fredag 25. desember 2015

Deilig med juleferie i østen!!!

Det e litt spesielt å bo på hotel i utlandet, korr veggan e så tynn at du kainn høre når naboen slæpp en liten en, førr ikkje å snakke om vess det e krangling, eller at det e aktiviteta i naborommet vi ikkje snakke om!
Æ e fortsatt så barnslig og skadefro, at vess æ blir utsatt førr nåkka, så skal det hevnes... Med renter og renters rente!!
Det eine naboparet, fra England begynte å krangle høylytt her en kveld!!
Det ville vi ikkje være meddeltaker i, så kjærringa gikk å banka i veggen tell dæm! Hørte at gubben gikk å åpna, men blei fyrt når det ikkje va nån uttaførr døra...
Da blei det jo litt morsomt, og ettersom de ikkje slutta krangelen, gikk æ ut i gangen, banka på døra, og sprang rundt hjørnet!
Etter at han nok en gang va å åpna og va irritert førr at det ikkje va nån der, måtte æ bære banke på veggen rundt hjørnet, og forsvant fort som f... Inn i heisen!!
Da det enda ikkje va blidd stilt, gikk æ på verandaen, tente på ei lenke kinaputter som uførrvarandes hadde havna i en handlepose fra matmarkedet !
Æ veit ikkje ka som bråka mæst, ho engelske kjærringa som hylte av skrekk, eller kinaputtan...!
Æ hadde slådd av alle lys hos oss, og lot som vi hadde tatt kveld...
Det gikk bære to straksa før han hissige engelskmainn va ute i gangen og kauka nåkka om terror!!
Æ reiv opp døra, og passe søvnig i auan fikk æ lirt av mæ et par engelske glosa om what som foregikk, we was traiing tu søv a bit!!??
Det blei nu stille etter det!

Men så havne det altså et russisk par på naborommet på ainner sia av oss...
Gikk nu greit de første dagan, og vi bar nu over med at han hadde klokka på ramling i sekstida kvær morra!!
Men førrleden kryssa han grensa, ka mæ angår!!! Etter fem minutt, altså fem over seks, ramla einnu alarmen, og naboen fra helvette våkna i mæ, da æ slættes ikkje fikk sove igjen!!!
Dettan sku ikkje han dærre bolsjevikeren komme bellig unna!!
Det blei ny tur på nattmarkedet, korr det blei kjøpt inn en stor pose kinaputta, ei litt lengre lunte, to trådløse høytalera, ei lita batteridrevven katte som står og vifte med armen, en lett hammer og en rull gaffatape!
Da alle va gådd tell ro, satt æ hyperklar med remedian mine!!
Det fikk heller koste litt, men hevnes sku det, og æ sku skjule mine spor godt, og få bolsjeviken og union jack tell å gå i krig!!
Fikk satt de to høyttaleran opp, den ene limt fast i vinduet, den andre over dørklinka tell tsarens mann!!
Den lette hammeren fikk æ festa tell vinkearmen tell katta med gaffatape, og seriekopla tell fem meter kinaputta langs veggen tell russerrommet, sånn at når lunta brant sæ førrbi kattearmen, ville den begynne å banke gjentatte ganga på døra, samtidig med at kinaputtlenka ville byjnne å smelle!
Da skulle æ samtidig via Bluetooth sette i gang Bojarenes inntogsmarsj på begge høyttaleran!!
Gaffateiprullen satte æ uttaførr døra tell engelskmainn og lunta kunne selvfølgelig spores tell hannes rom, der det heile måtte ha starta!!!😀
Klokka 05.00 va æ ute i gangen og fyrte på lunta, og i det æ inne fra rommet hørte kinaputtsmatring, starta æ musikken på telefonen!!
Dæven, ska sei det blei liv her på hotellet!!
Mens engelskmainn og russeren stod i gangen å prøvde å ta livet av kværandre, tok æ heisen ned tell resepsjonen og ba om at vi måtte få et nytt rom, det va så mye støy fra naboan...
Synes dettan endte bra!!
Vi har fått suite på 300 kvadrat de siste dagene, fri minibar, fri massasje, vasket alle klærne gratis, og vi måtte bare si fra hvis vi ønsket noe mer!
Hotelldirektøren har personlig beklaget, vi har gavekort på gratis månedsopphold på hotellet!
Alt dette bare vi ikke gikk ut offentlig med det forferdelige bråket og ødeleggelsene naboene våre hadde forårsaket!
Hun garanterte samtidig at de to kamphanene ikke ville være fri fra varetekt før vi var vel hjemme i Norge!
Herlig med juleferie!!

søndag 15. november 2015

Nye hverdagshistorier

Æ bør definitivt skaffe mæ brilla, og det relativt raskt!
Det e det mæst nærligganes å konkludere med ætter helgas rundvask av hytta, inkludert desinfisering av mæ sjøl…
Da vi dro ned fra hytta vårres førr fire uke sian,
hadde vi det litt småhektisk,
og æ fant fort ut at æ ikkje ville få med alt æ hadde tenkt fra hytta.
En av tingan som ikkje blei med, e portapottien vi har der,
som vi bruke som tissedo førr å slæpp å kjøre førrbrenningsdassen heile døgnet.
Den burde absolutt ha blidd med,
førr den va nesten fylt tell randen.
Æ beroliga kjærringa med at æ sku ta mæ av saken,
og det betydde at æ hadde tenkt å slå en halvliter med saneringsvæske i den,
og så dra opp å hente den i løpet av første uka…
Nu blei det imidlertid sånn at æ glømte av heile tissedassen etter påfyll av saneringsvæske, og kom ikkje på det da vi kom opp nu på fredagen heller…
æ va sånn passe pessatrengt,
og sku bære aldeles kjapt få lætta på trøkket…
Æ la heiller ikkje merke tell at varmekablan på dassen
hadde vært på sian vi førlot sist,
og heiller ikkje så æ at dassen va tellnærma rund i fasongen,
va betydelig utvida, og at den nærmast sto å småhoppa på golvet…
Æ va trængen, og ville fortast mulig få lætta på trøkket…
Det sku vise sæ at det va andre som hadde langt større trøkk…
Æ hadde åpna smekken,
og stod lett fræmbøyd, klar tell å åpne spjeldet på tissedassen,
da æ høre kjærringa mumle nåkka om «rotpeis»
og«tom flaske med blomstergjødsel som ligg å slæng»…
Nu har vi jo hadd besøk av fleire på hytta,
og æ skjønne jo at det e jo sannsynlig at ikkje aille har fått med sæ
at vi bære bruke den her portapottien tell bimmelim, ikkje bommelom…
Æ hadde ikkje tenkt nevneverdig mykkje på at kanna med saneringsvæske
og kanna med blomstergjødsel e omtrent like stor, og har samme farge…
Fire uke med 25 graders direkte oppvarming kombinert med en halv liter hissig plantegjødsel hadde skapt et massivt trykk i et kammer som raskt ble for lite for både masse og trykk…
Det va formelig som æ hørte at dassen slapp ut et lættelsens sukk da æ drog ut spjeldet, men æ kan love dokker at det ikkje bære va et sukk…
Æ kainn ikkje akkurat i etterpåklokskapens lys sei at det va lurt av mæ å stå sånn med skoltenæpa bøyd ned mot åpningen i dassen…
Blomstergjødsel har ikkje heilt samme effekten som saneringsvæske …
og i kombinasjon med innholdet i tanken vårres
va det ikkje akkurat roseduft æ blei innhylla i…
Portapottien, klean mine og alle kluta brukt tell vask, e høytidelig brent på søppelbålet…
Ei ulykke kjæm sjelden aleina har æ hørt, og trur dokker f.. ikkje at nok en trøkksak hendte mæ her i uka…
Va på jobbtur tell Oslo et par daga,
det blei mange koppa kaffe før æ måtte styrte av gårde førr å nå flyet heim…
Trafikken stod nesten i stampe,
så det va så vidt æ nådde innsjekken i tide, og som om ikkje det va nok,
så hadde tyttebærpolitiet i sikkerhetskontrollen vaktskifte,
og det virka som om de hadde et heilt hilse- og klemmerituale,
de hadde sikkert hilsninge fra andre i tyttebærgjengen
og mange dagers terrorisering av passasjera de sku snakk om…
så der stod vi nu å venta, høflig som vi e…
Da e endelig kom gjennom, måtte æ småspringe tell gaten,
som va i ferd med å stenge..
Fullt fly, men vindusplassen min skal æ ha, om så havet brenn!!
Det blei bære litt styr,
førr på de to nabosætan satt det et par som va så omfangsrik
at de aleina tok nesten alle tre sætan…
Hadde det ikkje vært førr at æ så nummeret,
og viste billetten min,
hadde æ aldri gjetta at det faktisk va et ledig sete der…
At æ sku ta setet ved midtgangen va aldri et alternativ…
æ ville ha blidd pressa ut i midtgangen,
og ville blidd overkjørt av serveringsvognan kvær gang de kom forbi…
Æ overså glatt alle blikkan æ kjente,
da herr og fru diger kledde av sæ setan,
og lot mæ få vindusplassen min..
Etter ti minutters baling, va vi og de andre endelig klar tell takeoff…
Og det va da æ kom på at æ ikkje hadde letta på trøkket sian frokost…
Skjønte at dettan kom tell å bli en tøff tur,
og at nåkka dassbesøk ikkje va aktuelt før vi va godt opp i lufta…
Æ begynte etter kvært å angre på staheita mi,
og æ va låst fast inn mot vinduet i det halve setet æ faktisk fikk…
klarte ikkje å røre mæ en millimeter…
Så snart vi va oppe i marsjhøyde og kapteinen skrudde av lyset for setebeltet på,
va æ klar tell å kom mæ på toaen…
men så lett va det ikkje…
Fru diger, som satt nærmast mæ,
sa, da æ ba om å få komme fram,
at gubben akkurat va sovna,
og at det ikkje kom tell å vær mulig å få liv i han på minst ett kvarter…
Æ nikka og smilte tappert,
førr æ skjønte at dettan va en sak æ kunne glømme å få gjort nokka med…
Æ hadde pustebesvær der æ satt fast i skrustekka,
og æ ba tell Gud om at æ ville klare å holde mæ…
Etter ett kvarter klarte ho faktisk å få liv i gubben,
og etter ytterligar fem minutt hadde de kommet sæ laus og sluppe mæ fram…
Æ hadde nesten rettekaren ute før æ åpna dassdøra,
og va klar tell å lette på trøkket…
I samme øyeblikk som æ entra dassen,
kom kapteinen over speakeren og sa
at alle måtte finne setet sitt og feste beltet,
for vi ville straks komme inn i voldsom turbulens…
Det va heilt uaktuelt førr mæ å gå tellbake tell setet mitt og gjenta prosessen med å komme løs, så her var det bare å gjøre seg ferdig, før turbulensen kom…
Men den kom kjapt, ska æ sei dokker…
Nu e det sekkert mulig, med lang og iherdig trening,
å knipe igjen strålen,
pakke godsakern i boksa,
og så gjør sæ ferdig en ainna gang…
Men æ va ikkje der, verken i forhold tell trening,
eller fysisk i stand tell å slå av, når æ først hadde åpna på trøkket…
Den første dumpen i lufta, va ikkje verre enn at æ muligens bomma på skåla med et par dråpa…
( og jada, æ stod å pessa, sjøl om enkelte hardnakka sei
at vi mainnfolk åsså bør sette å pesse, særlig på fly)
Han hadde ikkje kødda han kapteinen i hvert fall…
førr det va en heftig turbulens vi kom inn i…
Æ for hit og dit, va vektlaus et par ganga,
og i løpet av urineringa mi,
har æ stått med føttern både i taket og på alle veggan,
va faktisk minst nedi gulvet…!
Det va sykt vanskelig å sekte på skåla,
førr ikkje å snakke om korr vanskelig det va å træffe…
Æ va akkurat ferdig med å tørke opp etter mæ,
og det va heilt fritt førr alt av papir der inne,
da kapteinen annonserte at vi va klar førr landing…
Ho eine flyvertinna sa tell mæ at de hadde nu vært bekymra førr mæ der inne,
og at det va like før de sendte et leitelag inn etter mæ…
Æ fikk ikkje fram ett einaste ord,
og i det ho skula inn bak mæ der æ kom ut av dassen,
sa ho kjapt at ho førrstod, og sa at æ kunne få sette på et sete der bakerst i flyet tell vi landa…
Det ante mæ korsen æ måtte se ut,
idet ho stengte av dassen og sa at her ska det ingen inn…
før det e skikkelig reingjort…
Æ va bære glad førr å slæpp gå tell skrustikka,
og tanken på at æ kunne springe ut først av alle…
Æ har meldt fra tell jobb at æ ikkje ska ut på tjenestereise på ei stund!

tirsdag 1. september 2015

Kretsmesterskap i desorientering!


Siden forrige blogginnlegg forsvant overskuddet jeg trenger for å skrive, og til slutt ble det ikke bare skrivetørke, men jeg måtte ut i en «Bondevik» og har vært i kjelleren en stund.
Det er både rart, merkelig, underlig, og samtidig godt at kroppen kan «skru oss av» når vi har brent lyset for fort i begge endene…
Jeg har ikke kjent et snev av kreativitet i forhold til skriving/ideer/galskap…
det har bare vært helt tomt…
Det som før boblet opp og ut, av bare et lite hint/hendelse i hverdagen, det har bare vært helt fraværende…. totalt fraværende en stund.
Så da gårsdagens lille besøk i hyttegrenda vår åpnet porten inn til den lille «gale hjernen min»,
eksploderte det i fingrene, og her er noe av det som kom ut av koplingen mellom fingrene og det som er igjen inni hodet…
Det bare måtte bli et lite blogginnlegg…J

 

I går holdt æ på å klikke i vater da en del fremmede folk for å tusla rundt i skauen temmelig nært hyttetomta vårres.
Dæm gikk med ryggsækka og kart, og det så ut som dæm kosa sæ.
Æ førr min del ante uråd, og tenkte at her va det nån jævla som va sendt ut førr å rane hytta vårres førr godsaker, førrkledd som skogsvante folk. Og bære så det e sagt, hytta vårres bugna over av både lovlig innkjøpt, og meir kreativt anskaffa apasjebensin!!
Det osa urbant juks av skogsfolket, og æ meinte at nån hadde gitt dæm et kart over hytta vårres, og at det nu va sendt et ransteam på førrekognosering!
Æ va raskt frampå, og spurte et par av dæm ka de holdt på med, sånn i all uskyldighet…
Dæm va på orienteringsløp, sa dæm!!
Ha, ha, som om æ går på den, suppegjøka! tenkte æ.
De hadde førrsåvidt gjort en grundig jobb, førr æ så opptell fleire posta rundt omkring og i nærheta.
Æ observerte dæm i smug, og ætter ei stund førrsvant de…
Æ begynte straks å filulere på korsen æ sku angripe denna oppbygginga tell et storran på hytta, og kom temmelig  raskt opp med motangrepet!
Æ trur ikkje de blir å finne tellbake tell hytta vårres uten kart, og de e nok heilt avhengig av de orienteringspostan de hadde befengt skogen vårres med…
Da ska æ gje dæm desorientering så det hoill når de kjæm tellbake!!
Første posten æ fant, fløtta æ opp i trekrona fem meter over bakken, mens merketanga fikk æ fira over tell nabobuska tre meter bortaførr, bære festa lett i en snor fra posten, sånn at ætter de eventuelt hadde kommet sæ opp tell posten, måtte de åsså ha klatra opp i nabotreet førr å få merka.
Hvis de mot formodning sku gå videre, har æ fjerna neste post, hengt opp et lite «skattekart» i stedenførr posten, og sku de klar å tolke «skattekartet», så vil de havne i ei myr fem kilometer lengre nedover i bygda, korr æ grov ned posten cirka en meter ned i torva… merketanga e festa i et tau fra den nedgrovne posten, fast i en tikilos stein som ligg på botten av en myrkulp som e fem meter djup! Æ brukte fleire tima på dettan arbeidet, og med dejnn satans varmen vi har hadd i det siste, blei det ingen enkel oppgave, dær æ for som en førrvirra poilloter med svømmeføtter, dykkermaske og snorkel, og sku gjør mæ usynlig… mens mygg, klægg og blodigle kjæmpa tappert om å nå aille tellgjengelige åpne hudflate æ hadde blottlagt i kampens hete!!
Sånn i ettertid e det jo mulig å sei at æ gikk vel hardt inn i oppgaven, og at de førti milliona kløanes byllan æ har på kroppen ikkje va verdt innsatsen, men kroppen e såpass full av adrenalin enda, at æ trur det oppveie ubehagelighetan.
Æ kommer heller aldri tell å sei nåkka om korsen det e å snorkle gjennom ei myr, og korr inni hæl… dårlig mainn kainn bli av det…
( ei heller kjæm æ tell å sei nåkka om korsen det e å måtte spy via snorkelen, førr så å førrhoill sæ tell at du ska puste gjønna det samme røret i ei stund etterpå… sjelsettende opplevelse , kan æ trygt sei….)

 
En kjenning av en kjenning av mæ fikk ei stor kveita her om dagen, såpass stor at ei havørn som hadde prøvd å ta ho, satt fast mett oppå ho, med klørn godt fæsta i ryggen, dær ho hadde drukna.
Et merkelig skue der ho lå kveita, med ei utspælt stein dau ørn på ryggen.
Æ fikk kjøpt fangsten, før ornitologa og ainner kjennera kom mæ i forkjøpet, sjøl om det kosta mæ fleire kainne med lokalt artivatn.
Æ hadde egentlig ikkje tænkt på ka æ sku med ekvipasjen, men skjønte at den va perfekt som ei felle tell neste post på orienteringsløypa!
Hytta vårres ligg jo i ei skråning ner mot vannet, og neste post lå fint tell mett neri bakken.
Æ hadde i forrige uka rigga opp ei såkalt zip-line mellom to passe store grane, og på dennan stålwiren sku æ lage en liten rigg førr å sende barnebarn i en kurv i passe fart, såpass at de fikk sæ en luftig opplevelse…
Nu blei det isteden kveita med følge som blei rigga opp…
Den første som tok laus merketanga på posten, ville dra i utløseren, sånn at ørna med kveita i klørn sku suse førrsektig nedover, dæretter sku kveitesporen klappe rolig tell vedkommende på posten…
Æ har aldri hadd særlig hell med at mine teoria fell sammen med faktiske hendelsa, ei heller her…
Korsn kuinne æ vette at æ satte i gang en kjedereaksjon med til dels usannsynlige hendelser…
Va jo i oppbyggingsfasen enda, hadde på ingen måte sikra riggen, og prøvekjøring va førr mæ uaktuelt…
Æ sto ved den nederste grana og sku sjekke festan tell zip-linen, som æ skjønte va dårlig festa, da æ hørte et knepp… og kneppet utløste ei stygg kvining, og æ kjente kraftige vibrasjona i wiren…
Kveita hadde blidd så slimat i sola, og lå så langt framme på riggen, at den sjølutløste sæ…
Og va nu i fritt fall… æ så at den va tyngre enn æ hadde beregna, og at den definitivt oppnådde større hastighet enn æ hadde forestilt mæ… og datt i en mykkje lavar flytebane enn tenkt…
Enhver som hadde befunnet seg på posten, hadde ikke bare fått seg et forsiktig klaps, konstaterte æ idet æ observerte at postmerket  hang ut av kjæften tell kveita på eine sia, og merketanga på andre sia…
Ørna hadde fått god tørk på fjærdrakten, og nu hadde de to sammensveiste fått så god fart at ørnevingene begynte å få løft…
Som en liten jumbojet bar det oppover, og æ kjente sleipe dråpa  træffe mæ, samtidig som ei utrulig ram lukt nådde nasen, og  næsten slo mæ i bakken aleina…
Som om wiren va en sytråd, snappa den tvert av, i det ørneekvipasjen blei dratt oppover i en skarp venstresving…
Æ skjønte at den raskt kom tell å foreta ei nødlanding, og ganske straks hadde den møsta fart og moment, og va på dirækte innflyging…
Livredd før at den sku kræsje i hytta vårres, spurta æ opp på hauen, og kunne gledestrålanes se at ho akkorat gikk klar av hyttetaket vårres…
Som landingsstipe hadde ekvipasjen valgt sæ ut bilen tell hyttenaboen… ordførerkandidaten…
Kveita fauk rætt inn bakvinduet, og plana ut i førersætet mæ skolten tredd igjønna rattet… Ørna slapp kveita, og skrapa bortover taket, før den tell slutt stod framst på panseret, som et nydelig frontmerke tell den slitte fiaten…
Ordførerkandidaten  va heldigvis på bærtur, som vanlig, og æ ante en kjapp utvei førr å frikjenne mæ sjøl…
Æ skynda mæ å fjerne alt som kunne ha tellknytning tell mæ, la aille de gjenværanes orienteringspostan med merketenger på og rundt bilen, og æ toppa det heile med å sætte et spann med sånn passe ulovlig multekart æ hadde ståanes tell tjyvmodning inn ved sida av kveita…
Så ringte æ politiet, naturvernera og presse, og tipsa om mulig tjyvfiske, faunakriminalitet og ulovlig multekartplukk, samt sabotasje av orienteringsløype, og tipsa om korr de kunne finne synderen…
Æ trur det skjer nåkka hos hyttenaboen vårres, ropte æ inn tell kjærringa, der æ stod me kikkerten på plattingen og studerte oppbudet med blålys som hadde kommet opp til hyttegrenda bare minutter etter tipset mitt… Ska tru om han hoill på me nåkka ulovligheter?

torsdag 26. mars 2015

En blogger i fart....


Mens søringan har brukt dagen tell å kjøre i kø,
førr at de e så tuillat at de har tadd av vinterdækkan førr tidlig,
har vi i nord starta badesesongen i godværet!
Ja, ikkje utendørs, da, men innendørs!
Ætter at æ hadde en opptreden i grottebadet i byen,
korr man sku kvalifisere sæ tell NM i vannsklie,
blei æ så ivrig at æ opptell fleire ganga lage reine flodbølgen da æ kom ut av sklia…
Det va såpass at æ fikk et unikt tellbud fra grottebadet,
nemlig gratis inngang,
mot at æ tok mæ en tur i sklia kvært kvarter æ va inne…
De kuinne de næmlig slå av bølgemaskinen så lenge æ va der…
(den kosta vesstnok mykkje kvær gang den kjøres…)
Like ikkje heilt teksten på plakaten,
og klesdrakten æ måtte ha på,
i følge tilbudet,
men æ like jo alt som e gratis…

Følg med når mr Tsunami i den grønne tangaen går opp i vannsklia,
er det bølger i bassenget i tre minutter etterpå.


Så nu har æ vanka jevnt og trutt i grottebadet,
og e dæmmes menneskelige bølgemaskin.

I dag e det mulig at æ har sagt mæ sjøl opp fra gratistilbudet…
Læste i avisa her om dagen at Harstad ska arrangere NM i vannsklie,
og dæm oppfordra folk tell å byjnne å træne…
Æ læste videre at alt e lov, førr å få fart…
Førr dokker som har vært innom bloggen min tiliar,
så veit dokker at når den kreative delen av hjernen min byjnne å virke,
så avtar den førrnuftige delen av hjernen tellsvaranes…
 
Æ fant ei huinngammel flaska med Spenol i kjellaren,
og ei tellsvaranes gammel flaske med babyolje i lage nåkka gamle ting tell ungan,
og det begynne jo å bli borti tredve år sian de va babya…
Dettan blei behørlig blanda sammen,
det lukta nåkka som kuinne skræmme han tykje på flatmark,
og av farge va det like irrgrønt som tangaen æ måtte bruke…
Men ka gjør man ikkje førr å sætte fartsrekord,
og æ så førr mæ sjøl som vinner av neste års NM i vannsklie!!
Heder og ære, I AM READY!!!

Det va lite folk da æ kom inn på morran,
og æ va ensom i dusjen,
da æ smurte mæ inn i fartsolja æ hadde blanda…
og det kainn æ sekkert vær gla førr!
Møtte et par morrasvømmera på tur mot sklia,
og de både stirra og holte sæ førr nasen…
Gjor mæ ikkje notis av ka det va slags folk som va i bassenget,
så ivrig og fokusert va æ på å sætte nye personlige, og norgesrekord!
 
Va oppe i tårnet på to straksa,
tok speinntak, og mr Green Tsunami va i gang…
Æ følte umiddelbart at dettan va nåkka ainna enn tidliar tura i sklia…
æ kjente fartsvind mot auan,
og friksjonsvarmen hoilt på å sætte fyr i tangaen ætter to sekund…
Det dirra såpass i kroppen,
at æ va sekker på at æ hoilt på å bryte lydmuren,
og det svartna førr auan…

Kæm i fa.. kuinne vette at åndseliten i Harstad,
det vil sei aille politikeran som har sponsa ailt fra grottebadet tell hælvette og tellbake,
såpass at vi vinn førsteplass på Robeklista snart,
va badegjestan!

Her ska æ ikkje nævne navn,
men et av IQ-trollan hadde prøvd sklia før mæ,
og sklei så jæv.. sakte,
at ho hadde satt sæ fast…
Ja, det gikk i hvert fall så sakte me ho,
at maskinen hadde gitt mæ grønt lys,
da den rægna forrige sklier som ute av sklia…
Dær kom æ i ørtenhundre og fæmti,
og torpederte en av kommunens toppolitikera så kraftig,
at ambulansepersonalet som kom tell ætterpå,
måtte kle ho av føttern mine...

Mr Tsunamiopplægget,
fikk æ kviskra i øret av sjæfen førr grottebadet,
e et avslutta kapittel, og vess nån spørr mæ,
har æ ingen kjennskap tell det!

Æ e lova fuill diskresjon og ingen presseoppslag,
Men det e vel mest førr å skåne politikeren…

Må vesst bruke påsken tell å vaske ner heile anlegget, førr håinn…
Og det irritere mæ grenselaust at æ aldri fikk fullført rekordløpet som tenkt…
Men, æ har ikkje gjedd mæ enda!!

fredag 27. februar 2015

Gutteturer...


Da er det helg,

og advarsel burde vel sendes rundt til hele landsdelen,

for nå er det guttetur på hytta…

Hvorfor advarsel??

Jo, det har seg slik at dette ikke er første gutteturen,

og klok av skade som det heter,

har vi vel ikke hatt en eneste av disse uten hendelser som burde kreve en  advarsel…

 

Definisjon på en guttetur på ei hytte ute i skauen,

er mye god mat, og ikke minst MYE god drikke,

masse lyging (les: Gode, sanne historier fra virkeligheten…),

og en hav av gode ideer som kommer,

dess mer lurium vi har hatt i glassene…

Ja, de gode ideene ikke bare kommer,

men de skal på død og liv utprøves…

Noe som kan være fatalt med en promille som er så høy,

at vi stort sett bare kommuniserer med enstavelsesord eller fingerspråk…

Og tolkning av fingerspråk i fylla kunne hatt et eget kapittel her…

 

Som jeg ser det, kan alt skje på en sånn tur,

fra at man blir halvt oppspist av en ulv,

tatt av ørna, eller andre fullstendig usannsynlige hendelser…

Det verste er jo at fruene hjemme for lengst har skjønt opplegget,

og ingen bortforklaringer nytter der lengre…

 

Da får jeg vel nevne et par hendelser,

så dere skjønner hva det er snakk om…

Sist vi var på tur,

var det en av gutta som skulle ut bak hyttehjørnet for å slå lens…

Da han kom tilbake etter en liten time,

(tror vi, ingen som har forhold til tid på en slik tur…)

fortalte han at han hadde voldtatt en av ulvene som luska rundt…

Den var så brennlik kjærringa sa han,

og visste at hvis han føyk på henne,

så ville hun holde seg borte en stund…

Det er i ettertid ingen som har turt å fortelle ham at

hyttenaboen en kilometer nedi veien har klaget på at

noen har skamfert et geitskinn

han har hengende til tørk over sagkrakken utenfor utedoen…

 

Eller det året vi fant gjenglemt nyttårsfyrverkeri i boden…

Det var svinkaldt,

så en glup kompis foreslo innvendig oppskyting…

via pipa over peisen…

Den geniale ideen skulle umiddelbart utprøves,

og det var faktisk en av oss som var i tilnærmet stand til å tenne på jævelskapen…

Vi snakker om mye på disse turene,

men hytteeieren hadde glemt (!!??) å fortelle oss andre

at han i løpet av seinhøsten hadde montert pipehatt…

Fyrverkeri blir aldri det samme igjen…

det blir for så vidt ikke hytta heller…

 

Eller det året en av gutta hadde fått tak i noe fantastiske greier,

som skulle lokke fisken til å bite…

Noe avfallsstoff fra osteproduksjon,

var bare til å putte ned i hullet på isen og vente noen strakser,

så ville lukten lokke til seg den ene storingen etter den andre…

Teorien hørtes grei ut,

men denne ostemassen var innelukt i en liten hermetikkboks,

og boksen hadde på merkelig vis blitt liggende litt for nær peisen…

Jeg satt alene på isen dagen etter,

da boksen ble åpnet,

og jeg kan enda høre smellet,

men enda sterkere kjenne for meg den ufyselige stanken…

Satte bare kniven så vidt borti lokket,

og skulle vippe det av…

Lokket fant vi aldri,

men boksen blåste av meg et par fingertupper,

før den boret seg tyve cm ned i isen!

Ostemassen???

Trenger jeg si mer enn at jeg lå fire timer på en benk på legevakta

for å få skrapt bort ostemasse fra ALLE åpninger i hodet…!

 

Så nå er det ny tur!

Jeg kommer tilbake til turen senere,

Eventuelt slettes ikke!!