidels sekund, hadde æ banka
ei omtrent pærmanænt ruinn steikepainna flat igjæn...
Mot skolten tell beistet...
som fortsatt kravla ruindt på bordet...
Æ tar det på et tefat,
og hiv det ut, sa æ...
Før æ i næste øyeblekk kom på at et tefat
slættes ikkje e 1,5 meter i diameter,
og at beistet kjapt kuinne nå mæ...
Nei, det blei riskokarboillen med lokk...
Og på to straksa hadde æ fanga det halvdaue vesenet!!
Æ kuinne faktisk kjeinne at det krøup inni
aluminiumsbollen mot hainna mi!!
Vi gikk ikkje ut på verandaen førr å sjekke
om vi måtte dræpe det meir...
Vi har vaska steikepainne og risbolle såpass
at bægge kan brukes tell speil
og tell opprinnelig bruk!!
Ytterligere kommentar gis ikke!!!!