Røntgenundersøkelse med etterspill...

Her kommer fortsettelsen av sykehushistorien…

Æ va altså inne en gang tell,

men nu kun(!!!?) førr å ta nån røntgenbilda…

Ka veste vel æ om at æ måtte slurpe i mæ nån koppa med betong,

og det fantes ingenting formildanes i at betongen smakte jordbær,

ja meget kunstig sådan…!

Åsså på røntgenavdelinga va de veldig kjapp,

ingen venting, og rett inn tell dekket bord…

Skjønt den treretteren æ fikk kun besto av bruspulver og betong,

og da i hovedsak betong!!

Æ måtte fotograferes forfra,

fra høyre og venstre, og ligganes,

Alt dettan mens æ skulle innta den kvite betongen de kalte røntgengrøt…

Du må holde godt i koppen, sa oppasseren… det e tungt!

Og det va det! Tenker at en liten desiliter veide halvkiloen!

Den første koppen sku æ drekke sakte,

etter signal fra legen,

og æ love dokker at det va ikkje mulig å

drekke den gugga fort!

De tok nåkka bilda mens æ svælte,

og så trudde æ at æ va ferdig…

Men neida, æ va så vidt begynt..

Så etter kvært som de knipsa,

blei æ fora med den kvite, tunge væska,

og aller verst va det når æ lå,

og måtte slurpe i mæ jævelskapen gjønna sugerør!!

Dæm sku jo ha vært teltalt bære førr å jævles sånn med folk,

og tru faen ikkje at æ unngikk å se

smilan dokkers, førrbainna sadista heile gjengen!!

Æ må ha fådd i mæ en halvliter av grauten dæmmes før de slæpte mæ fri…

Det va med en uggen tung følelse i kroppen,

og æ hadde antatt en tilnærma dråpeform,

med et alvorlig tyngdepunkt like over pipestilkan som bær mæ…

Akkurat idet æ for ut døra,

sa lægen at æ måtte få i mæ mykkje væske,

førr grauten kunne gje kraftig førrstoppelse…

Æ kainn bære sei en teng,

å det e at æ har jævlig kort ledetid fra inntak tell utslæpp,

og forstoppelse e et ukjent fenomen førr mæ…

Så æ for på jobb, og etter et par tima ringte det på bakdøra,

og det va stor sannsynlighet førr at grauten va klar tell utlastning…

Æ hadde så vidt kommen mæ innaførr dassdøra,

da æ konstanterte at det va alt ainna en en

førrstoppelse som va på tur,

det va nok meir det heilt motsatte…

og  æ kom mæ ikkje tidsnok på ramma…

Om det va mengden, egenvekta, eller generelt trykk, lure æ enda på…

men det æ skreiv med hækken, va ikkje direkte pent,

og grafitti ska vel egentlig helst vær på veggen med maling,

og ikkje utover både vegga, golv og tak i et unevnelig materiale...

Trusa va heilt utskrevven, så den gikk rett i søpla,

og æ va en smule rådvill der æ stod på gjestetoalettet på jobb,

i et aldeles  nydekorert rom og klean ikkje lenger va presentabel…

Æ fikk ordna en kattevask av mæ sjøl og rommet,

og har i ettertid nekta førr at æ i det heile tatt har vært inne på det rommet…

Passelig flau opplevelse, som æ aldri blir tell å førrtælle et levvanes menneske!!

Så etter middag, utpå kveldinga, måtte æ på lokket heime,

og da skjønte at det der med egenvekt og førrstoppelse va sant…

Det va jo bære det at førrstoppelsen va ikkje hos mæ,

men den blei i dassen etter at æ hadde levert varan…

Sku skjølle ned, men æ hadde jo levert den hevvye rørtettarn!!!

Va ikkje mulig å få det videre med dokosten en gang…

Æ måtte kryp tell korset,

og reng en rørlegger førr å få hjelp…

Han hadde ikkje vært inne meir enn et halvt minutt før han sa at æ måtte jo farsken ikkje hive

betong i dritarn, det burde æ jo ha skjønt!!

Æ prøvde å unnskylde, og sku gje han ei ærlig førrklaring,

men æ kom ikkje lenger enn tell : Det e ikkje betong…

Så avbraut han mæ å sa at det sei dæm aille!!

Det e den dyraste nedskjøllinga i dass æ nån gong har gjort…

Her kunne jo histora ha endt, men neida,

alt va ikkje levert…

Måtte jo på lokket på jobb neste morra,

og ka ainna skjer enn det samme som heime…

Vi måtte jo selvfølgelig ha rørlæggar på jobbdassen åsså,

og kæm andre enn han samme peisen dukka opp…

Jasså, sa han før han leverte ei ny regning på en par tre lappa,

og va på tur ut døra:

Du va så intelligent at du tok med dæ resten av betongen på jobb å prøvd å bli kvitt den!!!

Håpa di trekk dæ i lønn, sa han med et glis…

Kan det være lov æ gje menneska sånn dærre graut??

Det kan umulig være sunt, det har æ jo nettopp erfart!

Så folkens, æ har skjønt en ting…

Helsevesenet e blidd hyperaktiv med en del uinnersøkelsa,

som de gjør jævliast mulig,

sånn at vi som e kommen i servicealderen,

etter ett, eller i hvert fall to sånne uinnersøkelsa,

aldri meir kjæm tell å klage tell en læge!!

Da tar vi i så fall med oss plagan heilt tell vi en gong pakka snippæska og drar av gårde!

Hos menneskemekanikeran med en sliten kropp...

Æ skjønne jo at æ e kommen i en alder der man må regne med en del slitasjeskada,

og skjønne jo etter kvært at det ikkje bære e ænkelt å vedlikeholde skroget,

og at det ikkje e heilt enkelt å feilsøke et såpass traust objekt,

med tell dels innvikla konstruksjon,

korr eiarn har drevve med utbygging over mange år,

ei utbygging verken læge eller andre helsemyndigheta vil anse som førrsvarlig!

Snakke jo sællfølgelig om tempelet mett…alias kroppen min!

Aille utbyggingen har jo kosta,

og æ e heiller tvilsom tell om det har vært ei verdifull investering,

førr æ synes jo at byggverket vis vesse svakheita i konstruksjon,

og di e såpass graveranes,

at oppussing e lite sannsynlig gjennomførtbart,

og sjøl kosmetisk kirurgi vil vær som å tenn på en brukt nyttårsrakett!

Ætter et par nær-døden opplevelsa med mat på tværra halvveis ner i lungan,

blei æ tell min store overraskelse innvilga sykehussjekk av diverse

automatiserte funksjona innaførr tempelet,

om ikkje ainna førr å se om det kuinne være feilkonstruksjona som va årsak tell mine plaga…

Æ fikk mæ ikkje tell å sei nåkka tell fastlægen,

men æ lurte nu i mett stille sinn kæm vi sku reklamere tell,

og om eventuelt garantitia va gådd ut…

Tok ikkje lang tid før æ blei innkalt tell gastroskopi…

og ukjent som æ e med terminologien tell menneskemekanikera,

sporte æ mæ førr hos en kollega som e meir bevandra i sånt…

Sku æ aldri ha gjort!!!

I følge han va det æ sku igjønna,

såpass inni granskauen jævli,

at skjærsilden og helvette blei som en søndagstur i parken tell sammenlikning…

Så æ gikk nu søvnlaus i fleire uke mens æ venta på undersøkelsen,

og vurderte seriøst å avlyse timen…

Men så stod æ nu der i sykehusresepsjonen en dag,

kroppen va tømt førr inventar som avtalt,

og æ hadde ikkje bonkra verken vått eller tørt…

Æ rakk så vidt å sjekke inn chassisnommeret mett i skranken,

så stod der ei ivrig tøtta og henta mæ inn tell servicehallen…

Dæken førr nån dedikerte mekanikera!

Med glødanes øua,

og intens innlevelse,

førrklarte ho mæ ka æ sku igjønna i løpet av nærmaste halvtime,

og ho trengte ikkje å be mæ om å gape,

førr haka mi hang å dingla på høyde med kronjuvelan midtskips etter det ho hadde sagt…

Æ sku altså svelge en halvanna meters plastslange,

som æ då sku ha innvortes,

heilt tell di hadde sjekka det meste av  interiøret,

de sku sågår gå ned med både fotograf og en jævel som sku skjær laus prøva fra mett indre,

alt etter korr stort førfallet va der inne…

Ho va ganske klar i ordran om ka æ sku gjør og tænk på etter kvært,

og før lammelsen i kroppen va total,

huska æ at ho snakka om å overse brekningsførrnæmmelsen æ kom tell å få,

og konsentrere mæ om å heller puste….

Hadde ikkje ho nettopp sagt at de sku hoill på en halv time,

(nåkka ho førrøvrig sa med et smil…)

og så sei ho i klartekst at æ i den halvtimen må konsentrere mæ om å puste,

og at æ kommer tell å ha konstant løst tell å spy…??

Aldri før hadde æ hatt et så definert ønske om en ”ut-av-kroppen”-opplevelse som akkurat da!

Men det va førr seint…

Dama hadde henta fram bedøvelsesspray, som ho peiste på med,

i den allerede kollåpne kjæften min…

Tunga blei nummen,

æ møsta all kontroll på den,

så den la sæ som en ball atti halsen,

og trua me å kvæle mæ…

Så fikk æ en bitering i kjæften,

med stort holl i fronten,

æ grøssa når æ skjønte at det va der dæm sku lure slangen inn igjønna tanngarden og rætt ned i dypet av mæ sjøl…

Da præsse du bære tunga opp mot undersida av biteringen, sa ho som fortsatt smilte,

æ hadde ikkje enda bestemt mæ førr om det va et ondskapsfullt smil,

eiller om ho smilte av rein medynk…

E du steike peise ånat i skolten,

huska æ at æ tenke,

førr æ klarte jo ikkje å sei nåkka med ei lam tunga…

Det e så vidt æ klare å unngå at tunga kvæl mæ,

og så trur du æ ska klar å styre den tell å holde biteringen der??

Det va alt æ rakk å tenke,

før sjefsmekanikeren va i gang…

Æ trengte ikkje å svelge slangen,

det verka nesten som om den va sjølsøkanes…

Og skjønte plutselig at bildet på skjermen,

som han kommenterte,

va fra svelget mett…

Det e 15 ganga førrstørra,

sa ho med smilet,

og han ska bære se litt rundt her,

før vi går videre gjennom åpningen du ser mett i bildet…

Æ følte ikkje nåkka direkte trang tell å prate,

og æ hadde jo nettopp skjønt at det va direkte umulig,

så æ blunka litt med aue før å signalisere at æ hadde førrstått…

Æ synes ikkje det så særlig lekkert ut,

og i tankan lurte æ på ka i faen æ hadde spist som gå så mykje blåflækka nedover mattunnelen,

og hadde æ fådd snakketøyet tell å fungere,

sku æ ha bedd ho om å skifte kanal…

Det blei bære verre når han plutselig for videre nedover med slangen,

og ho med smilet sa,

han kommer nu tell å pumpe litt luft,

så du utvides og vi får sett meir…

Æ kunne ikkje fri mæ fra å tenke på at æ va kopla tell ei avansert sykkelpumpe,

og at han måtte ha misførrstått nåkka jævlig vess han leita etter ventilen så langt ned!!

Da fikk æ den første brekninga, og med halvannen meter slange halvveis gjønna systemet,

lurte æ intenst på om ho hadde sagt nåkka om korsn æ sku klar å stå imot brekningsrefleksen…

Ho va vesst tankelæsar åsså,

før ho smilte et: Pust rolig, tenk på pusten!

Æ e vant tell at man skal adlyde myndighetspersona,

så æ gjorde som ho sa,

og jaggu stoppa brekninga!

Dæven korr liten æ følte mæ,

der æ lå å ørta,

mens slævje rant og auan vassfløut som ei vårflom!

Det va surrealistisk å se det som foregikk på skjermen,

det blir neppe å komme en Oscar førr  ”Best performance within yourself”,

og æ væ et brøkdels sekund fra å ta ballegrep på regissøren,

å sei at æ heller ville ha en birolle…

Men, gjorde selvfølgelig ikkje det…

Istedenfor så æ med stor førrferdelse en kul på en av veggan i dypet…

Så førr mæ en alien,

som katti som helst ville sprenge sæ ut fra mett indre,

eiller at det va nåkka særdeles livsfarlig, uhelbredelig med døden til følge,

og ”gjør-det-slutt- med-en-gang”-opplegg,

og tok mett siste åndedrag….

da sjefsmekanikern i en elegant bevegelse drog ut 14 meter slange!!!

Og det va det heile,

sa ho med smilet,

æ trur ikkje ho oppdaga at æ va blidd et år eldre på en halvtime…

Lægen vil ta en prat med dæ så snart du føle dæ klar tell å reise dæ opp!

Æ va såpass klar tell det,

at æ va oppe og satt i lægens gjestestol,

før han sjøl hadde fått satt seg!

Jøss! Sa han, og så rart på mæ…

Han førrtælte mæ ka de hadde oppdaga,

og at han sannsynligvis ville ha mæ inn tell røntgenuinnersøkelse om ikkje ailt førr lenge…

Jøss, jada, sa æ, æ ville ha sagt ja tell alt han foreslo,

bære æ kom mæ ut av helvettes forgård og fikk gravd meg ned i min egen selvynk!

og æ svævde zombieaktig ut av hospitalet…

Æ kommer tellbake tell røntgenuinnersøkelsen,

men den e så nettopp avslutta at æ ikkje har fådd bearbeid aille trauman enda…

Snø, fræs og galskap...

Har hatt litt ufrivvillig tørke her på bloggen, indisponert med sykdom, som det heite, og en aldri så liten ferie tell varemere strøk. Det va under besøket i varmen at teksten under dukka opp, men teknikken svikta, så æ fikk ikkje lagt den ut da, men nu e den her:



Faen...

Æ e førtvilt...

Æ for jo tell varmere strøk førr å glemme 

snø, kulde, is og psykotiske snøfræsera...

Har ikkje før innstallert mæ på stranda,

med ei helvettes influensa,

ei iskald pils og et par gamle danska,

før telefonen ringe…

Ja det e telefon tell kjerringa så klart...

det e ho svigertiger...

Ho lure på om vi har avtalt med brøyting,

førr ho veit ikkje om ho tørr å bruke fræsarn,

og strengt tatt veit æ ikkje om ho bør det,

og ikkje veit æ om æ bør be kjærringa advare,

førr kanskje ane æ utfløtting  i første ordet...

”Bære be  ho om å fylle tanken, 

så fiksa fræsinga sæ sjøl”,

ba æ ho melde,

og innerst inne smilte æ førr mæ sjøl...

Men æ kjenne vest hverken svigertiger eller snyfræsarn 

heilt inn tell beinet likevel...

førr etter referatet å bedømme har dæm klart sæ godt begge to,

og æ e egentlig dritredd førr å komme heim førr å bli tatt imot av kombien

”Motherinlow combined with furius deathfræser”...

Så altså, sett her i solveggen, en aning snytings i sola,

mens æ lægg ut et "snufs, snufs, influensa, hark, hark" på FB,

da helvette bryt laus heime...

Gamla trudde at heimbrenten æ har lagra nån år,

va passelig mat tell han Røder...

sku kanskje ikkje ha lagra den på ei bensinkanne likevel...

Ho toppfylte jævelen, skrudde på lokket, åsså stilte ho sæ bak,

trakk i startsnora, og trudde ho sku styre jæveln... 

Han Røder har ikkje vært brukt på fleire måna,

og nu fikk han nitro og rakettdrivstoff  rætt i nasen...

Det e dæm i Harstad som sei de har sedd julenissen i år,

bære at det va ei kjærring bak en fræsar i 240 knop  i ferd med å gå inn i en geostasjonær bane rundt jorda, eiller i hvert fall rundt Harstad!!!

Æ har sett bilda av "take of-en", dær restan av svigers sett tannsett og isbrodda ligg som

en stor tyggegummiklase i bakgården, 

korr ekvipasjen etter en  træg liftoff har tatt heile taket av gapahuken på Gangsåstoppen, og fire-fem meter av toppan på Rolløya e fræst bort som av en løpsk hårtrimmer...

Gamla e dritredd alt av maskina og tekniske duppeditta, men ho e så sta at har ho satt sæ et mål i nasen, så må faen ikkje nån førrtell at ho har feil, og ser ho underveis at ho har det, blir ho bære enda hardnakka på at ho har rætt!! 

Det e jo en jævlig god kombinasjonsammen med den envise snyfræsarn vårres! 

I Bodø va de i ferd med å scramble to F-16 førr å sjekke et uidentifisert flyganes objekt som va faretruanes nært en Widerøemaskin uinner innflyging tell Evenes,

men radarblippet va borte like fort som det hadde dokka opp!

Han Røder, med gamla henganes som en vimpel i storm etter handtakan, gjorde en 360-graders og landa i oppkjørseln  de nyss hadde førlatt,

og aldri har gården vært så kjapt fræst!!

Om hanskan hennes hadde frosse fast, eller om ho faktisk holdt fast med full kontroll, veit æ enda ikkje, men pardansen de hadde i bakgården va ikkje spesielt elegant..

ho prøvde å styre villstyringen, og han prøvde å kaste ho av...

Naboan sei at de begge lå flat ut i snyen og heiv etter pusten i fleire minutt etter at gårdsplassen va polert!

Fikk vette at gamla nesten hadde meldt han Røder savna,

førr han stod ikkje i bakgården i morrest...

Men så hadde ho skimta nåkka rødt nedi kirkeparken, og gådd ned førr å sjekke...

”Jo”, sa ho, ”dær stod han, tom førr bensin, og det så ut som om nån hadde kjørt han rundt og rundt kirka i heile natt”...

”Og det raraste”, sa ho, ”va at oppe på taket av kirka,

satt en livredd albinoelg og klamra sæ fast i kirketårnet”...

Viltnemnda hadde i løpet av dagen brukt fleire tima på å få han ned,

og dæm hadde aldri sett et så stressa og redd dyr...

”Va ikkje det underlig”, sa ho...

Det blir godt å komme heim å få han Røder uinner kontroll igjen,

Æ håpa bære han ikkje e blide avhengig av sterkdrammen...