Det e det mæst
nærligganes å konkludere med ætter helgas rundvask av hytta, inkludert
desinfisering av mæ sjøl…
Da vi dro ned fra hytta
vårres førr fire uke sian,
hadde vi det litt
småhektisk,
og æ fant fort ut at æ
ikkje ville få med alt æ hadde tenkt fra hytta.
En av tingan som ikkje
blei med, e portapottien vi har der,
som vi bruke som tissedo
førr å slæpp å kjøre førrbrenningsdassen heile døgnet.
Den burde absolutt ha
blidd med,
førr den va nesten fylt
tell randen.
Æ beroliga kjærringa
med at æ sku ta mæ av saken,
og det betydde at æ
hadde tenkt å slå en halvliter med saneringsvæske i den,
og så dra opp å hente den
i løpet av første uka…
Nu blei det imidlertid
sånn at æ glømte av heile tissedassen etter påfyll av saneringsvæske, og kom
ikkje på det da vi kom opp nu på fredagen heller…
æ va sånn passe
pessatrengt,
og sku bære aldeles
kjapt få lætta på trøkket…
Æ la heiller ikkje
merke tell at varmekablan på dassen
hadde vært på sian vi
førlot sist,
og heiller ikkje så æ
at dassen va tellnærma rund i fasongen,
va betydelig utvida, og
at den nærmast sto å småhoppa på golvet…
Æ va trængen, og ville
fortast mulig få lætta på trøkket…
Det sku vise sæ at det
va andre som hadde langt større trøkk…
Æ hadde åpna smekken,
og stod lett fræmbøyd,
klar tell å åpne spjeldet på tissedassen,
da æ høre kjærringa
mumle nåkka om «rotpeis»
og«tom flaske med
blomstergjødsel som ligg å slæng»…
Nu har vi jo hadd besøk
av fleire på hytta,
og æ skjønne jo at det
e jo sannsynlig at ikkje aille har fått med sæ
at vi bære bruke den
her portapottien tell bimmelim, ikkje bommelom…
Æ hadde ikkje tenkt
nevneverdig mykkje på at kanna med saneringsvæske
og kanna med
blomstergjødsel e omtrent like stor, og har samme farge…
Fire uke med 25 graders
direkte oppvarming kombinert med en halv liter hissig plantegjødsel hadde skapt
et massivt trykk i et kammer som raskt ble for lite for både masse og trykk…
Det va formelig som æ
hørte at dassen slapp ut et lættelsens sukk da æ drog ut spjeldet, men æ kan
love dokker at det ikkje bære va et sukk…
Æ kainn ikkje akkurat i
etterpåklokskapens lys sei at det va lurt av mæ å stå sånn med skoltenæpa bøyd
ned mot åpningen i dassen…
Blomstergjødsel har
ikkje heilt samme effekten som saneringsvæske …
og i kombinasjon med
innholdet i tanken vårres
va det ikkje akkurat
roseduft æ blei innhylla i…
Portapottien, klean
mine og alle kluta brukt tell vask, e høytidelig brent på søppelbålet…
Ei ulykke kjæm sjelden
aleina har æ hørt, og trur dokker f.. ikkje at nok en trøkksak hendte mæ her i
uka…
Va på jobbtur tell Oslo
et par daga,
det blei mange koppa
kaffe før æ måtte styrte av gårde førr å nå flyet heim…
Trafikken stod nesten i
stampe,
så det va så vidt æ
nådde innsjekken i tide, og som om ikkje det va nok,
så hadde
tyttebærpolitiet i sikkerhetskontrollen vaktskifte,
og det virka som om de
hadde et heilt hilse- og klemmerituale,
de hadde sikkert
hilsninge fra andre i tyttebærgjengen
og mange dagers
terrorisering av passasjera de sku snakk om…
så der stod vi nu å
venta, høflig som vi e…
Da e endelig kom
gjennom, måtte æ småspringe tell gaten,
som va i ferd med å
stenge..
Fullt fly, men
vindusplassen min skal æ ha, om så havet brenn!!
Det blei bære litt
styr,
førr på de to nabosætan
satt det et par som va så omfangsrik
at de aleina tok nesten
alle tre sætan…
Hadde det ikkje vært
førr at æ så nummeret,
og viste billetten min,
hadde æ aldri gjetta at
det faktisk va et ledig sete der…
At æ sku ta setet ved
midtgangen va aldri et alternativ…
æ ville ha blidd pressa
ut i midtgangen,
og ville blidd
overkjørt av serveringsvognan kvær gang de kom forbi…
Æ overså glatt alle
blikkan æ kjente,
da herr og fru diger
kledde av sæ setan,
og lot mæ få
vindusplassen min..
Etter ti minutters
baling, va vi og de andre endelig klar tell takeoff…
Og det va da æ kom på
at æ ikkje hadde letta på trøkket sian frokost…
Skjønte at dettan kom
tell å bli en tøff tur,
og at nåkka dassbesøk
ikkje va aktuelt før vi va godt opp i lufta…
Æ begynte etter kvært å
angre på staheita mi,
og æ va låst fast inn
mot vinduet i det halve setet æ faktisk fikk…
klarte ikkje å røre mæ
en millimeter…
Så snart vi va oppe i
marsjhøyde og kapteinen skrudde av lyset for setebeltet på,
va æ klar tell å kom mæ
på toaen…
men så lett va det
ikkje…
Fru diger, som satt
nærmast mæ,
sa, da æ ba om å få
komme fram,
at gubben akkurat va
sovna,
og at det ikkje kom
tell å vær mulig å få liv i han på minst ett kvarter…
Æ nikka og smilte
tappert,
førr æ skjønte at
dettan va en sak æ kunne glømme å få gjort nokka med…
Æ hadde pustebesvær der
æ satt fast i skrustekka,
og æ ba tell Gud om at
æ ville klare å holde mæ…
Etter ett kvarter
klarte ho faktisk å få liv i gubben,
og etter ytterligar fem
minutt hadde de kommet sæ laus og sluppe mæ fram…
Æ hadde nesten
rettekaren ute før æ åpna dassdøra,
og va klar tell å lette
på trøkket…
I samme øyeblikk som æ
entra dassen,
kom kapteinen over
speakeren og sa
at alle måtte finne
setet sitt og feste beltet,
for vi ville straks
komme inn i voldsom turbulens…
Det va heilt uaktuelt
førr mæ å gå tellbake tell setet mitt og gjenta prosessen med å komme løs, så
her var det bare å gjøre seg ferdig, før turbulensen kom…
Men den kom kjapt, ska
æ sei dokker…
Nu e det sekkert mulig,
med lang og iherdig trening,
å knipe igjen strålen,
pakke godsakern i
boksa,
og så gjør sæ ferdig en
ainna gang…
Men æ va ikkje der,
verken i forhold tell trening,
eller fysisk i stand
tell å slå av, når æ først hadde åpna på trøkket…
Den første dumpen i
lufta, va ikkje verre enn at æ muligens bomma på skåla med et par dråpa…
( og jada, æ stod å
pessa, sjøl om enkelte hardnakka sei
at vi mainnfolk åsså
bør sette å pesse, særlig på fly)
Han hadde ikkje kødda
han kapteinen i hvert fall…
førr det va en heftig
turbulens vi kom inn i…
Æ for hit og dit, va
vektlaus et par ganga,
og i løpet av
urineringa mi,
har æ stått med føttern
både i taket og på alle veggan,
va faktisk minst nedi
gulvet…!
Det va sykt vanskelig å
sekte på skåla,
førr ikkje å snakke om
korr vanskelig det va å træffe…
Æ va akkurat ferdig med
å tørke opp etter mæ,
og det va heilt fritt
førr alt av papir der inne,
da kapteinen annonserte
at vi va klar førr landing…
Ho eine flyvertinna sa
tell mæ at de hadde nu vært bekymra førr mæ der inne,
og at det va like før
de sendte et leitelag inn etter mæ…
Æ fikk ikkje fram ett
einaste ord,
og i det ho skula inn
bak mæ der æ kom ut av dassen,
sa ho kjapt at ho
førrstod, og sa at æ kunne få sette på et sete der bakerst i flyet tell vi
landa…
Det ante mæ korsen æ
måtte se ut,
idet ho stengte av
dassen og sa at her ska det ingen inn…
før det e skikkelig reingjort…
Æ va bære glad førr å
slæpp gå tell skrustikka,
og tanken på at æ kunne
springe ut først av alle…
Æ har meldt fra tell
jobb at æ ikkje ska ut på tjenestereise på ei stund!