Fotball-EM...

Æ e fyrt!
Skikkelig fyrt!
Det går ikkje an å slå på en einaste TV-kanal nu førr tia, uten at det e fotbaill der…
Det e vest et EM eiller nåkka som pågår!
Som om det finnes et snev interessant å se på 22 overbetalte, bortsjæmte, tullinga spreng på sæ sting ætter ei lærkula, i halvainna time!!?
Før æ satt mæ ne førr å se en sånn kamp, sku æ heiller ha sedd langsomTV om Snyen som datt i Harstad, minutt førr minutt, fra oktober tell sankthans!!
Her prøve æ å få sedd litt nyheita, men neida… i hvert fall ikkje mulig på normale klokkeslett!
Ætter å ha zappa i en halvtime gjennom tusen kanala æ ikkje vesste æ hadde engang, kjæm æ så tell en kanal med nyheita. Yes, supert! Tænkte æ…
Men de einaste nyheiten de kom med, handla om fotball…
Detaljerte detalja om resultatet fra kampan, og da kampan både på gressmatta, og de som har pågått på og rundt tribunan…
Det e jo verkelig flott at idretten får samla så mange gærninga på en gang, førr så å bli vitne tell at IQ-trollan slår kværandre ihjæl med dela av stadion, førr så å stå fram på TV, tannlaus og fossblødanes å sei at det va kjæmpearti!
Jada, jada, verkelig god underholdning, oppbygganes førr sjela, må æ sei…NOT!!

Som om ikkje æ va nok fyrt….
Her ringe det opp en kar, heretter bære kalt kronidioten!, fra selskapet som æ betale tusenvis av lappa førr i året, førr å ha aille de nævnte tusen kanalen æ aldri ser på,
Og ska selge mæ en ny kanalpakke, tell kjæmpepris, må vette…
Og nu i dissan EM-tiden, selvfølgelig bære fotbaillkanala…
Han hadde allerede sagt nok, tell at haue mett sjalta i frigir, og kopla tell demon som bor inni mæ….
Hør her sa æ!! æ trækk med dettan i nødbremsa, og stig øyeblikkelig av dettan salgstoget dett!
Men kronidioten, som tydeligvis ikkje hadde nåkka kopling mellom høreapparatet sett, og den automatiske båndspællarn som spydde ut salgsargumenta fra flåkjæften, hadde overhodet ikkje skjønt at æ ville ha en stopp!!
Nu kunne æ jo sælvfølgelig bære ha lagt på, men nu måtte æ få ut trøkket!
Æ byjnte å søng en gammel Jahn Teigen låt, sånn passe høgt, og djævelsk falskt, «Så fint å være idiot!»
Dæven, då blei det stilt, ska æ sei dokker!
Æ benøtta umiddelbart sjansen, og sa: Hør nu her din lille spirrevipp, du har troffe på heilt feil mainn når du kjæm med det her fotbaillfjottet dett, og svaret e nei, nei og atter nei, æ har nok kanala som det e, æ ser jo ikkje på en brøkdel av de æ har…
Han hadde tydeligvis gådd et salgskurs, og lot sæ ikkje stoppe så lætt…
Nå vet ikke jeg hvilke kanaler du har, men nå er det jo som sagt fotball-EM, og vi har spesialtilbud på…
Han kom ikkje lenger, nu va det min sørv:
Æ veit ikkje korsn merke det e på det høreapparatet dett, men du bør umiddelbart få bytta det, eiller så e æ redd du kan kom i skade førr å bli utsatt førr knuste kneskåle!!
Alle er vel litt interessert i fotball… prøvde han sæ…
Dæven, du e ikkje mykkje glad i livet.. parerte æ…
Men det er vel kanskje andre i huset som er fotballintressert…kom det..
Nu hadde æ allerede tatt såpass kvælertak på mobilen at det va så vidt æ hørte jævelen…
NEIIIIII, førr syke sa…, e du tvilling eller trilling, førr det går jo fa.. ikkje an å vær så steike dum aleina!!
Er du helt sikker på at du ikke vil høre hele tilbudet… sa kronidioten
Korsn farge kan du tænke dæ å ha på kista di.. sa æ
Men, altså, hvis du skulle ombestemme deg, eller noen andre i familien kunne tenke seg, så kan du jo ringe…
 
Æ har nu kjøpt mæ norges største kompressorhorn, med 8 horn, og garantert minimum 150 desibel…
Det har æ ståanes klart tell neste telefonselger….

Nye hverdagshistorier

Æ bør definitivt skaffe mæ brilla, og det relativt raskt!

Det e det mæst nærligganes å konkludere med ætter helgas rundvask av hytta, inkludert desinfisering av mæ sjøl…

Da vi dro ned fra hytta vårres førr fire uke sian,

hadde vi det litt småhektisk,

og æ fant fort ut at æ ikkje ville få med alt æ hadde tenkt fra hytta.

En av tingan som ikkje blei med, e portapottien vi har der,

som vi bruke som tissedo førr å slæpp å kjøre førrbrenningsdassen heile døgnet.

Den burde absolutt ha blidd med,

førr den va nesten fylt tell randen.

Æ beroliga kjærringa med at æ sku ta mæ av saken,

og det betydde at æ hadde tenkt å slå en halvliter med saneringsvæske i den,

og så dra opp å hente den i løpet av første uka…

Nu blei det imidlertid sånn at æ glømte av heile tissedassen etter påfyll av saneringsvæske, og kom ikkje på det da vi kom opp nu på fredagen heller…

æ va sånn passe pessatrengt,

og sku bære aldeles kjapt få lætta på trøkket…

Æ la heiller ikkje merke tell at varmekablan på dassen

hadde vært på sian vi førlot sist,

og heiller ikkje så æ at dassen va tellnærma rund i fasongen,

va betydelig utvida, og at den nærmast sto å småhoppa på golvet…

Æ va trængen, og ville fortast mulig få lætta på trøkket…

Det sku vise sæ at det va andre som hadde langt større trøkk…

Æ hadde åpna smekken,

og stod lett fræmbøyd, klar tell å åpne spjeldet på tissedassen,

da æ høre kjærringa mumle nåkka om «rotpeis»

og«tom flaske med blomstergjødsel som ligg å slæng»…

Nu har vi jo hadd besøk av fleire på hytta,

og æ skjønne jo at det e jo sannsynlig at ikkje aille har fått med sæ

at vi bære bruke den her portapottien tell bimmelim, ikkje bommelom…

Æ hadde ikkje tenkt nevneverdig mykkje på at kanna med saneringsvæske

og kanna med blomstergjødsel e omtrent like stor, og har samme farge…

Fire uke med 25 graders direkte oppvarming kombinert med en halv liter hissig plantegjødsel hadde skapt et massivt trykk i et kammer som raskt ble for lite for både masse og trykk…

Det va formelig som æ hørte at dassen slapp ut et lættelsens sukk da æ drog ut spjeldet, men æ kan love dokker at det ikkje bære va et sukk…

Æ kainn ikkje akkurat i etterpåklokskapens lys sei at det va lurt av mæ å stå sånn med skoltenæpa bøyd ned mot åpningen i dassen…

Blomstergjødsel har ikkje heilt samme effekten som saneringsvæske …

og i kombinasjon med innholdet i tanken vårres

va det ikkje akkurat roseduft æ blei innhylla i…

Portapottien, klean mine og alle kluta brukt tell vask, e høytidelig brent på søppelbålet…

Ei ulykke kjæm sjelden aleina har æ hørt, og trur dokker f.. ikkje at nok en trøkksak hendte mæ her i uka…

Va på jobbtur tell Oslo et par daga,

det blei mange koppa kaffe før æ måtte styrte av gårde førr å nå flyet heim…

Trafikken stod nesten i stampe,

så det va så vidt æ nådde innsjekken i tide, og som om ikkje det va nok,

så hadde tyttebærpolitiet i sikkerhetskontrollen vaktskifte,

og det virka som om de hadde et heilt hilse- og klemmerituale,

de hadde sikkert hilsninge fra andre i tyttebærgjengen

og mange dagers terrorisering av passasjera de sku snakk om…

så der stod vi nu å venta, høflig som vi e…

Da e endelig kom gjennom, måtte æ småspringe tell gaten,

som va i ferd med å stenge..

Fullt fly, men vindusplassen min skal æ ha, om så havet brenn!!

Det blei bære litt styr,

førr på de to nabosætan satt det et par som va så omfangsrik

at de aleina tok nesten alle tre sætan…

Hadde det ikkje vært førr at æ så nummeret,

og viste billetten min,

hadde æ aldri gjetta at det faktisk va et ledig sete der…

At æ sku ta setet ved midtgangen va aldri et alternativ…

æ ville ha blidd pressa ut i midtgangen,

og ville blidd overkjørt av serveringsvognan kvær gang de kom forbi…

Æ overså glatt alle blikkan æ kjente,

da herr og fru diger kledde av sæ setan,

og lot mæ få vindusplassen min..

Etter ti minutters baling, va vi og de andre endelig klar tell takeoff…

Og det va da æ kom på at æ ikkje hadde letta på trøkket sian frokost…

Skjønte at dettan kom tell å bli en tøff tur,

og at nåkka dassbesøk ikkje va aktuelt før vi va godt opp i lufta…

Æ begynte etter kvært å angre på staheita mi,

og æ va låst fast inn mot vinduet i det halve setet æ faktisk fikk…

klarte ikkje å røre mæ en millimeter…

Så snart vi va oppe i marsjhøyde og kapteinen skrudde av lyset for setebeltet på,

va æ klar tell å kom mæ på toaen…

men så lett va det ikkje…

Fru diger, som satt nærmast mæ,

sa, da æ ba om å få komme fram,

at gubben akkurat va sovna,

og at det ikkje kom tell å vær mulig å få liv i han på minst ett kvarter…

Æ nikka og smilte tappert,

førr æ skjønte at dettan va en sak æ kunne glømme å få gjort nokka med…

Æ hadde pustebesvær der æ satt fast i skrustekka,

og æ ba tell Gud om at æ ville klare å holde mæ…

Etter ett kvarter klarte ho faktisk å få liv i gubben,

og etter ytterligar fem minutt hadde de kommet sæ laus og sluppe mæ fram…

Æ hadde nesten rettekaren ute før æ åpna dassdøra,

og va klar tell å lette på trøkket…

I samme øyeblikk som æ entra dassen,

kom kapteinen over speakeren og sa

at alle måtte finne setet sitt og feste beltet,

for vi ville straks komme inn i voldsom turbulens…

Det va heilt uaktuelt førr mæ å gå tellbake tell setet mitt og gjenta prosessen med å komme løs, så her var det bare å gjøre seg ferdig, før turbulensen kom…

Men den kom kjapt, ska æ sei dokker…

Nu e det sekkert mulig, med lang og iherdig trening,

å knipe igjen strålen,

pakke godsakern i boksa,

og så gjør sæ ferdig en ainna gang…

Men æ va ikkje der, verken i forhold tell trening,

eller fysisk i stand tell å slå av, når æ først hadde åpna på trøkket…

Den første dumpen i lufta, va ikkje verre enn at æ muligens bomma på skåla med et par dråpa…

( og jada, æ stod å pessa, sjøl om enkelte hardnakka sei

at vi mainnfolk åsså bør sette å pesse, særlig på fly)

Han hadde ikkje kødda han kapteinen i hvert fall…

førr det va en heftig turbulens vi kom inn i…

Æ for hit og dit, va vektlaus et par ganga,

og i løpet av urineringa mi,

har æ stått med føttern både i taket og på alle veggan,

va faktisk minst nedi gulvet…!

Det va sykt vanskelig å sekte på skåla,

førr ikkje å snakke om korr vanskelig det va å træffe…

Æ va akkurat ferdig med å tørke opp etter mæ,

og det va heilt fritt førr alt av papir der inne,

da kapteinen annonserte at vi va klar førr landing…

Ho eine flyvertinna sa tell mæ at de hadde nu vært bekymra førr mæ der inne,

og at det va like før de sendte et leitelag inn etter mæ…

Æ fikk ikkje fram ett einaste ord,

og i det ho skula inn bak mæ der æ kom ut av dassen,

sa ho kjapt at ho førrstod, og sa at æ kunne få sette på et sete der bakerst i flyet tell vi landa…

Det ante mæ korsen æ måtte se ut,

idet ho stengte av dassen og sa at her ska det ingen inn…

før det e skikkelig reingjort…

Æ va bære glad førr å slæpp gå tell skrustikka,

og tanken på at æ kunne springe ut først av alle…

Æ har meldt fra tell jobb at æ ikkje ska ut på tjenestereise på ei stund!

Kretsmesterskap i desorientering!

Siden forrige blogginnlegg forsvant overskuddet jeg trenger for å skrive, og til slutt ble det ikke bare skrivetørke, men jeg måtte ut i en «Bondevik» og har vært i kjelleren en stund.

Det er både rart, merkelig, underlig, og samtidig godt at kroppen kan «skru oss av» når vi har brent lyset for fort i begge endene…
Jeg har ikke kjent et snev av kreativitet i forhold til skriving/ideer/galskap…
det har bare vært helt tomt…
Det som før boblet opp og ut, av bare et lite hint/hendelse i hverdagen, det har bare vært helt fraværende…. totalt fraværende en stund.
Så da gårsdagens lille besøk i hyttegrenda vår åpnet porten inn til den lille «gale hjernen min»,
eksploderte det i fingrene, og her er noe av det som kom ut av koplingen mellom fingrene og det som er igjen inni hodet…
Det bare måtte bli et lite blogginnlegg…J

 

I går holdt æ på å klikke i vater da en del fremmede folk for å tusla rundt i skauen temmelig nært hyttetomta vårres.

Dæm gikk med ryggsækka og kart, og det så ut som dæm kosa sæ.
Æ førr min del ante uråd, og tenkte at her va det nån jævla som va sendt ut førr å rane hytta vårres førr godsaker, førrkledd som skogsvante folk. Og bære så det e sagt, hytta vårres bugna over av både lovlig innkjøpt, og meir kreativt anskaffa apasjebensin!!
Det osa urbant juks av skogsfolket, og æ meinte at nån hadde gitt dæm et kart over hytta vårres, og at det nu va sendt et ransteam på førrekognosering!
Æ va raskt frampå, og spurte et par av dæm ka de holdt på med, sånn i all uskyldighet…
Dæm va på orienteringsløp, sa dæm!!
Ha, ha, som om æ går på den, suppegjøka! tenkte æ.
De hadde førrsåvidt gjort en grundig jobb, førr æ så opptell fleire posta rundt omkring og i nærheta.
Æ observerte dæm i smug, og ætter ei stund førrsvant de…
Æ begynte straks å filulere på korsen æ sku angripe denna oppbygginga tell et storran på hytta, og kom temmelig  raskt opp med motangrepet!
Æ trur ikkje de blir å finne tellbake tell hytta vårres uten kart, og de e nok heilt avhengig av de orienteringspostan de hadde befengt skogen vårres med…
Da ska æ gje dæm desorientering så det hoill når de kjæm tellbake!!
Første posten æ fant, fløtta æ opp i trekrona fem meter over bakken, mens merketanga fikk æ fira over tell nabobuska tre meter bortaførr, bære festa lett i en snor fra posten, sånn at ætter de eventuelt hadde kommet sæ opp tell posten, måtte de åsså ha klatra opp i nabotreet førr å få merka.
Hvis de mot formodning sku gå videre, har æ fjerna neste post, hengt opp et lite «skattekart» i stedenførr posten, og sku de klar å tolke «skattekartet», så vil de havne i ei myr fem kilometer lengre nedover i bygda, korr æ grov ned posten cirka en meter ned i torva… merketanga e festa i et tau fra den nedgrovne posten, fast i en tikilos stein som ligg på botten av en myrkulp som e fem meter djup! Æ brukte fleire tima på dettan arbeidet, og med dejnn satans varmen vi har hadd i det siste, blei det ingen enkel oppgave, dær æ for som en førrvirra poilloter med svømmeføtter, dykkermaske og snorkel, og sku gjør mæ usynlig… mens mygg, klægg og blodigle kjæmpa tappert om å nå aille tellgjengelige åpne hudflate æ hadde blottlagt i kampens hete!!
Sånn i ettertid e det jo mulig å sei at æ gikk vel hardt inn i oppgaven, og at de førti milliona kløanes byllan æ har på kroppen ikkje va verdt innsatsen, men kroppen e såpass full av adrenalin enda, at æ trur det oppveie ubehagelighetan.
Æ kommer heller aldri tell å sei nåkka om korsen det e å snorkle gjennom ei myr, og korr inni hæl… dårlig mainn kainn bli av det…
( ei heller kjæm æ tell å sei nåkka om korsen det e å måtte spy via snorkelen, førr så å førrhoill sæ tell at du ska puste gjønna det samme røret i ei stund etterpå… sjelsettende opplevelse , kan æ trygt sei….)

 

En kjenning av en kjenning av mæ fikk ei stor kveita her om dagen, såpass stor at ei havørn som hadde prøvd å ta ho, satt fast mett oppå ho, med klørn godt fæsta i ryggen, dær ho hadde drukna.
Et merkelig skue der ho lå kveita, med ei utspælt stein dau ørn på ryggen.
Æ fikk kjøpt fangsten, før ornitologa og ainner kjennera kom mæ i forkjøpet, sjøl om det kosta mæ fleire kainne med lokalt artivatn.
Æ hadde egentlig ikkje tænkt på ka æ sku med ekvipasjen, men skjønte at den va perfekt som ei felle tell neste post på orienteringsløypa!
Hytta vårres ligg jo i ei skråning ner mot vannet, og neste post lå fint tell mett neri bakken.
Æ hadde i forrige uka rigga opp ei såkalt zip-line mellom to passe store grane, og på dennan stålwiren sku æ lage en liten rigg førr å sende barnebarn i en kurv i passe fart, såpass at de fikk sæ en luftig opplevelse…
Nu blei det isteden kveita med følge som blei rigga opp…
Den første som tok laus merketanga på posten, ville dra i utløseren, sånn at ørna med kveita i klørn sku suse førrsektig nedover, dæretter sku kveitesporen klappe rolig tell vedkommende på posten…
Æ har aldri hadd særlig hell med at mine teoria fell sammen med faktiske hendelsa, ei heller her…
Korsn kuinne æ vette at æ satte i gang en kjedereaksjon med til dels usannsynlige hendelser…
Va jo i oppbyggingsfasen enda, hadde på ingen måte sikra riggen, og prøvekjøring va førr mæ uaktuelt…
Æ sto ved den nederste grana og sku sjekke festan tell zip-linen, som æ skjønte va dårlig festa, da æ hørte et knepp… og kneppet utløste ei stygg kvining, og æ kjente kraftige vibrasjona i wiren…
Kveita hadde blidd så slimat i sola, og lå så langt framme på riggen, at den sjølutløste sæ…
Og va nu i fritt fall… æ så at den va tyngre enn æ hadde beregna, og at den definitivt oppnådde større hastighet enn æ hadde forestilt mæ… og datt i en mykkje lavar flytebane enn tenkt…
Enhver som hadde befunnet seg på posten, hadde ikke bare fått seg et forsiktig klaps, konstaterte æ idet æ observerte at postmerket  hang ut av kjæften tell kveita på eine sia, og merketanga på andre sia…
Ørna hadde fått god tørk på fjærdrakten, og nu hadde de to sammensveiste fått så god fart at ørnevingene begynte å få løft…
Som en liten jumbojet bar det oppover, og æ kjente sleipe dråpa  træffe mæ, samtidig som ei utrulig ram lukt nådde nasen, og  næsten slo mæ i bakken aleina…
Som om wiren va en sytråd, snappa den tvert av, i det ørneekvipasjen blei dratt oppover i en skarp venstresving…
Æ skjønte at den raskt kom tell å foreta ei nødlanding, og ganske straks hadde den møsta fart og moment, og va på dirækte innflyging…
Livredd før at den sku kræsje i hytta vårres, spurta æ opp på hauen, og kunne gledestrålanes se at ho akkorat gikk klar av hyttetaket vårres…
Som landingsstipe hadde ekvipasjen valgt sæ ut bilen tell hyttenaboen… ordførerkandidaten…
Kveita fauk rætt inn bakvinduet, og plana ut i førersætet mæ skolten tredd igjønna rattet… Ørna slapp kveita, og skrapa bortover taket, før den tell slutt stod framst på panseret, som et nydelig frontmerke tell den slitte fiaten…
Ordførerkandidaten  va heldigvis på bærtur, som vanlig, og æ ante en kjapp utvei førr å frikjenne mæ sjøl…
Æ skynda mæ å fjerne alt som kunne ha tellknytning tell mæ, la aille de gjenværanes orienteringspostan med merketenger på og rundt bilen, og æ toppa det heile med å sætte et spann med sånn passe ulovlig multekart æ hadde ståanes tell tjyvmodning inn ved sida av kveita…
Så ringte æ politiet, naturvernera og presse, og tipsa om mulig tjyvfiske, faunakriminalitet og ulovlig multekartplukk, samt sabotasje av orienteringsløype, og tipsa om korr de kunne finne synderen…
Æ trur det skjer nåkka hos hyttenaboen vårres, ropte æ inn tell kjærringa, der æ stod me kikkerten på plattingen og studerte oppbudet med blålys som hadde kommet opp til hyttegrenda bare minutter etter tipset mitt… Ska tru om han hoill på me nåkka ulovligheter?

Førstereisgutt på Finnmarksvidda...

Æ va på reise her om dagen,

og våkna opp på Karasjok hotell med at det stod en svær rein på rommet…

Hadde det enda vært bære deinn eine...

Dær va etterkvært en heil flokk,

æ trur de må ha kommen sæ inn det åpne vinduet i lage

han dærre lille luringen på en meter og førti i ei fargerik kofta...

Han påsto at hotellrommet mett va bygd akkorat på et gammelt reintrekk,

så når vindue stod åpent,

så va det ikke meir enn normalt å regne med at nån av gammelreinan stakk innom...

Før æ vesste ordet av det, va de borte igjen...

Va det en drøm??

Va litt underlig heile greia…

Det skjedde flere merkelige ting der oppe….

Ætter at æ våkna opp igjæn,

tell det der svære reinsdyret som fortsatt stod å så på mæ…

Spratt æ opp av senga for å bort å se på det,

og morrasynet e ikkje like greit bestandig…

Smalt sælfølgelig nasen i et usynlig vindu,

i hvert fall ka angår morrasynet…

som medførte at nasen knakk på tre plassa,

sånn at æ møsta fleire liter blod på et par sekund…

Æ blei så svimmel at æ måtte gå å lægg mæ på sænga et øyeblikk…

Da starta vækkinga på TV-en,

og av en eller ainna ukjeint grunn,

va kanaln TV-en va innstilt på,

en kanal korr nakne folk dreiv med morratrim

som fikk mæ tell å skjønne at æ slættes ikkje va på NRK…

Det skjedde nåkka sånn medtskips på kroppen,

og på grunn av det tidligare nevnte blodtapet,

svimte æ av…

fleire gånga…

Kvær gang æ åpna auan,

og blikket falt på TV-en, svimte æ av…

Sånn holdt æ på,

naken oppa sænga,

heilt tell det kom inn ei tøtta som sku vaske rommet,

Enda æ ikkje hadde sjekka ut…

Ho la sammen to og to,

skjønte æ på praten æ måtte ha med en politilænsmainn ætter kvært…

Ho vasketøtta hadde sett alt blodet på golvet,

sett aille reinsporan uttaførr,

og rægna med at her hadde det vorre tidenens tjyvslakting av rein,

og at gjerningsmannen nu lå på sænga og gjorde sæ sjøl særdeles tilfreds med fangsten…

Ho rengte tell politilænsmainnen,

som va både mainn hænnes,

og reineiarn…

Så du kainn jo tenke dæ det avhøret…

Æ e jo en enkel,

sjenert gutt fra landet,

og va livredd i avhøret me han lille med politimerke på jakka,

og en svær samekniv i beltet..

Vess du ikkje ordna fram de tjyvslakta reinan på en heilt grei måte,

så ska du vette at æ kjenne en reinslaktar,

som ikkje e nevneverdig reinslig...

Det ville være enkelt å ta dæ me tell han,

og kviskre førrsekti i øret hannes at du lika dattera hannes,

kronjuvelen i livet hannes,

og at æ nokså sekkert,

ja,  sånn bortimot 110 prosent sekkert

veit at du har vært å døppa veiken i honningkrukka hennes,

og at det sansynligvis e en liten tykjelømmel som han snart blir bestefar tell...

Tænke mæ at du ville ha synes omskjæring ville vært en liten tur

i parken i forhold tell det han ville ha gjort mot dæ...

Vess æ sa det!!

På to tre straksa hadde æ telstådd et tjyvslakt æ aldri hadde begått,

i tellægg tell et par tjyvslakt tidligare i år

som æ i hvert fall ikke hadde begått,

i rein redsel…

Særlig ætter at han la tell:

Dijnn gnom av en avdanka kjønnsfrosk!

Trur jaggu vi må få han reinslaktarn tell

å kastrere dæ,

og laga et ekstra rævho... Tell dæ!!

Æ trur du like smerte,

men vess du ikkje fluksens gjør som æ sei,

ska æ kjør ræva di fast i en svenskpelk,

og via ei talje reinne dæ tom førr tarma,

før æ smør dæ inn i honning og bette dæ fast over ei mautua!

Det va heldigvis enkle forhold hos politilænsmainn,

så da han i et ubesinna øyeblikk duppa av,

stakk æ av!

Stjal mæ en gammel snyscooter,

før ørna kom og tok dejnn…

Kom mæ på et vis heim,

uten at æ veit heilt korsn….

Æ e nu gådd i skjul på ubestemt tid…!!

Småviltjakt og andre betraktninger i høstmørtna...

Da va årets småviltjakt over,

uten at det her ska nevnes nåkka som helst om fangsten…

Det e rætt og slætt et ikke-tema,

og omtales og bortførrklares lætt med at:

Eventuell fangst e rein bonus,

det e turopplevelsen som står i høysæte…

Du snakke om sjølbedrag i ypperste klasse…

Det vil altså sei at en tell dels stor del av den mannlige befolkninga,

mæ sjøl inkludert,

går mainn av huse,

en gang i året…

Ja, nån bevilga sæ faktisk ækstra fridaga,

førr å gå på dejnnan jakta,

førr det e så manndig og tøft,

og får ut urmenneske i oss…

Jau, va det ikkje fa…

Med ganske få unntak,

e det ikkje mange som kjæm heim igjen med sækken full av fjærkre…

Og bære sånn førr å konstatere det,

æ snakke ikkje om sånn småviltjakt,

korr jægeren kjæm heim med tom konto,

og førrtæll at både våpenet og sækken har vært omkransa med dun,

men at sækken dessværre blei full av småkryp som slættes ikkje e etanes,

og att våpenet må smøres inn med heilt andre ting enn våpenolje…

Ænkelte har vel i dejnn type jakt opplevd vådeskudd de ikkje har

kjent smerten av førr åtte tell ni måna ætterpå,

og så har vådeskuddet fulgt dæm ræsten av livet…

Men altså…

Ka får tellårskomne gubba som mæ,

tell år ætter år,

å klatre opp i fjellskrenta,

som han Atle Skårdal i sine glansdaga ville ha sagt ikkje va faranes førr folk,

værken med eiller uten ski…

Dær korr ikkje engang sauan går,

og sjøl ravna og ørna kunn sætt ræva ner når han e peise blankstilla…?

Spørsmål 1: Trur vi verkelig at vi klare å klatre opp dit?

Spørsmål 2: Trur vi at vess vi bære klar å komme oss opp,

at dær i så faill e fuggel?

Spørsmål 3: Trur vi, at vess vi kjæm oss opp dit,

og dær e fuggel,

at vi klare å hoille dejnn skjælvanes muskelmassen

vi før kalte kropp såpass i ro,

at vi har en mikrosjanse tell å å træffe nåkka som helst,

og da ailler minst en fuggel som kjæm i tohundreogfæmogsøtti,

uttaførr skytbar avstand,

og som bruke absolutt aille skjul dejnn finn på ferden sin???

Svaret e, at ætter de første to tell tre uke ætter ei sånn mislykka jakt,

så byjnne vi sakte men sekkert å førrtrænge siste jakta…

og har et klart JA på aille dissan spørsmålan...

I løpet av tre måna,

har vi fådd bortførrklart aille bomskuddan med såpass god margin,

at det enten må kjøpes nytt våpen, ny ammunisjon, ny jaktdress,

nye sko, eiller ailler helst alt sammen!

Når vi da står dær,

et par uke før jakta,

med alt dettan fine utstyret,

har slætta aill tidliar erfaring,

og har oppgradert sælvtilliten til århundrets mesterjæger…

Det e da vi blir heilt ælg…

Ja, faktisk som ælg i brunst…

heilt tell jakta e over...

Aill førrnuften førlat den skolten som påberope sæ å ha førrstand,

og sætt sæ i skolten tell et nåkka mindre hau,

som da dræg oss opp i fjellheimen…

Mens pumpa fleire ganga i timen true me å sprænges,

og fråden står ruindt kjæften på oss…

da e aill jaktetikk om kun å skyt på vilt du sekkert kainn artsbestæmme blåst!

Og da snakke æ skikkelig blåst…

Æ har såpass mange ganga skotte på flokka,

som viste sæ kun å være prekka på synet idet æ va i ferd med å svime av av utmattelse…

Æ hadde sekkert skotte på småtittinga,

eiller om så ho svigermor fauk førrbi i vingedrakt…

Det siste e så usannsynlig,

at æ uansett ville ha skotte,

førr æ ville ha trudd det va ei rype i førrkledning…

Og det ville det jo i aller høgaste grad ha vært…

i dettan tellfelle ei hælsikes burugla inni rypedrakten…

Som han sa eine kompisen på jaktlaget:

Vess ho svigermor sku ha vorre med i fjellet,

og kom tell å ramle…

Så trur æ faktisk æ heiller hadde latt ho ligge dær,

einn å hjælpe ho opp…

Æ kunne jo bære ha lagt mæ i skjul,

og kanskje ha skotte et par ræva på åtet…

God eller dårlig Karma…?

Æ trur æ træng en ferie…

For her om kvelden æ sku heim fra jobb,

så gikk æ å prata med en kollega i mobilen…

Mens æ gjør det, leita æ som fa.. ætter mobilen æ hadde

da æ gikk fra kontoret førr litt sida…

Æ hissa mæ meir og meir opp førr at æ ikkje finn den…

Dær går æ altså å ransaka mæ sjøl,

tell å med på de mæst intime plassa,

sælvfølgelig uten resultat,

i hvert fall ka angår søket etter mobilen…

Førrtvilt og febrilsk leitanes,

mens æ vurdere å lægg på samtalen med kollegaen,

førr å gå å reng fra fasttelefon tell mobilen,

og da kan søk den opp etter ringelyden…

Går så førrbi et speil,

og blir søkkførrfært!!

Jammen førtæll ikkje speile mæ,

at æ går å hoill mobilen mot øret, gitt!!

Flirte nu tell mæ sjøl,

og konstaterte at æ i hvært faill slapp å leite meir ætter mobilen…

Ættersøk avblåst!!

Blei jo ikkje likar av han fyren æ traff på parkeringa på Coopen i går…

Det vil sei, æ traff kjærringa hannes først.

Et lite grått frø av ei kjærring,

som sku prøve å præsse sæ inn

der æ skulle parkere…

Æ blei så irritert at æ vrængte opp døra,

ætter at æ hadde tadd plassen hænnes,

og brølte bort til ho:

”Jævla drittkjærring av et bøllefrø!

Sånne som dæ sku hute sæ å hoille sæ heime,

og faen ikkje vise sæ ute i trafikken!!

Eiller når æ tænk mæ om,

ikkje utaførr døren i det heile tatt!!”

Dæven korr lætta æ blei over å få ut litt edder og gaille,

og æ plystra lætt mens æ byjnte å gå fra den

dirranes, gaulanes kjærringa i bilen,

som nu sto lætt feilparkert!

Æ ante i sidesynet da æ passerte,

at bakdøra tell bilen kjærringa satt i spratt opp…

Ut spratt det 180 kilo daukjøtt,

og mett oppå skuldran satt det ei ert,

som ikkje va grønn, men aldeles illrød…

Æ rakk å høre:

”Ka va det du kalte kjærringa mi,

dijnn frække lille slogpong av ei hyene…”

før æ tok av fra bakken…

Har ikkje opplevd sånn aksellerasjon sian

æ fikk akutt diare i et lyskryss i byen førr et par år sian…

“Houston…

I have had a lift-off…”

ljoma gjønna haue mett…

men æ kuinne et øyeblekk ætter konstatere at

”The eagle has landed…”

Skjønt eagle…

Æ va nok meir som ei pjuskat sjur dær æ lainna

i en handlekurv fjorten meter uinna take-offen…

Dær sto lainningskomiteen og tok imot,

og det va utrulig mykkje kraft i det daukjøttet æ hadde sett i sta…

Han tok mæ og vogna,

mosa oss rætt inn i ei rækka me vogne,

sånn at æ nu satt innespærra som ei burugle…

I ett grep reiv han av den dærre pollettingsten,

så det va ikkje gjort i ei handvending å få mæ ut,

verken med eiller uten pollett

”Dær kainn du sett dijnn hælvettes sjettlugg”,

kom det i fra erta,

som nu va byjnt å få meir rosa farge,

dær han bar kjærringa på armen,

og fauk inn i butikken…

En vekter kom etter ei stund å prøvde å få mæ laus,

ætter kvært to vektera tell,

men ikkje faen…

Byens brannetat hadde fådd klept mæ ut en gang før midnatt,

Og da va coopen stængt…

Æ fikk nu filulert litt inni den handlevogna…

og tænkte at enten har æ aldri hatt Karma på mi sie,

eiller så har dejnn reist på ferie før mæ,

eiller så e karmaen min som eiarn..

mæktig dysfunksjonell mæsteparten av tia!!!

Sekkert dæffør æ traff ei hyggelig bekjent,

som sa æ kuinne få låne bikkja dæmmes på jakt…

Va ikkje nåkka jakthund,

men den va utrulig god å finne fuggel!!

Æ va i ferd me å sei ja,

tell tross førr at har ei historia i

Føreninga førr kjønnslemlestelse,

(nettopp på gruinn av ei bikkja!!)

da ho førrtælte at gubben akkurat nu lå på sykehuset

førr at bikkja hadde snubla han rætt inn i en steindunge…

Æ fikk stotra et førrsektig unnskyld,

men æ har en avtale æ må nå,

før det blei meir prat om bikkja…

Ha en fortreffelig ettermiddag!!