Ultralydundersøkelsen...

Det e stadig vekk nåkka æ vederfares...
Og det e kanskje ikkje alt man sku skrive om...
Æ har jo længe følt at det va nåkka som va slarkat i maskineriet,
og har jo derfor oppsøkt hjelp....
Va som tidliar nevnt, innom en urolog,
og det va jo ikkje akkurat armbåndsuret han sjekka…
Va jo meir redd førr at det va nåkka i veien med langpendelen og ikkje minst loddan,
førr det va nåkka som skurra der…
Han fant ikkje nåkka direkte feil med verken pendel eller lodd,
men han ville sende mæ tell en ultralydundersøkelse,
førr med ultralyd kan man vesstnok se om det nåkka alvorlig galt med drivverket,
og dertil hørende deler…
For tell Tromsøbyen,
og det e jo bra,
så slapp æ å skjæm mæ ut meir i egen by…
Hadde så vidt skrevve mæ inn i skranken,
så blei æ ropt opp av ei pen ung dame,
og dettan va æ ikkje forberedt på…
Hos urologen fikk æ i hvert fall tell å førrhoill mæ tell at det bære va en profesjonell mann
som sku sjekke utstyret..

Dæken ho va effektiv, ho fine…
Rætt på sak..
«Du ska bære dræg ned buksen,
og lægg dæ på benken her…
Så tar du tak i pendelen og hoill den oppover,
mens æ sjekka loddan…»
«Du gode G..!!!»
Æ møsta heilt munn og mæle,
og tenkte med mæ sjøl at æ håpa pendelen ikkje ville begynne med
ukontrollerte bevægelsa under undersøkelsen…
Det sku ha tatt sæ ut…
At æ ikkje trængte å holde han oppover,
men at han heilt på egenhånd blei en langpendel,
som låste sæ på klokka tolv,
mens loddan blei sjekka…
De fine hendern ga sæ tell med glidekrem og en maskin på loddan…
I bakhauet lura et ordtak om at damer e de beste mureran,
førr bære de rør ved steinan, så røyse peisen sæ på et øyeblikk…
Det siste æ ønska mæ på benken der,
va at peisen sku blusse opp…
Æ tænkte på isfjell som sku smeltes,
og snart va æ i ferd me å smelte heile Antarktiss i tankan,
og æ trur æ klemte så hard at all tellførsel tell pendelen va stoppa opp…
«Du ska bære slappe av!», sa ho og smilte,
«Æ finn ikkje nåkka galt her…»
Nei, tenkte æ…
Det einaste gale her, e tankan tell han tullingen du undersøke…
Sku kanskje heller ha tatt den her undersøkelsen tell vinteren,
ikkje nu på våren, når sævja står i stokken,
og alt og alle e yr…
Æ håpe bære ho ikkje va tankelæser,
og skjønte korr æ sleit med tankan der æ lå…
Kvinnelige radiografa altså…
Men flenk, det va ho!!

Trøbbel i tårnet...

Æ har tænkt…

At æ ska ta urologen si oppfordring alvorlig!!!

Gje mine medbrødre ei oppfordring om å ta kroppens signala alvorlig!

Vi gubba e alt førr dårlig tell å snakke om det,

når vi har «trøbbel i tårnet!!»

Damene e nok mykkje flenkar tell det,

åsså har de jo mammografi når de byjnn å bli modne…

I det siste har de jo hatt screeningprogramma,

og fokus på å sjekke sjura vess de lure på status…

Korr e det samme på vårres gubbenivå???

Det e fullstendig fraværandes…

Aille mainnfolk æ kjenne,

skryt så hæmningslaust av eget utstyr,

og evne tell å produsere,

eiller i hvert fall ejakulere…

at fødselstallet i Norge definitivt sku ha vært på et langt høgar niva enn statistikken vise!!

Men æ har fortsatt tell gode å høre at en kompis, kollega eiller nabo

tar kontakt vess det e nåkka ugreia i snabelsakern…

Da e det taust…

Taust som i graven!

Og gutta, det e dettan som e det alvorlige her,

Vi må ikkje være taus vess vi ikkje fyll standarden førr dagligsagsskryten…

Vess du pesse piggtråd,

eiller du må stå i en halvtime å vente før den første strålen,

så e det ikkje førr at du ikkje har hatt seksuell omgang på en måned,

og at spremian står å sperre i tunnelen førr pesse som ska ut…

Det e heiller ikkje normalt å holde igjen en kabel ei uka,

førr at det e så jævlig ondt når puddingen ska passere

en prostatakjertel som e som en middels plomme

og har pressa sammen heile kanalen…

Eiller du har en rognsækk som som har hovna såpass at du går konstant i vide bokse,

og har et ganglag som tyde på at de to fotballan som blei borte på forrige trening,

på merkelig vis e havna i skrettet dett, og gjør at du må gå rundt som en hjulvisp i sakte film,

mens du sei tell dæ sjøl at dettan går sekkert over…

Mulig det går over,

men det kainn vær alvorlig

E så mange av oss gubbejævla som ikkje går å sjekke oss

Førr det verste som kainn skje,

e at han psykotiske jævelen som ska uinnersøke dæ,

absolutt ska stekk en finger opp i reversibelen,

og det e bære det verste som kainn vederfares en skikkelig mann…

Sorry gutta, men det e en vesentlig del av en uinnersøkelse førr å sjekke om du kainn ha nåkka trøbbel i tårnet…

Såpass alvorlig trøbbel, at vi må dra fram det svært ubehagelige ordet «kreft»…

Som en mulig årsak…

Så gutta, kompisa, menn,

vess dokker e skikkelige tøffe modige menn,

så går dokker tell legen å sjekke om det ubehaget dokker kjenne,

e nåkka harmlaust og ufarlig,

eiller at dokker e så heldig at det går an å gjør nåkka med,

før det blir alvorlig…

Men da må dokker gjør det straks og plutselig,

Ikkje vente et år, eiller to…

Da kainn det være førr seint!

Æ va tidlig ute…

Og kainn skåle førr ei god helg…! :-)

Nå kommer det beste fra bloggen ut som bok!

Før jul er boka basert på blogghistoriene klar til salg.
Førrhåpentligvis på plass fra trykkeriet i løpet av uke 48/49
Tøff nu, men ikkje seinar heiller..., heite den.
Boka har fått fantastiske illustrasjona, som e laga av Lena Bergstad!
Kan kjøpes hos forlaget, eiller ved å kontakte mæ på mail.
Æ kommer åsså tell å stå på stands å sælle, kjæm tellbake tell korr henne!

Link tell forlaget, korr boka kan forhåndsbestilles:
http://www.licentia.no/

Fotball-EM...

Æ e fyrt!
Skikkelig fyrt!
Det går ikkje an å slå på en einaste TV-kanal nu førr tia, uten at det e fotbaill der…
Det e vest et EM eiller nåkka som pågår!
Som om det finnes et snev interessant å se på 22 overbetalte, bortsjæmte, tullinga spreng på sæ sting ætter ei lærkula, i halvainna time!!?
Før æ satt mæ ne førr å se en sånn kamp, sku æ heiller ha sedd langsomTV om Snyen som datt i Harstad, minutt førr minutt, fra oktober tell sankthans!!
Her prøve æ å få sedd litt nyheita, men neida… i hvert fall ikkje mulig på normale klokkeslett!
Ætter å ha zappa i en halvtime gjennom tusen kanala æ ikkje vesste æ hadde engang, kjæm æ så tell en kanal med nyheita. Yes, supert! Tænkte æ…
Men de einaste nyheiten de kom med, handla om fotball…
Detaljerte detalja om resultatet fra kampan, og da kampan både på gressmatta, og de som har pågått på og rundt tribunan…
Det e jo verkelig flott at idretten får samla så mange gærninga på en gang, førr så å bli vitne tell at IQ-trollan slår kværandre ihjæl med dela av stadion, førr så å stå fram på TV, tannlaus og fossblødanes å sei at det va kjæmpearti!
Jada, jada, verkelig god underholdning, oppbygganes førr sjela, må æ sei…NOT!!

Som om ikkje æ va nok fyrt….
Her ringe det opp en kar, heretter bære kalt kronidioten!, fra selskapet som æ betale tusenvis av lappa førr i året, førr å ha aille de nævnte tusen kanalen æ aldri ser på,
Og ska selge mæ en ny kanalpakke, tell kjæmpepris, må vette…
Og nu i dissan EM-tiden, selvfølgelig bære fotbaillkanala…
Han hadde allerede sagt nok, tell at haue mett sjalta i frigir, og kopla tell demon som bor inni mæ….
Hør her sa æ!! æ trækk med dettan i nødbremsa, og stig øyeblikkelig av dettan salgstoget dett!
Men kronidioten, som tydeligvis ikkje hadde nåkka kopling mellom høreapparatet sett, og den automatiske båndspællarn som spydde ut salgsargumenta fra flåkjæften, hadde overhodet ikkje skjønt at æ ville ha en stopp!!
Nu kunne æ jo sælvfølgelig bære ha lagt på, men nu måtte æ få ut trøkket!
Æ byjnte å søng en gammel Jahn Teigen låt, sånn passe høgt, og djævelsk falskt, «Så fint å være idiot!»
Dæven, då blei det stilt, ska æ sei dokker!
Æ benøtta umiddelbart sjansen, og sa: Hør nu her din lille spirrevipp, du har troffe på heilt feil mainn når du kjæm med det her fotbaillfjottet dett, og svaret e nei, nei og atter nei, æ har nok kanala som det e, æ ser jo ikkje på en brøkdel av de æ har…
Han hadde tydeligvis gådd et salgskurs, og lot sæ ikkje stoppe så lætt…
Nå vet ikke jeg hvilke kanaler du har, men nå er det jo som sagt fotball-EM, og vi har spesialtilbud på…
Han kom ikkje lenger, nu va det min sørv:
Æ veit ikkje korsn merke det e på det høreapparatet dett, men du bør umiddelbart få bytta det, eiller så e æ redd du kan kom i skade førr å bli utsatt førr knuste kneskåle!!
Alle er vel litt interessert i fotball… prøvde han sæ…
Dæven, du e ikkje mykkje glad i livet.. parerte æ…
Men det er vel kanskje andre i huset som er fotballintressert…kom det..
Nu hadde æ allerede tatt såpass kvælertak på mobilen at det va så vidt æ hørte jævelen…
NEIIIIII, førr syke sa…, e du tvilling eller trilling, førr det går jo fa.. ikkje an å vær så steike dum aleina!!
Er du helt sikker på at du ikke vil høre hele tilbudet… sa kronidioten
Korsn farge kan du tænke dæ å ha på kista di.. sa æ
Men, altså, hvis du skulle ombestemme deg, eller noen andre i familien kunne tenke seg, så kan du jo ringe…
 
Æ har nu kjøpt mæ norges største kompressorhorn, med 8 horn, og garantert minimum 150 desibel…
Det har æ ståanes klart tell neste telefonselger….

Deilig med juleferie i østen!!!

Det e litt spesielt å bo på hotel i utlandet, korr veggan e så tynn at du kainn høre når naboen slæpp en liten en, førr ikkje å snakke om vess det e krangling, eller at det e aktiviteta i naborommet vi ikkje snakke om!
Æ e fortsatt så barnslig og skadefro, at vess æ blir utsatt førr nåkka, så skal det hevnes... Med renter og renters rente!!
Det eine naboparet, fra England begynte å krangle høylytt her en kveld!!
Det ville vi ikkje være meddeltaker i, så kjærringa gikk å banka i veggen tell dæm! Hørte at gubben gikk å åpna, men blei fyrt når det ikkje va nån uttaførr døra...
Da blei det jo litt morsomt, og ettersom de ikkje slutta krangelen, gikk æ ut i gangen, banka på døra, og sprang rundt hjørnet!
Etter at han nok en gang va å åpna og va irritert førr at det ikkje va nån der, måtte æ bære banke på veggen rundt hjørnet, og forsvant fort som f... Inn i heisen!!
Da det enda ikkje va blidd stilt, gikk æ på verandaen, tente på ei lenke kinaputter som uførrvarandes hadde havna i en handlepose fra matmarkedet !
Æ veit ikkje ka som bråka mæst, ho engelske kjærringa som hylte av skrekk, eller kinaputtan...!
Æ hadde slådd av alle lys hos oss, og lot som vi hadde tatt kveld...
Det gikk bære to straksa før han hissige engelskmainn va ute i gangen og kauka nåkka om terror!!
Æ reiv opp døra, og passe søvnig i auan fikk æ lirt av mæ et par engelske glosa om what som foregikk, we was traiing tu søv a bit!!??
Det blei nu stille etter det!

Men så havne det altså et russisk par på naborommet på ainner sia av oss...
Gikk nu greit de første dagan, og vi bar nu over med at han hadde klokka på ramling i sekstida kvær morra!!
Men førrleden kryssa han grensa, ka mæ angår!!! Etter fem minutt, altså fem over seks, ramla einnu alarmen, og naboen fra helvette våkna i mæ, da æ slættes ikkje fikk sove igjen!!!
Dettan sku ikkje han dærre bolsjevikeren komme bellig unna!!
Det blei ny tur på nattmarkedet, korr det blei kjøpt inn en stor pose kinaputta, ei litt lengre lunte, to trådløse høytalera, ei lita batteridrevven katte som står og vifte med armen, en lett hammer og en rull gaffatape!
Da alle va gådd tell ro, satt æ hyperklar med remedian mine!!
Det fikk heller koste litt, men hevnes sku det, og æ sku skjule mine spor godt, og få bolsjeviken og union jack tell å gå i krig!!
Fikk satt de to høyttaleran opp, den ene limt fast i vinduet, den andre over dørklinka tell tsarens mann!!
Den lette hammeren fikk æ festa tell vinkearmen tell katta med gaffatape, og seriekopla tell fem meter kinaputta langs veggen tell russerrommet, sånn at når lunta brant sæ førrbi kattearmen, ville den begynne å banke gjentatte ganga på døra, samtidig med at kinaputtlenka ville byjnne å smelle!
Da skulle æ samtidig via Bluetooth sette i gang Bojarenes inntogsmarsj på begge høyttaleran!!
Gaffateiprullen satte æ uttaførr døra tell engelskmainn og lunta kunne selvfølgelig spores tell hannes rom, der det heile måtte ha starta!!!😀
Klokka 05.00 va æ ute i gangen og fyrte på lunta, og i det æ inne fra rommet hørte kinaputtsmatring, starta æ musikken på telefonen!!
Dæven, ska sei det blei liv her på hotellet!!
Mens engelskmainn og russeren stod i gangen å prøvde å ta livet av kværandre, tok æ heisen ned tell resepsjonen og ba om at vi måtte få et nytt rom, det va så mye støy fra naboan...
Synes dettan endte bra!!
Vi har fått suite på 300 kvadrat de siste dagene, fri minibar, fri massasje, vasket alle klærne gratis, og vi måtte bare si fra hvis vi ønsket noe mer!
Hotelldirektøren har personlig beklaget, vi har gavekort på gratis månedsopphold på hotellet!
Alt dette bare vi ikke gikk ut offentlig med det forferdelige bråket og ødeleggelsene naboene våre hadde forårsaket!
Hun garanterte samtidig at de to kamphanene ikke ville være fri fra varetekt før vi var vel hjemme i Norge!
Herlig med juleferie!!

Nye hverdagshistorier

Æ bør definitivt skaffe mæ brilla, og det relativt raskt!

Det e det mæst nærligganes å konkludere med ætter helgas rundvask av hytta, inkludert desinfisering av mæ sjøl…

Da vi dro ned fra hytta vårres førr fire uke sian,

hadde vi det litt småhektisk,

og æ fant fort ut at æ ikkje ville få med alt æ hadde tenkt fra hytta.

En av tingan som ikkje blei med, e portapottien vi har der,

som vi bruke som tissedo førr å slæpp å kjøre førrbrenningsdassen heile døgnet.

Den burde absolutt ha blidd med,

førr den va nesten fylt tell randen.

Æ beroliga kjærringa med at æ sku ta mæ av saken,

og det betydde at æ hadde tenkt å slå en halvliter med saneringsvæske i den,

og så dra opp å hente den i løpet av første uka…

Nu blei det imidlertid sånn at æ glømte av heile tissedassen etter påfyll av saneringsvæske, og kom ikkje på det da vi kom opp nu på fredagen heller…

æ va sånn passe pessatrengt,

og sku bære aldeles kjapt få lætta på trøkket…

Æ la heiller ikkje merke tell at varmekablan på dassen

hadde vært på sian vi førlot sist,

og heiller ikkje så æ at dassen va tellnærma rund i fasongen,

va betydelig utvida, og at den nærmast sto å småhoppa på golvet…

Æ va trængen, og ville fortast mulig få lætta på trøkket…

Det sku vise sæ at det va andre som hadde langt større trøkk…

Æ hadde åpna smekken,

og stod lett fræmbøyd, klar tell å åpne spjeldet på tissedassen,

da æ høre kjærringa mumle nåkka om «rotpeis»

og«tom flaske med blomstergjødsel som ligg å slæng»…

Nu har vi jo hadd besøk av fleire på hytta,

og æ skjønne jo at det e jo sannsynlig at ikkje aille har fått med sæ

at vi bære bruke den her portapottien tell bimmelim, ikkje bommelom…

Æ hadde ikkje tenkt nevneverdig mykkje på at kanna med saneringsvæske

og kanna med blomstergjødsel e omtrent like stor, og har samme farge…

Fire uke med 25 graders direkte oppvarming kombinert med en halv liter hissig plantegjødsel hadde skapt et massivt trykk i et kammer som raskt ble for lite for både masse og trykk…

Det va formelig som æ hørte at dassen slapp ut et lættelsens sukk da æ drog ut spjeldet, men æ kan love dokker at det ikkje bære va et sukk…

Æ kainn ikkje akkurat i etterpåklokskapens lys sei at det va lurt av mæ å stå sånn med skoltenæpa bøyd ned mot åpningen i dassen…

Blomstergjødsel har ikkje heilt samme effekten som saneringsvæske …

og i kombinasjon med innholdet i tanken vårres

va det ikkje akkurat roseduft æ blei innhylla i…

Portapottien, klean mine og alle kluta brukt tell vask, e høytidelig brent på søppelbålet…

Ei ulykke kjæm sjelden aleina har æ hørt, og trur dokker f.. ikkje at nok en trøkksak hendte mæ her i uka…

Va på jobbtur tell Oslo et par daga,

det blei mange koppa kaffe før æ måtte styrte av gårde førr å nå flyet heim…

Trafikken stod nesten i stampe,

så det va så vidt æ nådde innsjekken i tide, og som om ikkje det va nok,

så hadde tyttebærpolitiet i sikkerhetskontrollen vaktskifte,

og det virka som om de hadde et heilt hilse- og klemmerituale,

de hadde sikkert hilsninge fra andre i tyttebærgjengen

og mange dagers terrorisering av passasjera de sku snakk om…

så der stod vi nu å venta, høflig som vi e…

Da e endelig kom gjennom, måtte æ småspringe tell gaten,

som va i ferd med å stenge..

Fullt fly, men vindusplassen min skal æ ha, om så havet brenn!!

Det blei bære litt styr,

førr på de to nabosætan satt det et par som va så omfangsrik

at de aleina tok nesten alle tre sætan…

Hadde det ikkje vært førr at æ så nummeret,

og viste billetten min,

hadde æ aldri gjetta at det faktisk va et ledig sete der…

At æ sku ta setet ved midtgangen va aldri et alternativ…

æ ville ha blidd pressa ut i midtgangen,

og ville blidd overkjørt av serveringsvognan kvær gang de kom forbi…

Æ overså glatt alle blikkan æ kjente,

da herr og fru diger kledde av sæ setan,

og lot mæ få vindusplassen min..

Etter ti minutters baling, va vi og de andre endelig klar tell takeoff…

Og det va da æ kom på at æ ikkje hadde letta på trøkket sian frokost…

Skjønte at dettan kom tell å bli en tøff tur,

og at nåkka dassbesøk ikkje va aktuelt før vi va godt opp i lufta…

Æ begynte etter kvært å angre på staheita mi,

og æ va låst fast inn mot vinduet i det halve setet æ faktisk fikk…

klarte ikkje å røre mæ en millimeter…

Så snart vi va oppe i marsjhøyde og kapteinen skrudde av lyset for setebeltet på,

va æ klar tell å kom mæ på toaen…

men så lett va det ikkje…

Fru diger, som satt nærmast mæ,

sa, da æ ba om å få komme fram,

at gubben akkurat va sovna,

og at det ikkje kom tell å vær mulig å få liv i han på minst ett kvarter…

Æ nikka og smilte tappert,

førr æ skjønte at dettan va en sak æ kunne glømme å få gjort nokka med…

Æ hadde pustebesvær der æ satt fast i skrustekka,

og æ ba tell Gud om at æ ville klare å holde mæ…

Etter ett kvarter klarte ho faktisk å få liv i gubben,

og etter ytterligar fem minutt hadde de kommet sæ laus og sluppe mæ fram…

Æ hadde nesten rettekaren ute før æ åpna dassdøra,

og va klar tell å lette på trøkket…

I samme øyeblikk som æ entra dassen,

kom kapteinen over speakeren og sa

at alle måtte finne setet sitt og feste beltet,

for vi ville straks komme inn i voldsom turbulens…

Det va heilt uaktuelt førr mæ å gå tellbake tell setet mitt og gjenta prosessen med å komme løs, så her var det bare å gjøre seg ferdig, før turbulensen kom…

Men den kom kjapt, ska æ sei dokker…

Nu e det sekkert mulig, med lang og iherdig trening,

å knipe igjen strålen,

pakke godsakern i boksa,

og så gjør sæ ferdig en ainna gang…

Men æ va ikkje der, verken i forhold tell trening,

eller fysisk i stand tell å slå av, når æ først hadde åpna på trøkket…

Den første dumpen i lufta, va ikkje verre enn at æ muligens bomma på skåla med et par dråpa…

( og jada, æ stod å pessa, sjøl om enkelte hardnakka sei

at vi mainnfolk åsså bør sette å pesse, særlig på fly)

Han hadde ikkje kødda han kapteinen i hvert fall…

førr det va en heftig turbulens vi kom inn i…

Æ for hit og dit, va vektlaus et par ganga,

og i løpet av urineringa mi,

har æ stått med føttern både i taket og på alle veggan,

va faktisk minst nedi gulvet…!

Det va sykt vanskelig å sekte på skåla,

førr ikkje å snakke om korr vanskelig det va å træffe…

Æ va akkurat ferdig med å tørke opp etter mæ,

og det va heilt fritt førr alt av papir der inne,

da kapteinen annonserte at vi va klar førr landing…

Ho eine flyvertinna sa tell mæ at de hadde nu vært bekymra førr mæ der inne,

og at det va like før de sendte et leitelag inn etter mæ…

Æ fikk ikkje fram ett einaste ord,

og i det ho skula inn bak mæ der æ kom ut av dassen,

sa ho kjapt at ho førrstod, og sa at æ kunne få sette på et sete der bakerst i flyet tell vi landa…

Det ante mæ korsen æ måtte se ut,

idet ho stengte av dassen og sa at her ska det ingen inn…

før det e skikkelig reingjort…

Æ va bære glad førr å slæpp gå tell skrustikka,

og tanken på at æ kunne springe ut først av alle…

Æ har meldt fra tell jobb at æ ikkje ska ut på tjenestereise på ei stund!

Kretsmesterskap i desorientering!

Siden forrige blogginnlegg forsvant overskuddet jeg trenger for å skrive, og til slutt ble det ikke bare skrivetørke, men jeg måtte ut i en «Bondevik» og har vært i kjelleren en stund.

Det er både rart, merkelig, underlig, og samtidig godt at kroppen kan «skru oss av» når vi har brent lyset for fort i begge endene…
Jeg har ikke kjent et snev av kreativitet i forhold til skriving/ideer/galskap…
det har bare vært helt tomt…
Det som før boblet opp og ut, av bare et lite hint/hendelse i hverdagen, det har bare vært helt fraværende…. totalt fraværende en stund.
Så da gårsdagens lille besøk i hyttegrenda vår åpnet porten inn til den lille «gale hjernen min»,
eksploderte det i fingrene, og her er noe av det som kom ut av koplingen mellom fingrene og det som er igjen inni hodet…
Det bare måtte bli et lite blogginnlegg…J

 

I går holdt æ på å klikke i vater da en del fremmede folk for å tusla rundt i skauen temmelig nært hyttetomta vårres.

Dæm gikk med ryggsækka og kart, og det så ut som dæm kosa sæ.
Æ førr min del ante uråd, og tenkte at her va det nån jævla som va sendt ut førr å rane hytta vårres førr godsaker, førrkledd som skogsvante folk. Og bære så det e sagt, hytta vårres bugna over av både lovlig innkjøpt, og meir kreativt anskaffa apasjebensin!!
Det osa urbant juks av skogsfolket, og æ meinte at nån hadde gitt dæm et kart over hytta vårres, og at det nu va sendt et ransteam på førrekognosering!
Æ va raskt frampå, og spurte et par av dæm ka de holdt på med, sånn i all uskyldighet…
Dæm va på orienteringsløp, sa dæm!!
Ha, ha, som om æ går på den, suppegjøka! tenkte æ.
De hadde førrsåvidt gjort en grundig jobb, førr æ så opptell fleire posta rundt omkring og i nærheta.
Æ observerte dæm i smug, og ætter ei stund førrsvant de…
Æ begynte straks å filulere på korsen æ sku angripe denna oppbygginga tell et storran på hytta, og kom temmelig  raskt opp med motangrepet!
Æ trur ikkje de blir å finne tellbake tell hytta vårres uten kart, og de e nok heilt avhengig av de orienteringspostan de hadde befengt skogen vårres med…
Da ska æ gje dæm desorientering så det hoill når de kjæm tellbake!!
Første posten æ fant, fløtta æ opp i trekrona fem meter over bakken, mens merketanga fikk æ fira over tell nabobuska tre meter bortaførr, bære festa lett i en snor fra posten, sånn at ætter de eventuelt hadde kommet sæ opp tell posten, måtte de åsså ha klatra opp i nabotreet førr å få merka.
Hvis de mot formodning sku gå videre, har æ fjerna neste post, hengt opp et lite «skattekart» i stedenførr posten, og sku de klar å tolke «skattekartet», så vil de havne i ei myr fem kilometer lengre nedover i bygda, korr æ grov ned posten cirka en meter ned i torva… merketanga e festa i et tau fra den nedgrovne posten, fast i en tikilos stein som ligg på botten av en myrkulp som e fem meter djup! Æ brukte fleire tima på dettan arbeidet, og med dejnn satans varmen vi har hadd i det siste, blei det ingen enkel oppgave, dær æ for som en førrvirra poilloter med svømmeføtter, dykkermaske og snorkel, og sku gjør mæ usynlig… mens mygg, klægg og blodigle kjæmpa tappert om å nå aille tellgjengelige åpne hudflate æ hadde blottlagt i kampens hete!!
Sånn i ettertid e det jo mulig å sei at æ gikk vel hardt inn i oppgaven, og at de førti milliona kløanes byllan æ har på kroppen ikkje va verdt innsatsen, men kroppen e såpass full av adrenalin enda, at æ trur det oppveie ubehagelighetan.
Æ kommer heller aldri tell å sei nåkka om korsen det e å snorkle gjennom ei myr, og korr inni hæl… dårlig mainn kainn bli av det…
( ei heller kjæm æ tell å sei nåkka om korsen det e å måtte spy via snorkelen, førr så å førrhoill sæ tell at du ska puste gjønna det samme røret i ei stund etterpå… sjelsettende opplevelse , kan æ trygt sei….)

 

En kjenning av en kjenning av mæ fikk ei stor kveita her om dagen, såpass stor at ei havørn som hadde prøvd å ta ho, satt fast mett oppå ho, med klørn godt fæsta i ryggen, dær ho hadde drukna.
Et merkelig skue der ho lå kveita, med ei utspælt stein dau ørn på ryggen.
Æ fikk kjøpt fangsten, før ornitologa og ainner kjennera kom mæ i forkjøpet, sjøl om det kosta mæ fleire kainne med lokalt artivatn.
Æ hadde egentlig ikkje tænkt på ka æ sku med ekvipasjen, men skjønte at den va perfekt som ei felle tell neste post på orienteringsløypa!
Hytta vårres ligg jo i ei skråning ner mot vannet, og neste post lå fint tell mett neri bakken.
Æ hadde i forrige uka rigga opp ei såkalt zip-line mellom to passe store grane, og på dennan stålwiren sku æ lage en liten rigg førr å sende barnebarn i en kurv i passe fart, såpass at de fikk sæ en luftig opplevelse…
Nu blei det isteden kveita med følge som blei rigga opp…
Den første som tok laus merketanga på posten, ville dra i utløseren, sånn at ørna med kveita i klørn sku suse førrsektig nedover, dæretter sku kveitesporen klappe rolig tell vedkommende på posten…
Æ har aldri hadd særlig hell med at mine teoria fell sammen med faktiske hendelsa, ei heller her…
Korsn kuinne æ vette at æ satte i gang en kjedereaksjon med til dels usannsynlige hendelser…
Va jo i oppbyggingsfasen enda, hadde på ingen måte sikra riggen, og prøvekjøring va førr mæ uaktuelt…
Æ sto ved den nederste grana og sku sjekke festan tell zip-linen, som æ skjønte va dårlig festa, da æ hørte et knepp… og kneppet utløste ei stygg kvining, og æ kjente kraftige vibrasjona i wiren…
Kveita hadde blidd så slimat i sola, og lå så langt framme på riggen, at den sjølutløste sæ…
Og va nu i fritt fall… æ så at den va tyngre enn æ hadde beregna, og at den definitivt oppnådde større hastighet enn æ hadde forestilt mæ… og datt i en mykkje lavar flytebane enn tenkt…
Enhver som hadde befunnet seg på posten, hadde ikke bare fått seg et forsiktig klaps, konstaterte æ idet æ observerte at postmerket  hang ut av kjæften tell kveita på eine sia, og merketanga på andre sia…
Ørna hadde fått god tørk på fjærdrakten, og nu hadde de to sammensveiste fått så god fart at ørnevingene begynte å få løft…
Som en liten jumbojet bar det oppover, og æ kjente sleipe dråpa  træffe mæ, samtidig som ei utrulig ram lukt nådde nasen, og  næsten slo mæ i bakken aleina…
Som om wiren va en sytråd, snappa den tvert av, i det ørneekvipasjen blei dratt oppover i en skarp venstresving…
Æ skjønte at den raskt kom tell å foreta ei nødlanding, og ganske straks hadde den møsta fart og moment, og va på dirækte innflyging…
Livredd før at den sku kræsje i hytta vårres, spurta æ opp på hauen, og kunne gledestrålanes se at ho akkorat gikk klar av hyttetaket vårres…
Som landingsstipe hadde ekvipasjen valgt sæ ut bilen tell hyttenaboen… ordførerkandidaten…
Kveita fauk rætt inn bakvinduet, og plana ut i førersætet mæ skolten tredd igjønna rattet… Ørna slapp kveita, og skrapa bortover taket, før den tell slutt stod framst på panseret, som et nydelig frontmerke tell den slitte fiaten…
Ordførerkandidaten  va heldigvis på bærtur, som vanlig, og æ ante en kjapp utvei førr å frikjenne mæ sjøl…
Æ skynda mæ å fjerne alt som kunne ha tellknytning tell mæ, la aille de gjenværanes orienteringspostan med merketenger på og rundt bilen, og æ toppa det heile med å sætte et spann med sånn passe ulovlig multekart æ hadde ståanes tell tjyvmodning inn ved sida av kveita…
Så ringte æ politiet, naturvernera og presse, og tipsa om mulig tjyvfiske, faunakriminalitet og ulovlig multekartplukk, samt sabotasje av orienteringsløype, og tipsa om korr de kunne finne synderen…
Æ trur det skjer nåkka hos hyttenaboen vårres, ropte æ inn tell kjærringa, der æ stod me kikkerten på plattingen og studerte oppbudet med blålys som hadde kommet opp til hyttegrenda bare minutter etter tipset mitt… Ska tru om han hoill på me nåkka ulovligheter?