Nå er det jul igjen

Skriket bærer gjennom rommet i et ansikt som er rødt

For en fryd i dette livet, lite barn så nylig født

Tårer renner over kinnet, livet kjennes bare søtt

Dette underet i livet vil med kjærlighet bli møtt.

Oppå himmelen henger månen

Litt på skakke, lett i ne

Den kan bare observere

Verken gråte eller le

12 år etter, under dyna, i et rom som er helt mørkt

Helt alene, i sin redsel, av de stemmer han har hørt

Det er over, vi skal skilles, hadde faren sagt helt tørt

Barnets bauta knust til smuler, av en ukjents ville flørt

Oppå himmelen henger månen

Litt på skakke, lett i ne

Den kan bare observere

Verken gråte eller le

Det er jul, og det er høytid, allting burde være gøy

En fortvilet mamma gråter, hennes sønn på rusen høy

Som et aspeløv i vinden, sover ut i slitent tøy

Mens hun tenker i sitt indre, skulle fortsatt vært en møy

Bakom skyen henger månen

Kanskje fortsatt lett i ne

Den har kanskje brutt helt sammen

Og får hikste lett i fred

Julen er ikke bare fryd og gammen,
noen sliter med skyld eller skammen,
noen er  hekta på dop eller drammen
ikke bare se bort og si amen!
Ha en God Jul, og ta vare på hverandre!

Rett eller urett

Kan man tilgi uansett,

Skal man stå på for sin rett?

Mye urett gjør deg trett,

Skygge banen det blir lett!

Burde sveve høyt mot sky,

Som en hane stolt og kry,

Jeg vil heller søke ly,

Ikke være folk til bry!

Mange ting vi alle gjør,

Selv ord vi taktløst om oss strør,

Kan lett for andre bli til glør,

Og gjøre selvtilliten skjør!

Jeg er luta lei av alt,

Tomme fraser, alt er kaldt,

Bort fra stammen har jeg falt,

Mine blodsbånd lagt på salt!

Før jeg bare blir helt mutt,

Ja, før jeg brenner alt mitt krutt,

Jeg smeller av en stor salutt,

Og sier takk, nå er det slutt!

Disse diktene som bare plutselig kommer...

ser ikke helt dybden før jeg leser de etterpå.

Dette ramlet ut av hodet og ned på pc-en på noen minutter,

så jeg kan bare dele det på bloggen da...

Kveldstanker

Midnattstimen
Har en helt annen kimen
Mer rocka og hardkjør i rimen
Få se om du kan følge stimen

Midnattstime
Du sitter helt fast i limet
Godt dopa og helt i svime
Du mister helt tak i rimet

Midnattsola
Forført med litt rom og cola
På rygg under bord og stola
Der lå du og sang Carola

Midnattsanger
Du lå med din narkolanger
En blekksprut som mange fanger
Ikke en, men for mange ganger

Midnattsbønnen
Fra far til den beste sønnen
Når tårer har fylt opp brønnen
Bli dopfri er beste lønnen

Midnatt og alt er stille
Du lar polisen deg sakte grille
Og demper gråten inni en fille
Hvem tror dette var siste pille?

Et dikt som dukka opp en kveldstime...
legg det nu bære ut...

Samvittigheten

Den spurte ikke hvorfor, bare snek seg sakte inn

Den overtok kontrollen, over tanker i mitt sinn

Den tok følelser og kroppen, så jeg stadig ble brutt ned

Med atomkrig inni skallet, fikk jeg aldri hvilt i fred

Den er hardfør, seig og ekkel, der den næres av seg selv

Bak den tomme tause masken, bruser blodet som en elv

Fra dens makt jeg prøvde stikke, da jeg skimtet glimt av lys

En forvirret møll mot målet, selve tiden stod i frys

Men så var da dette lyset, bare flammer fra et bål

Inni flammen alt fortærtes, og mitt ytre gjort til stål

En kopp sannhet slukker bålet, bare spe på ærlighet

For samvittighetens flammer, må gi opp for kjærlighet

Til alle som sliter med dårlig samvittighet, uansett grunn, gjør noe med det, for samvittigheten kan spise deg helt opp... den Dårlige samvittigheten altså!!
Ha en flott dag alle sammen!

Lyst, glede og kjærlighet

Det er fredag og mange i kroppen blir het

Mens de grubler og tenker og tror at de vet

Både oppe i fjellet og nede ved kyst

Tror de varmen i kroppen er ren og skjær lyst

Når de kjenner på lysten og vet de er rede

Er det klart den er kommet og skapt utav glede

For du trenger jo ikke å dra ut på let

Når du gleden har funnet i ren kjærlighet

Når det banker av glede langt inni ditt bryst

Kroppen bobler og syder og er klar til dyst

Husk at lysten kom sist fordi gleden var først

Men av alle tre ord er da kjærlighet størst

Når kjærlighet nærer og styrer din kropp

Kun en tanke på henne skrur gleden din opp

Så når varme og nærhet gjør luften helt tyst

Det er herlig når kjærlighet, glede gir lyst

Med ønske om en lystig helg til alle der ute!!

Kjære venn!

Jeg skulle så gjerne

Ha sagt mer i fra

Da jeg ikke forstod

Alt det rare du sa

Jeg skulle så gjerne

Ha vært en god venn

Som snakket din sak

Og som førte din penn

Jeg skulle så gjerne

Ha hjulpet deg mer

For du gjemmer bort gråten

Når ingen deg ser

Jeg skulle så gjerne

Ha lettet din angst

Tatt deg med ut på havet

Og skaffet oss fangst

Jeg skulle så gjerne

Ha tatt bort din kreft

En livsfarlig tumor

Ja, Gud rammer skjevt

Jeg skulle så gjerne

Ha hjulpet deg fri

Men ei løkke av tau

Er ei verdig sorti

Jeg ønsker så gjerne

At når du går bort

Må det skje uten smerte

Og rimelig fort

Jeg hadde egentlig ikke tenkt å skrive enda et dikt om kreft, men det ble bare slik.

De som er rammet har, naturlig nok, mange tanker, og de rundt har mange tanker. Noen deler vi, andre ikke, noen er mer ubehagelig å tenke på enn andre, og ikke minst, tør vi si det vi tenker.

Dødsangst, ønske om å avslutte alt... for den syke.

Angst for å ta opp det ubehagelige for oss rundt, samtidig som vi ønsker vi kunne gjort noe, og ønsker at den syke skal slippe mest mulig smerte, og få en verdig avslutning på livet... og hva er da verdig? 

Kreften styrer og dødsangsten rir...

Han kneppet siste knapp i angsten.

Trakk den tettere rundt kroppen.

Det ble trangt for gleden.

Alt for trangt!

Med bare sorgen knytt rundt halsen

hadde den tross alt fått puste

Nå kvaltes den sakte.

Sorgen og angsten var for sterke.

Ga den ingen åpning.

Den kunne ikke lenger slippe seg løs!

Nådde ikke lenger fram til livsgnisten.

De to var ikke lenger èn.

Som den savnet livsgnisten!

Latteren dens var bare et vagt minne

da de sammen eide verden.

Kan noen åpne litt på knappen

og løsne litt på skjerfet?

Kreft rammer hardt og villkårlig.

Varme tanker til de som er alvorlig rammet og alle rundt!

Het sommerpuls 2...

Den presser mot låret,
pulserer med hjerteslagene,
deilig og opphissende.

Er det deg i dag, sa hun.
La det være meg i dag,
jeg kan ikke vente lengre!

Tør nesten ikke røre den,
må ha lengst mulig tenning,
få den deilige spenningsrusen.

Hun er klar,
jeg drukner nesten i de vakre øynene,
og ser henne åpne munnen.

Forsiktig tar jeg den i hånden,
ørene suser og ånden stopper...
Lottokupongen fikles nervøst fram fra lomma mens hun leser tallene...

Het sommerpuls...

Stiv og spent

Skrått pekende oppover

En dråpe som blinker på tuppen

Sitringen

Adrenalinet som suser

Klar til å yte

Klar til å prestere

Eksplosjonen som vil komme

…

Vil den nye fluestanga tåle storørreten??

Naturens sjelespa

Velkommen inn

Velkommen venn

naturens påfyllingsshow

direktesendt 3D

inkludert næring

direkte til sjelen

helt gratis

åpen for alle

sending hele døgnet

valgfri plass i åpen storsal

Skogen og fjellets aroma vekker sansene

Byens vinkler, harde flater, smakløse fargeløshet

renner sakte ut av sekken

Fuglekvitter loser trafikkstøyen tilbake langs stien

Bekkens klukkende latter inviterer

inn i naturens fortellerstund

Storfurua tilbyr sin krumbøyde rotlenestol

Lukten av grønt, smaken av skog

lyden av fjellets rolige hjerteslag

sekken som fylles med velbehag

Hardt liv

Han var krass, spilte bass, alltid glad i et glass.
som en sportsbil med turbo, ga bestandig full gass.
Huden blass, full av trass, på en sliten madrass,
vet vårherre signerte hans sistereispass!

Han er matt, smilet platt, og av tanken besatt,
alt han ikke får gjort før den evige natt!
Bak et ratt, har han hatt, læringskurve så bratt,
kan det brukes der oppe når sjela har dratt?

Livet ditt, favnet vidt, du har hatt det så fritt,
skulle mer til familie og venner ha gitt!
Ta en titt, mye skitt, ja din kropp må ha slitt,
den får hvile, for nå er du borte om litt!

Min moral, er banal, bruk den gjerne som mal,
som en veileder kun, ellers blir du helt gal.
Gjerne tal, i en sal, men vær klar som opal,
med et liv på full gass, blir din helse fatal!

Ordets makt

De var av samme blodet, og de stod hverandre nær

Et ord ble tolket ille, og noen ble litt sær.

Kan ordet såre mere, enn et skudd fra et gevær,

Kan det vokse ut av intet, bli en voldsom mektig hær

Vær grei, som alle andre, så blir du populær

Hvis ikke kommer kulda, du står naken uten klær

I en blomstereng av farger, du er blitt et giftig bær

Hvis du snur deg opp mot vinden, blir du knust av harde tær

Når vi ikke tar opp tråden, setter lokk på alt som er

Kan vi skylde på de andre, og gi skylden ekstra gjær

Når vi tar fram standardsmilet, er det hardt og stramt som lær

Skal vi løse denne floken, må de andre ned på knær

Inni skyggen, bak en levegg, så forsiktig som en fjær

Selv en båt som ligger stille, kan bli knust av kvasse skjær

Etter stilla kommer stormen, den er voldsom, den er svær

Vi får kneppe våre hender , håpe på litt bedre vær

Kreftceller i hodet

De andre har tatt over
trengt seg inn
forskjøvet mine
lagt et filter på ordene
jeg vet hva jeg ser
jeg vet hva jeg vil
får det ikke ut

De andre har ranet meg
stjålet dekoderen
bare skallet igjen
tilsynelatende, men
jeg vet hva jeg ser
jeg vet hva jeg vil
får det ikke ut

De andre dreper meg
kringkaster stadig
bare støy kommer ut
innestengt i meg selv
jeg vet hva jeg ser
jeg vet hva jeg vil
holder det ikke ut

Til Bente, min elskede kone

Jeg elsker deg fordi
Du alltid gjør meg blid
Når du varsomt går forbi
Når jeg har fem minutter fri
Og når dagen glir forbi
Gir vi hverandre alltid tid
Til å få si det vi vil si
Om dagens jobb som er forbi
Om helgas plan som er på gli
Og vi skal ikke gå på ski
Du kjære beste jenta mi
For ferie skal det bli
Om jeg kontoen min må vri
Og hele lønninga må svi
Er det oss to, for alltid vi
Vi skal til Kreta sammen ri
Med SAS på sete ti
Vi får nok glass med rødvin i
Et kyss til deg det vil jeg gi
På kjærlighetens vakre sti
Jeg elsker deg fordi!

Isfjellets bror!

Den er som et isfjell

Noen ganger helt tildekket

Andre ganger ser vi glimt av den

Den er mektig

Stor

Noen ganger skitten

Andre ganger ren og vakker 

Store biter skaper bølger

Ras

Noen tror de eier den

Andre den kan kjøpes

Eller selges

Skjules

Den er som et isfjell

Maler seg fram

Sakte

Ustoppelig

De er like

Isfjellet

Sannheten!

Til mine stolte homofile venner!

Bare kladd, penna ladd, hva vil nå komme fram!
Ingen skam, bringa stram, jeg har gått meg helt klam!
Faen ta, ikke bra, hater alt med det med glam!
Jeg vil bort, nokså fort, kryss en elv med en pram!

Jeg er to, ingen tro, kan få bort all den skam,
I mitt blod, bor en glo, tør jeg bære den fram?
I vårt bo, er det no, som gjør sjelen min lam,
Jeg vil bort, nokså fort, før de drar dette fram!

Bare et ord, fanger bord, snart er ryktet mitt lagt,
Liker Tor, og hans mor, for en vill heksejakt,
Vis han frem, med hans lem, vis hans sanneste drakt,
Satans verk, for no herk, vis ham kun vår forakt!

Jeg vil bort, nokså fort, fiks det raskt du min Gud!
Homofil, uten tvil, i en rosa flott skrud,
Jeg blir redd, det blir ledd, er det verdig nok brud,
Se det an, han er mann i sin liksom lik hud!

Hvem er du, skrekk og gru som kan mobbe en slik,
Du er frekk, kjeften lekk, du går over hvert lik!
Sleske trekk, ha deg vekk du moralen sitt svik,
Hent et speil, finn fem feil, prøv å stoppe et skrik!

Finn moralen min venn, sjekk deg selv og stå fram,
For ditt innerste vesen trår fram med en dram,
Kanskje du som min venn, liker mann i en ham,
Når du tar av deg kjolen, står mann imot mann!

Gnister av kjærlighet...

Et bål kan vi tenne med gnist,

Selv en surved gir varme til sist

Et smil og en  klem er en gnist

Som gir varme til en som er trist.

Når du først dette bålet har tent,

Har du kulden og mørket helt glemt

Dette bålet, en god varm bekjent

Kan og glede en ensom og gjemt

Tenn et bål, slipp en annen litt frem,

Gi et smil, gi en fremmed en klem.

Be en nabo på kake og krem,

Ha et åpent og fordomsfritt hjem!

Etter lykken så mange på let,

Glemmer andre, vil alltid i tet.

Selv om alle i hjertet vårt vet,

At litt varme er ren kjærlighet!

Annerledes...

Hvor han trør, hvor han går, er det ingen comfort,

Selv om flokken er vokst fram på romslige kår.

Alt han tør, alt han når, han nok intet forsmår,

Han har slått seg, og går der med blødende sår!

Ingen spør, ingen slår, om hans utslåtte hår,

De har gjort sine tanker, men intet forstår!

Han er mør, men han får, og det føles som vår,

Når han målet har truffet og tar seg en tår!

Hva han gjør, dette år, oppnå høyere score?

Mot seg selv denne evige kampen jo står!

Aldri før tunge lår, er det skjebnen som rår?

Vis litt styrke og stå på, du sorteste får!

Arbeiderens hyllest...

Hva er bra, hva er godt, hvorfor går det så trått?

Var det her dere sa det var vanntette skott?

Hele skuta er lekk, rusten kjøl, hullet dekk,

Ikke rart man for vannet har utviklet skrekk!

Disse fakta til tross, kjøp et cruise her hos oss,

Vi er best selv om alltid med tiden vi sloss!

Om vårt skip vil gå ned, vil det bli helt diskree,

Vi har markedets sikreste cruiserennomme!

At vi flyter så høyt, kan nok synes litt drøyt,

Men det skyldes et mannskap som tåler en støyt!

For om lakken er matt, har de ansatte tatt,

Sjefens ansvar for han har jo broen forlatt!

For med nykvesset penn, blir han styret sin venn,

Og de finskrevne tall gir jo slett ingen skjenn!

Så moralen den er, ha bedriften din kjær,

Selv om kursen er feil og du snart går på skjær!

Om du ser deg et snitt, og gir sjefen kritikk,

Kan du satse på langvarig arbeidslivfritt!

For du må holde munn, om så bare en stund,

Dette skipet er dødsdømt og står snart på grunn!

Uten livbåt og vest, blir det aldri mer fest,

Du kan svelge og angre din tause protest!

Ingen sjef står på bro, han tok fallskjerm og dro,

mens du hjelpeløst synker i blytunge sko!

Skjulte stier... av nestekjærlighet

Mange ìnnsjøer kledt inn i vinterdrakt,

Lagt på stålis i ren og skjær selvforakt.

De vil skjule sin vakreste sommerprakt,

Alle stier dit inn, er de bare fortapt?

Bare vinter og alt går i svart og hvitt,

Ingen lyder og ingen god dynamikk.

I mørket forsvinner de litt etter litt,

Alle elver er lukket, de flyter ei fritt.

Så til alle som ser denne teksten rett an,

Våg en ny sti og finn fram til ukjente vann,

Smelt bort isen med varme og kjærlighetsbrann,

Så det blinker i isen en nymånerand.

Selv om stien er gjengrodd i mørkeste natt,

Og du sliter deg gjennom og føler deg matt,

Du med lykke vil bukke og ta av din hatt,

Når du står der ved stranden og ser på din skatt!