lørdag 22. februar 2014

Farlig høydesport...

Nån mærkedaga kommer i livet,
og av og tell feill naturlige mærkedaga
som ruinne bursdaga sammen med merkedaga
som bære tellfeldigvis blir mærkedaga...
Sånn va det i går...
Æ blei tellfeldigvis fæmti
og det måtte jo feires...
Så langt alt væl...
Korsn feire man en sånn rabiat tulling,
som gubben min,
tænkte kjærringa,
ho kjeinne jo lusa på gangen,
og veit at æ e en liten
adrenalindjunkie...
Jo, æ lar han hoppe i fra tårnet i Auckland,
det ser jo rimelig sikkert ut
og dæm har ikkje uhell?
høres det ut som!!
Æ e enig i det mæste så langt,
men matematisk og statistisk sett,
kuinne æ godt være unntaket på
uhellsstatistikken!!
Det sku jo ha passa fint,
det va jo bære et hopp på 192 meter!!
Missførrstå mæ rætt...
det va ikkje mæ æ va redd førr,
det va aille de andre...
Æ ville jo ikkje bære sætte liv i fare,
men en haug med arbeidsplassa...
Kjøpte oss billætta,
kjærringa opp førr å bivåne,
og æ en enveisbillætt...
Æ sku jo ikkje ner heisen
som ho!!
Æ sku ta en utvendig snarvei,
korr de 192 metern blei utført på
15 sekund!
Det e såpass kjapt at hjærn
ikkje rækk å bli reidd, tænkte æ!!!
Heilt feil!!!
Dæm iførte mæ en drakt i gult og blått,
og æ tænkte umiddelbart at årsaken tell
lik klesdrakt på aille som hoppa,
e diskresjon når det smeill...
Nei, vi veit ikkje, det e en kar i blått og gult...
Aille e jo det!
Dæm veide mæ ikkje,
og sånn i ætterpåklokskapens lys,
va nok dettan tabbe 1...
Æ ser kanskje ut som æ e enfæmogsøtti,
og veie ca 80 kg...
på en god dag, og i sterkt motlys...
Det blir derimot veldig feil å lægg dettan inn
i en maskin som ska berægne korr fort dæm
ska bremse mæ inn mot mål/blink!!
Ja, førr landingsområdet e forma som en blink,
og dær ska aille helst træff...
i rætt fart...
Det trur æ ikkje æ gjor,
og det e det nok mange på
lægevakta som e enig i...
Tabbe 2 va at dæm i det heile lot
en klodrik som mæ slæpp utpå...
Tabbe 3 va i umiddelbar nærheit av mæ,
og va sekkerhetsansvarlig...
I ættertid har æ vurdert han som pluss fæmten
i forhold tell mæ,
og æ har enda ikkje nævnt ka heile galskapen
va dimensjonert førr...
Æ ska bære sei dokker,
at oppe i dejnn høyda æ sku hopp fra,
kainn det vær skikkelige vindkule,
og det va det i går...
Sekkerhetsansvarlige va i autopilot-
modus, og han så nok meir på ho
lætte blonde med utslådd airbag
som sku ut som næste,
enn mæ,
og dettan e nok faktoren som utløse
nær-døden-hoppet førr mæ!!
Idet han ska kople mæ på strække,
kom ei rossa på ca 30 km/t, og drog mæ
ut i lufta...
Æ va ikkje forberedt, røkka tak i det nærmaste
faste æ nådde, som va Sekkerhetsansvarlige,
som ikkje hadde sekra sæ...
Han blei nu med mæ, og hang som
et ørnebytta i nævvan mine
idet tøngdekrafta tok tak i oss bægge...
Ho som stod nede, midt i blinken,
hadde nok ikkje sett førr sæ farta
og momentet vi kom ned med,
dobbelt så raskt som vanlig nedstigning...
Ørnebyttet traff det stakkars vevre lille
vesenet som sku ta imot oss,
og vi aille tre brast gjennom plattformen,
og havnet i et to meter dypt basseng under
plattformen...
De andre to tok av for støyten,
og bægge ligg med store traumer på
lokalsykehuset her,
mens æ kunne klatre uskadd ut, og dra
av mæ supermanndrakten!
Æ hadde bestilt film av hoppet,
men de påstår at den ble ødelagt,
og beklaga på det stærkaste!!
De ville gjærna kompensere for det
mislykka hoppet,
men istedenfor nytt hopp,
blei æ tilbudt gratistur i ei delvis operativ stridsvogn
de har...
Trur ikkje de har skjønt ka og kæm de tilbyr
dettan og eventuelle konsekvensa...
Kommer kanskje tellbake med ny oppdatert
reportasje!!

onsdag 19. februar 2014

Ka man ska sei...

Æ burde kanskje ha lært mæ,
at når Geir gjør ting han ikkje kainn,
eiller aldri har gjort før,
så betyr det smerte,
eller i bæste fall ubehag,
skjønt smerte e mæst fræmtredanes!!
Vi har hadd leiebil i halvanna uka,
og akkorat leiebilkjøringa voldte ikkje smerte,
i hvert fall næsten ikkje!!
I ekteskapelig enighet,
va vi enig om at kjærringa sku kjør,
og æ sku vær kartlæsar!
I utgangspunktet en kjæmpedeal,
førr æ hadde tilta langsomt  ved den første antydning
tell feil på kartet,
eiller kartlæsar sku det ha vært motsatt!!!
Problemet mett e,
at æ e så hælvettes sta,
og at æ ikkje tål nederlag,
(Læs: egen oppfatning av virkelighet,
her i forhold til kart ( i tragisk dårlig oppløsning),
fart ( kjærring i supersonisk rask Toyota Corolla,
i dårlig match med faktiske ferdigheter som
tidligere bilcrosskjører...)
og forhold ( millionby hvor av og påkjøringer
skal avgjøres i et brøkdels sekund,
avhengig av kartlæsers ferdigheter)!
Burde forlengst kastet inn årene,
forlatt åstedet og flirt godt av aille tabban...
tell de andre...
Men førrstainden hadde tadd langtidsferie,
samtidig som æ
hadde inntadd smertestillandes og beroligende
nok tell en middels stor russisk landsby,
med slektninga!!
Æ sleit allerede før vi va kommet
tell første lyskryss,
og æ va ikkje det minste synkron med kjærringa!!
Æ va førr såvidt lite synkron med nåkka som helst,
ikkje en gang mæ sjøl!!
Vi kommunisere vanligvis godt,
og i hyggelig tone,
men når kjærringa har tadd av,
og e halvkilometeten fræmførr kartlæsarn,
som ennu slit me å få brillan rætt på skolten,
kan æ ikkje akkorat sei at fokus va på god kommunikasjon!
Æ lirte av mæ såpass med stærke glosa,
at sjøl den hardbarka skarven
10 minutt uti fjorden,
akutt slapp fjærdrakten,
og prøvde å agere akkar,
i trua på at han kom sæ unna
spetakkelet han hørte på land!!
Jo meir usekker æ blei,
jo meir gassa ho på,
og minst fem ganga,
så æ oss mosa i en fjellvægg,
murvægg, butikkvindu,
eller me en middels stor turistbuss!!
Det gikk bra!!

Æ måtte komme mæ unna kjærringa
nån straksa og roe nærvan...
Ramla inn i ei sjappa,
korr æ ikkje oppfatta så mykkje,
ainna enn ... axing!!
I haue mett va det relaxing,
men æ va vesst sport om vaxing!!!
Æ gjor mæ klar førr relaxing,
fikk spørsmål om Brazilian...
Og ættersom æ like Brasil
og det herlige avslappende livet der,
svarte æ: "That sounds nice""!"
Det va ikkje mykkje nice det som
starta sekunda ætterpå...!!!
Æ va omtrent halvveis inn i drømmeverden,
me haue på ei go pute...
kjente en deilig varme nedover brøstkassen
(mykkje overdrevent,
længe sia dejnn kassen har
imponert fleire enn fastlægen,
som seint i fjor sa at det verka meir slarkat
enn et russisk bælgorgel fra forrige århundre...
Og da hadde han en god dag!!)
Dejnn deilige varmen på brøstet vara et par sekund...
Så starta smertehelvete...
Det e rimelig stor avstand mellom relax og real vax!
og æ va i ferd med å fatte korr stor den førrskjellen va!!!
Æ har ikkje vært i stand tell å se et hårstrå på kroppen min sian
og æ har ikke tort å se om det e nåkka igjen av uinnerstellet...
sia behandlinga,
og æ e sekker på at de måtte skrape hylan mine ned av væggan...
Det va så hysterisk ondt at æ næsten blei religiøs uinner
behandlinga!!
Æ har vurdert dettan som en ikke-sak,
som ikkje anmeldes,
skjønt æ gjerna skulle!!

To daga ætter hendelsen,
va sæltillitten stiganes,
og kjærringa sku igjæn imponeres...
Kom inn på soverommet,
kun ikledd mæ sjøl,
heilt strigla!!
Ho blei taus,
så æ måtte dra et ekstrastunt!!
Det mæst nærligganes va en
"Helikopter!" Ala Hegle Svendsen,
Men ho blei ikkje akkorat imponert!!!
Ho flirte såpass at helikopteret møsta
løft før det hadde tadd av...
Om det va førr liten diameter på rotoren,
eller førr lite kraft i motoren tell å gje
ho løft...
Veit æ ikkje...
Æ har kræsjlanda uinner sofaen,
og kjæm ikkje fræm før
næste fjørfelling!!!



søndag 9. februar 2014

Betraktninge gjennom Australia...

Av og tell må æ stopp opp litt,
kjænn ætter i kroppen, og føl at æ lev...
Det ska æ bære førrtæll dokker at æ kjente på i går!!
Nu har vi fulgt reiseplan heile veien,
og dær sto det ingenting om uvær,
som kuinne komme,
værken æ eller kjærringa veste ka en syklon va...
fram tell i går!!!
Æ veit ikkje korr tyngdepunktet på en buss e,
men da vi nærma oss byen i går,
kjentes det meir ut som bussen de siste
kilometrane hadde kjørt me tredve graders helning,
vi tok inn mykkje vatten,
og det ante det mæ at det va litt vind på gang...
Dejnn bonussyklon vi fikk va dårlig tima!!
Ho Bente likte ikkje dettan været,
og ho va sekker på at den lille trehytta vi bodde i,
sku fær tell fans i natt,
mens strømmen va borte...
Førr æ blei ikkje tell å tenne lys
førr at æ e så kjip at æ e sekker på kjærringa
i resepsjon uansett blei å belaste oss
20 dollar førr bruken av telysan ho hadde gjedd oss,
tell tross førr at ho hadde lagt en lapp med,
korr det stod at vi ikkje sku bli belasta,
vess vi bære ca hyggelig og grei,
og kun tente dæm ved strømbrudd!
Æ hadde jo allerede vært ute fire tima,
og grovve oss et ly med bære nævvan...
Men ætter å ha inspisert hula,
har ho førrkasta dejnn,
ho trur vi kajnn få sælskap av rotte og flaggermus...
og æ kainn ikkje nekte førr at ho va inne på nåkka!!
Så nu måtte æ tænke nytt,
og førr kvært minutt som gikk
kjente at mett kjære søskenbarn som booka turen,
sku få hørt et par salige glosa ved hjemkomst!
Nu blei jo ikkje han Dylan meir enn kategori 2 syklon,
det e jo ikkje meir enn æ ror fluefeske på Storvannet i en god høstkveld...
Det e nesten så det blei kjedelig ætterkvært!
Kom oss nu ut på dejnnan seilskuta,
og vi hadde nu litt tungsjø tell å begynne med
Det sku gje sæ, og turen sku bli fin, sa dæm...
Ja, ikkje skjønte æ korsn vi sku snorkle,
når det lå et halvmetertjukt lag med palma,
Kokosnøtter, daue dyr,
og sekkert fjorten femten krokodille og sjøslanga å vraka i overflata..
Va jo ikkje redd et sekund...
redselen va evvigvaranes heile tia på båten!!
Alt e jo livsfarlig i Australia,
slanga, edderkoppa, sekkert krokodille og kengurua åsså!!
Og dettan sku dæm sende oss uti,
dæm sa tell og med "kos dokker" på kenguansk
eller ka det nu e dæm snakke her nede!!
Æ har heldigvis læst mæ opp på Australia,
og alt ka som finnes her,
hadde tell å mæ gjort mæ opp tanka
om alternative tellnærminge og løsninge!!
Vanlige slanga, har gjort sæ om tell sjøslanga,
og det på en sånn måte at det mått vær mulig førr mæ å kopier!!
Førr, sjøslangan tar inn oksygen gjennom huden og,
må vite, gjennom anus!!
I typisk sterk Geirs selvtillit,
skulle dette testes, 
og jeg var ved godt mot!
Snorklet i overflaten,
da en skilpadde dukket opp,
femten meter under meg 
et perfekt bytte for min nye tese...
Jeg dykket ned, tok et godt grep om skallet,
og var klar til prosjekt "oksygen som sjøslangan"
Æ sku vel like snart ha døpt det om tell:
Idioten gjentar sæ sjøl!!
Alt e førrsåvidt greit,
tell æ klip tak i skilpadda,
og æ førrsåvidt ikkje hadde planlagt så mykkje længer...
Æ må ha kleppe så godt tak,
at æ har trøkt på turboen...
Førr ho tok av så kjapt,
at både snorkeln og maska for av...
Æ hang på, og tænkte intenst på luft,
og tesen min...
Om det va våtdrakten som jævla det tell,
ska æ ikkje spekuler i,
men istedet førr at æ fikk luft,
sugde halve drakten sæ heilt opp i blindtarmen,
som æ førrøvri ikkje har, 
og æ va i ferd me å kvæles...
Skilpadda drog på et par knop 
svenga mæ inn mot revet,
og kutta drakten fra reversibelen tell nakken,
Såpass at ho blei frigjort, 
og æ lå dær å flaut som ei sprængt blåsa,
med ræsten av våtdrakten 
som ei tangklase ut av akterspeilet!
Dettan e høyst pinibelt,
og æ ska dæffør ikkje sei et ord om 
venstrekjøring, og korr innst inni hælvette
æ hate de degenererte degosan som meinte
venstrekjøring va en god ide!!
På første dag har æ slått på viskeran fjorten ganga
når æ sku ha satt på retningsviser,
Åpna døra når æ sku gire, 
og generelt drette på draget meir enn æ kainn tåle!!!
Ha en fortreffelig dag alle der ute!!