fredag 28. september 2012

Oppussing og spøkelser...

Vi hoill på med nåkka malingsoppussing i kjellarn,
så dær ligg lause døre, kontakta og brytera over ailt.
Og der e mykkje maling, førr det mæste bære halvtørt…
I går dro æ ikkje heim direkte etter jobb,
førr vi sku ha avslutning førr en kollega som slutte…
Vi hadde det arti, og det blei jo nån øl…
Så da æ sku dra heim, ville æ ikkje førrstyrre kjærringa
med å braute mæ inn hovedinngangen,
og æ tænkt æ sku liste mæ inn kjellarninngangen…
Kæm som kuinn vette at ho hadde kjøpt sæ kvit fantometdrakt førr å male i,
hadde sedd at æ kom, og stilte sæ i kjellarn med lyset av…
Æ e ikkje mørkeredd, men æ lika ikkje mørke kjellera på kveld og nattestid.
Dæffør lista æ mæ stille inn med passe angst i kroppen!
Æ gikk rætt på spøkelset dokker ser på bildet…

Hylte som en stokken gris, og prøvde å slå på lyset…
Det va jo jævlig lurt når vi har tadd av aille dekslan tell bryteran mens vi male…
Så der blei æ henganes fast i bryteren,
og dirra i vekselspenninga tell fyllingen hoppa ut av jækslan,
mens spøkelset flirte hysterisk tell mæ…
Æ blei så redd at æ pessa på mæ,
og det rant såpass at strålen for på en stekkontakt,
åsså uten deksel selvfølgelig…
Det va såpass med volt og ampere at det stod ei lysbue fra rættekarn, via hainda,
mellom bryter og stekk, heilt tell sekringa gikk…
Både hainda og andre kroppsdela føltes steikanes varm ut,
så æ tenkt æ måtte få avkjølt nån av delan…
Æ e jo lommekjent i kjellarn, og selv i mørket fant æ vasken…
Der famla æ mæ fram tell ei stor skål som stod full av vann,
tenkte æ…
Det e mulig at det va kombinasjonen av øl og redsel som hadde fådd mæ tell å gløm,
at det som va i skåla slettes ikkje va vann…
Ætter kvært som æ kjente på beslagbita neri skåla,
begynte alarmklokken å ringe i bakhaue,
skjønt de ringte i sakte film…
Det kjentes ut som huden og neglan sku dætt av,
da koplinga inni skolten skjønte alarmen…
Det e jo førr syke sa… skåla me kaustiksoda kjærringa har lagt beslagan i!!
Æ røkka hainda opp av skåla, og prøvde å skru på kaillvasskranen…
Det kom ikkje en dråpe…
Med nævven i fuill fyr,
kom æ sakte på at vi hadde stengt hovedkran
mens vi hoill på med restaureringa…
I rein desperasjon sprang æ opp trappa,
satsa på dassen inne i leiligheta tell ho svigermor,
og heldigvis fikk æ stokke nævven langt neri det kjølige vannet der…
Va samtidig glad førr at ikkje ho va heime og eventuelt va på dass…
Tørr ikkje å tenkte på korr æ hadde hadd nævven da…
Den hudlause hainda e nu kraftig bandasjert,
og kjærringa har totalførrbud mot fleire fantometdraktstunt!
Begynn å bli seriøst mange sykemeldinga nu,
så æ tørr nesten ikkje å førrtell dettan tell nån…

fredag 21. september 2012

Han Røder har væra vinter...

Da har vi hadd vårres tellmålte sommerdaga,
og det uten at vi kainn sei at vi har hadd sommer!

Æ har fådd tellbake han Røder…
Før han fikk tadd nån cruiseskip,
gikk han sæ fast i en trålpose uti fjorden!
Sian han ser så ny og fresk ut i lakken,
og navnet mett og mobilnummer står med sirlige bokstava på sia,
blei æ opprengt av kaptein på trålarn,
en smule oppgira og samtidig førrundra førrbainna…
Det e jo ikkje bære litt underlig å få en snyfræsar i trålen,
det raraste e jo at han gikk førr fuill maskin,
og jæveln hadde jo næstn tygd sæ tværs igjønna trålposen før skovlan låste sæ…
et par av mainnskape sværge at de hørte han pusta og pæsa,
og trur nu at vi har fådd om bord en fræsar som e besatt av onde ånder!
Kainn du vær så inderlig grei og kom å hent han,
før æ må bestille en præst førr djævelutdrivelse!! Sa den godeste kapteinen.
Vi klare ikkje å få han tell stoppe heilt, heiller!

Så stod han i bakgården og luna ei stuind…
Æ hadde sikra alt som eventuelt kuinne få han tell å starte,
og fæsta han me kjætting…
Æ hadde spyla han me høytrykksspylar,
Førr det va mildest talt dårlig ånde av gapet på han,
ætter alt han har tygd sæ igjønna…
Måtte hænge nån buske med Wunderbaum inni skovlan,
så ikkje naboan sku tru æ va blidd guanoprodusent…

Så hadde æ ikkje tænkt på ailt likevel…
I natt sleit han sæ igjen…
og det mæst utrulie,
e at han nu åsså har lært sæ å utnøtte vindkraft…
Blåste en stygg kuling i natt…
Såpass at æ et par ganga våkna av vind og vær…
Mett i natta skvatt æ tell av ei infernalsk uling…
Spratt opp av senga og kikka ut vinduet tell bakgården…
Han Røder hadde stilt utkastarn rætt imot kulingen,
præssa lufta ner mot skovlan,
som dermed blei satt i kraftig rotasjon…
Veit jo fra før av at han kopla trækket på hjulan av og på som han vil,
og nu klarte han altså me hjælp av kulinga å få såpass fart på skovlan,
og dermed åsså på hjulan,
at han bære sto å røkka i kjættinga,
Litt småskummel der han sto,
førr motorn gikk jo ikkje,
så han e en lydlaus massemorder vess han slit sæ,
og den ulinga når kulingen suse igjønna han,
e jo skræmmanes nok tell å skræm fanden på flatmark!!!

Ei skikkelig stormkula,
som la det mæste i hagen og nabolaget flatt, va nok…
Ætter ulinga å dømme,
blei det nok orkan inni skovlan,
og kjættingen hadde ikkje sjangs å holde han længer…
Som den røde baron uten vinga, fauk han ut porten,
mens kjettingbita hagla i stormkastan…
Æ heiv på mæ nåkka klea,
og full av angst og bekymring heiv æ mæ på sporan etter
Den røde baron…
Heldigvis va det små ødeleggelsa etter han dennan gangen…
Han hadde væra nysnyen i fjellan,
og han hadde peiling rætt dit…
På tur tell fjells va det lættar å følge sporan hannes i lyngen…
Smågnagera og rype lå ferdig ribba,
utbeina og dandert med tyttebær og lyng langes sporet hannes,
og æ lure på om æ ska ta han me på småviltjakt neste år,
vess æ tørr…
Ætter å ha kjæla(!!) me snyen et par tima, roa han sæ kraftig ned,
i takt med vinden som avtok.
Det ser ut som han kan finn sæ godt tell rette oppi snykanten,
og æ rægne med at han kommer ned når det kjæm meir sny.
Æ blir i hvert fall ikkje å krangle han ned før alt ligg kvitt,
Så nu håpe æ at det ikkje blir mildvær…
Det kainn bli stygt…
Igjen!!

torsdag 6. september 2012

Tilgivelse versus tillatelse

Æ har alltid meint at tilgivelse e lættar å få enn tellatelse,
og i hvert fall fra kommunale etata og myndigheter!
I så måte hadde æ gjort en del lættar kosmetiske endringe på hytta, boder og uteareale…
Da æ fant ut at æ kanskje sku fyre inn et nabovarsel,
på ting æ for så vidt allerede har endra på,
sku æ få oppleve at æ kanskje må revurdrere holdninga mi…
Æ hadde så vidt fått postlagt kopien av nabovarselet,
da det stod en fyr på parkeringa mi på hytta..
Ung spirrevipp fra østlandet,
som æ ikkje engang oppfatta navnet på…
Han hadde me sæ et arsenal med duppeditta,
tegninge og bilda og Gud veit…
Æ ante en lang dag me spørsmål og utgreiinge,
så æ skudde på min nordnorske sjarm,
med ironi i førersæte…
Korr lurt det va, vil jo vise sæ etter kvært!

Det e umuli å få ned alt fyren spurte og grov om,
så dokker får ta kortversjon av det æ huske…

Denne bygningen står ikke på tegningen min!
Neivel, sa æ, kanskje dejnn ramla  av tegninga på tur opp hit.
Det e jo såpass dårlig vei,
at dejnn kan ha resta laus.
Nå skal de ikke prøve å snakke dem unna fakta, Herr Kristoffersen.
Nei, det gjør æ jo ikkje!
Æ har bua, altså fakta, her på tomta,
og du mangla dejnn på tegninga di,
ergo e jo sannheita på mi side og manglan på di side.
Han blei olm, han dærre spirrevippen fra sør,
Æ så rødmen som steig fram uinner snippen,
og sakte steig oppover,
tell øran og heile topplokket va illrødt.
Det e jo ikkje et permanent bygg, sa æ.
Det e jo ei vedbu, som kainn fløttes,
eiller demonteres når veden er brukt opp…
Jeg noterer det de sier,
så får vi komme tilbake til dette i saksbehandlingen!
Nei, bevare mæ vel, sa æ,
du træng jo ikkje å lage nåkka sak ut av dettan.
Dette er en sak allerede, kommenterte han tørt.

De har visst flere svin på skogen, Kristoffersen,
og denne uteboden er det neste!
Svin og svin, sa æ, ikkje meir enn en liten pattegris i så fall…
Da får vi se på målene på dette bygget ditt! sa artikaren.
Så vidt jeg kan se av måleinstrumentene mine,
er dette bygget over 15 kvadrat,
og da skulle det vært en byggetillatelse med mer levert til kommunen!
Vess det e så vidt du kan se,
så burde du kanskje få dæ et verktøy med større skjerm,
datt det ut av mæ…
og når æ tænke mæ om,
så trur æ at søknaden min må ha dotte ut av bilen på tur tell byen,
på dissan elendie kommunale veian…
Denne siden som du har oppgitt til 5 meter, er faktisk 40 cm lengre!!
Kom det i fra den illrøe toppen…
Ja, æ lika å vær raus me målan, æ e jo ikkje gnien!! sa æ.
Den kommer du ikke langt med, Kristoffersen.
Neivel, men koffør sa du nettopp at æ va kommen 40 cm længer da??
Dettan e vel som vi sa i sta,
at æ har fakta her på hauen,
og du mangla pittelitt fakta i papiran dine…
Dessuten, sa han, og nu synes æ det skumma litt rundt kjæften hannes.
Er bygget flyttet 30 grader i forhold til tegningen, og flyfotoene jeg har her.
Det framstår som helt nytt i dag,
og ikke som den gamle boden på det gamle fotoet.
Kan de forklare dette, Kristoffersen?
Ja, sa æ, æ ska i vært faill prøv…
Æ satt å drakk morrakaffen på trammen her en dag,
da æ hørte ei ramling oppi lia…
Va nok han gammelerik som hadde sendt nedover en fallvind av de sjeldne…
Idet han fauk førrbi,
tok han kaffekoppen min,
og straks etter løfta han boden opp,
så han hang et par minutta på eina hjørne i lause lufta…
Når han først slapp, va boden vridd, og tellfeldigvis snudd i den posisjonen du ser nu…
Ætter en sånn medfart blei boden særdeles vakkelvoren, så æ måtte støtte opp med nån bord…
og ætter kvært har æ støtta opp med så mange bord, at ho nu ser ny ut…
Den må de dra lenger ut på landet med Kristoffersen! Sa han vittige…
Nei kjære dæ, sa æ.
Kainn ho ikkje få stå der ho står nu?
Vi e førrnøyd me plasseringa,
og vil ikkje fløtt særlig længer fra byen.
De har en lemfeldig omgang med sannheten Herr Kristoffersen,
og er totalt blottet for respekt for myndighetspersoner og regelverk!
Takk førr komplemanget! Sa æ,
og angåanes regla og myndighetspersona traff du spikeren på haue!
De vil høre nærmere fra oss angående dette!
Sa han, idet han suste ut av parkeringa mi!

Nu sett æ her å lure på om æ kanskje sku ha kjørt ei litt meir ydmyk tellnærming…