Fjerning av sjurereir og Jesus gjenkomst...

En kjenning av mæ førrtælte ei historie om en som reiste,

og va borte fra heimen ei stund…

Det va ikkje så godt isolert i husan på den tida,

så vatnet kuinn jo frys,

blant ainna i dassen…

I dag har man jo tips om å slå litt olje neri kommen før du reis bort ei stund,

men dejnna karn,

han hadde i en god skvætt med rødsprit neri dassen…

Ætter å ha vorre borte ei stuinn,

kom han så heim,

og ætter ei lang reise,

måtte han jo rætt på lokket…

Tok med sæ ei avis, og rullingsen…

Satte sæ godt tell rætte, ordna en rullings,

teinte på, og heiv fystikka neri dassen…

Du ska jo ikkje ha nevneverdig god fantasi tell førr å skjønne at

både skinka og rognposen blei godt flambert…

Et skikkelig POFF, og så blei ræva hannes næsten sugd fast på skåla,

og dær satt han fanga, mens rødspriten brant!!

Ætter å ha kommen sånn passe tell sans og samling,

fikk han rengt ætter ambulanse,

og de kom sporenstraks og henta han!

Han bodde oppe i tredje etasje, uten heis,

så ambulansepersonellet måtte bære han ner.

Mens de gikk ner trappa,

sporte de nu karn om ka som va skjedd,

og han førrtælte om telldragelsen…

De va ikkje kommen meir enn halveis ner,

og han som gikk først,

knakk sammen da han fikk høre historia,

såpass at han møsta heilt take i båra…

Det endte jo sælfølgelig med beinbrudd på pasienten…

i tellægg tell brannskaden…

Inspirert av dejnnan historia,

fikk æ den glimranes ideen,

om korsen æ sku bli kvitt et sjurereir vi hadde i ei buske uttaførr huset…

Æ hadde prøvd aille mulige midla,

men reiret va ikkje tell å få bort!

Sjura hadde tråkla greinan steikanes godt fast…

Nu hadde ikkje æ rødsprit,

men æ tænkte at bænsin kuinne gjøre samme nøtta…

Æ ordna mæ med en stige,

og nådde akkorat opp tell reiret…

Når æ først hadde tadd mæ bryet med å klatre opp,

orka æ ikkje å ta med nåkka bensin ner igjen,

så æ slo nu de to literen æ hadde,

over heile reiret,

før æ stakk en hyssingstomp på femten meter,

som æ sælfølgelig hadde dønka med bensin,

rætt oppi reirbotten!

Klatra så ner,

og gjor mæ klar tell å tenne på lunta…

Æ va ikkje på dettan tidspunktet klar over at bænsin førrdampe mykkje, og fort,

og æ va heiller ikkje klar over at sjura slættes ikkje va heilt utfløtta av reiret…

Et brøkdels sekund før æ tente lunta,

kom sjura og landa på reiret,

og dær satt, eiller lå ho, da fyrstikka anteinte lunta…

Dæven, sånn bensin korr fort det breinn!!

Æ rakk så vidt å løfte hauet,

før æ så lunta anteinne reiret,

Det vil sei, det va ikkje bære reiret,

men heile krona,

som va inntulla i bensindamp…

Det sa ikkje bære POFF…

Halve buska va borte på et blunk,

og det som va igjen, stod i full fyr…

Heile seansen va surrealistisk,

førr vi bor 20 meter i fra kirka,

dær præsten akkorat da hoilt en utegudstjeneste i godværet…

Sjura, stakkars, kom som en ikaros fra himmelen,

det va næsten bære aske igjæn av fjærdrakten,

dær ho lainna rætt i de gjænknæpte heinnern tell præsten,

idet han avslutta Fadervåre…

De mæst fanatiske i menigheita,

følte kondænsstripa tell sjura fra dær ho kom,

og dær så de jammen ei buske i fuill fyr…

i min hage…

Æ slit nu på fæmte døgnet med å få fjærna teltleiren med de som trur Jesus gjenkomst æ nær,

ætter to såpass historiske tægn…

Æ har prøvd å førrtæll dæm at vess det e en plass han definitivt ikkje kjæm igjæn,

så e det i min hage!!!

Det e det ingen av dæm som høre på…

Heldigvis blei det så mykkje styr med fanatikeran,

at Politiet, som æ antar va kommen førr å avhøre mæ,

ser ut tell å ha nok med å dirigere den stadige strømmen av bila,

som ska se dejnn breinnanes buska…

Æ vurdere om æ i natt ska prøv å lure nån liter tell oppi den glødanes stammen i bakgården…

Bære sånn at Politiet ikkje ska få tid tell mæ,

og ætter kvært gløm å avhøre mæ…

En ørretdam tell besvær...

Æ trur ikkje æ tål sommer,

eiller, det vil sei,

æ tål ikkje å få tid tell å sett å filuler og tænk ut aktiviteta,

sånn som æ har tell vane å gjør når det e lyst heile døgnet,

og hjernen går bananas…

Dejnnan sommeren e ikkje nåkka unntak i så måte,

har bære nok en opplevelse som må loggføres uinner

”delvis vællykka, eller ikkje heilt mislykka!”

Æ satt og kika på et program fra ængland,

om ørretfiske, ættersom æ e ivrig feskar sjøl…

Så at de dærre ængelskmenn hadde dæmma opp ei elv,

korr de så hadde nån finurlige sluseløsninge,

sånn at vannet kuinn reinne ut, mens fesken blei igjæn i kulpen,

og vokste sæ opp tell fesk på fleire kilo!

Sjøllært som æ e på det mæste,

anså æ det som et lætt prosjækt,

og ættersom det har vært så mykkje præsseoppslag om drikkevannet ælva ”mi” sokne tell,

tænkte æ det va bæst å hoille aille etata som har nåkka med ælva og vannet å gjør,

langt uinna prosjæktet mett!

Dessuten kuinne jo præsseoppslag før tell at det kom tjyvfeskera i ælva mi,

og æ vil jo nødig skyte nån…

Men, bære førr å ha sagt det,

vess nån sku ha tadd firekilosfesken i fra mæ,

ville æ påberope mæ nødværgeparagrafen

en eller ainna plass mellom ladegrep og skudd!

Æ ville dessuten ha skutt uten nærmare artsbestæmmelse,

førr det e jo observert oter i nærheita,

både poilloter og fettoter!

Og ættersom ingen av dæm e ønska i faunaen vårres,

ville æ jo gjør samfunnet en tjæneste ved å skyte dæm,

og ingen ville savne dæm når æ ætterpå fora ørreten med dæm…

Så sku æ altså prøve mæ som bæver,

korr det første æ gjorde va å finn et egna område,

som tellefeldigvis va så nært hytta mi,

at æ kuinne ligg i soveromsvinduet,

med kikkerten og min gamle Krag Jørgensen og vær overoppsyn!

Men først dæmme opp!

Motorsaga fikk kjørt sæ,

og æ fikk skoga en masse buske som gruinneiarn umulig kainn ha bruk førr!!

I tillægg spærra de mykkje av utsikta fra hytta vårres,

så det va jo en rein ”vinn-vinn situasjon”…førr mæ!

Æ fainn fort ut at sånne ængelske sluseløsninge va unødvendig,

det vannet som ikkje ville være i dæmninga mi,

fikk nu bære finne sæ en vei utenom…

Det gikk utrulig greit å lage sæ sin egen lille dam!

De nyfelte busken, bregne, mose og stein blei ei fin dæmning,

æ kainn vel ikkje førr at stien tell to av hyttenaboan blei gytegrope førr ørreten min…

Med fæmti garn va det tæmmelig enkelt å få tak i litt stamfesk,

æ hadde ikkje tid tell å vente på at smolt sku vækse sæ stor,

æ sku jo ha storørret aillerede i år…

Så æ anså fire kilosfeska,

og et par oppimot trekilosgrensa som en bra start,

og de så ut tell å trives godt i dammen min!

Det blei ikkje heilt som æ hadde tænkt….

Ætter ei uke med nattevakt på det nye anlægget mett,

korr æ sleit med tunnelsyn og søvnmangel,

(sovna såpass av på jobb et par ganga,

at æ ikkje kuinne lyge mæ fra tastaturmærkan i painna og ei oversikla mus…)

skjønte æ at nåkka måtte gjøres!

Litt nedbør hadde i tillægg ført tell store lekkasja i dæmninga,

og det blei ikkje bedre av et varsel om kraftige nedbørsmængda…

Her måtte æ bærge fangsten,

før både den og dammen va borte…

Dammen va jo såpass liten, at båt va uaktuelt,

og æ hadde jo løst på litt action og nærkamp med ørreten…

Dærmed endte æ opp med et håndsnøre,

settanes overskræfs på ei oppblåsbar krokodille æ faint i skapet ætter ongan…

ørretten sku jo ha en fair sjanse mot gamlingen…

Mens regnet teltok, og æ satt som en cowboy oppå krokodilla,

i t-skjorte og badebukse,

fikk æ landa to kilosørreta,

men va bære sånn passe førrnøyd!

Æ ville absolutt ha en av storingan på kroken,

før dammen min demonterte sæ sjøl,

nåkka som den økanes vannføringa garantert ville føre tell…

Lykken står den kjekke bi,

og snart hadde æ på storørret…

samtidig som våherre åpna aille slusen…

Æ hadde ikkje førrventa at ørreten skulle dra mæ ruindt i ring,

men det va faktisk det han gjorde…

Og med auan tellsløra av stadig økanes nedbør,

så æ ikkje kollisjon før den kom…

Æ dundra rætt i dæmninga,

og æ va dråpen som fikk bægeret tell å reinne over…

eiller i dettan tellfelle,

tonnasjen som fikk dæmninga tell å ryke…

Dær satt æ altså,

på toppen av frontbølgen tell min egenskapte tsunami,

på ei grønn krokodilla med en ørret i band…

Klarte faktisk samtidig å irritere mæ over at den nyfelte skogen kom tell å bli hyttenaboens ved,

førr vi va på god tur ned mot han, æ og bølgen…

Først sku vi bære forsere et tre meters høgt fossefall i elva,

som æ tidliar har ansett som en søt liten foss…

Æ kainn love dokker at det ikkje va mykkje søtt akkurat da…

Æ havna i kulpen, og hadde førrlængst møsta krokodilla…

Må vel innrøm at æ fikk litt panikk,

og æ kava såpass med arman førr å kom mæ opp å få luft,

at æ på nån sekund hadde kvesta aille busken som flaut rundt mæ…

Æ klarte å lure mæ i land,

mens æ i sidesynet så bølgen ta med sæ hyttenaboens nyanlagte uteplass,

med grill, benka, bord og alt mulig…

Men han ska nu ikkje klage…

æ har jo skaffa han mykkje ved,

tell og med ferdigkvesta!!

Æ har avslutta ørretfiske førr i år,

og ængelske program e bainnlyst på TV-en vårres!!

Kjærringkraft med hæksekræfter...

Æ sku aldri ha kjøpt enMac.
Eller kanskje heller,
æ sku aldri ha latt ho få styre den...
Æ anså mæ oppegåanes på det utstyret vi fra før hadde,
men med Macen fikk ho plutselig overtaket
sånn sakte men sekkert...
Det gikk egentlig ikkje opp førr mæ,
førr her om dagen,
da æ skjønte at ho hadde kontroll,
både på Macen,
og på Appan ho hadde?
Både der og på mobilen!
Trudde jo at det va æ som hadde overtaket?

Førr ætter en tur med jobben,
korr æ hadde bæsja kraftig på leggen
med en skade æ ikkje kunne lyg mæ ifra,
fainn æ verdens bæste App på nættet...
"Strongwife whichcraft blaster!"
Intet mindre!!
Reklamen lova "Lots of goodwill at home",
og at det ikkje fantes konkurrenta
som kunne matche nån av tillæggan programmet hadde!!
Ja, dæm gikk så langt som å sei at
det matcha aille grensesnitt mot kjente kvinnelige motappa!!
Førrbainna bullshit!!!
Æ ska her gje dokker innsyn i klagen
æ sendte firmaet som sælte mainnskiten!!

Kjære blastwife.dropdead.com!
Her kjøpte æ et produkt av dokker,
som va skrytt opp i taket,
med hensyn til kapasitet og kompatibilitet!!
Førr det første,
så verka det ikkje som om dokker
engang e kjent med motstykket
" Stupid husband factscoop awsome!"
Vedlagte bilde av blåveis
med megakul i skolten (vedl 1)
vise med all tydelighet at dokkers påståtte
"Female intuition evaporator" ikkje fungerte
da æ sku lure mæ inn kjellerinngangen!
Vedlegg 2 vise den matchanes blåveisen
æ fikk da æ fulgte Appens råd om å ta sjefsrollen,
og jag ho tell sengs!
Hennes "Husband bastard shortcut breaker!"
tok meg fullstendig på senga,
og det er her dokkers reklame skryt
av å være gode!!
Dagen derpå ska liksom være Appens store styrke...
Den takla ikkje engang  den kjente "iskald, avvisende, likevel lynførrbainna!!"
På dennan enkle utfordringa gikk min nyinnkjøpte app
rætt i "dvale"-modus og kom opp med ei feilmelding:
 "ukjent faktor bryter ned sentrale koplinger på hovedkortet,
mulig systemnedkopling!!"
Ka slags App kainn gå tell direkte angrep på følelsessenteret,
og sætt en stakkars mann ut av komfortsonen??
Det e jo sånne teng æ førrveinta at appen dokkers sku takle!!
Mulig dokker gjør det stort i Kina og USA,
men dokker drit kraftig på draget når det gjeld hardbarka nordnorske kjærringe!!
Dokker kødde ikkje med dæm!!
Nu har dokker sælt mæ ett produkt
som går i dvale av en ænkel klassisk nordnorsk kjærringmanøver,
det bør dokker skjæmmes av!!
Æ føllte aille anbefalinge appen hadde,
og tell tross førr en del sinnsyke forslag,
hadde æ ennu ei kjærring!!
På dag tre kom appen med et forslag så hysterisk,
at æ røkka tell mæ handa...
Hvilket medførte at mett nettopp påfylte rødvinsglass,
tok full tømming på den nylagte parketten,
og det va full katastrofe ...
Sprang som fa.. førr å finne nåkka førr å vaske og tørke med
Hennes "Husband bastard osv" trudde æ bevisst sku ødelægge
den nylagte parketten,
og hadde stilt sæ i posisjon førr å knuse knean mine
idet æ kom telbake med,
utstyr førr å tørke opp...
( tvi faen, kjøkkenutstyr, kainn æ ingenting om)

Så altså, i tråd med det min App foreslo,
kom æ i tohundreogfæmti inn fra kjøkkenet,
da balltreet traff venstre ankel...
Æ knakk sammen som ei Bjørk i høststorm,
tok med mæ de første millimetern med parkett i to meters lenge
tell æ endelig stoppa...
Og hadde da filtrert rødvinsglassinnholdet og vaskevannet,
som e en, ifølge appen dokkers,
fantastisk forløsningscoctail!!!

Æ e nu kommen tell side 2 i innholdsfortegnelsen dokkers,
og det e ingenting som så langt håill mål!!
Æ satse på at dokker med det lille æ har nevnt,
tar tell førrnuft, og gjer mæ pængan tellbake ,
Ellers ska mine videre beskrivelsa av de næste femti siden,
og dertil hørende sjikaner,
gje dokker konkurs så langt inni rasstappen,
at dokker må hoill på i rættsvæsenet tell ræva dokkers råtne
på en ventebænk i rættsal nr 2!!!
"Strongwife whithcraft blaster...!"
Jævla tuillkuka!!

Tung bør...

Vess æ ikkje e fødd uinner ei uheldig stjerne,

så har æ i hvert fall en egen evne tell å havne opp i situasjona,

som verkelig blir situasjona!!

Her i helga va vi på blåtur,

som jo e et sånt opplægg at ingen veit korr vi ska,

og ka som e på programmet!

Vi tok blåturbegrepet steget videre,

førr ætter helga veit ikkje engang komiteen korr vi har vært,

langt minner ka vi gjor, eiller ka vi spiste!!

Har det ikkje vært førr barregninga,

på astronimiske siffer,

korr det står svart på kvitt korr vi har vorre,

sku æ glatt ha løgge om at æ nok har vært dopa ner og mishandla,

førr ætter hælga har det jamnt poppa fram blåflækka

i alle rægnbuens farge!!

Æ orka ikkje å nævne at æ umiddelbart ætter heimkomst,

måtte på lægevakta førr å sjekke en ankel,

som va kraftig overtråkka!!

Her har æ, ifølge nån som påberopa sæ å ha husken inntakt,

mishandla mæ sjøl…

på dansegolvet!!

Æ ska vestnok ha oppfuinne et nytt dansetrinn,

korr bægge føttern ska vær i lufta samtidig…

Det fungerte svært dårlig,

førr tyngdekrafta innhenta mæ umiddelbart,

og drylte mæ bortætter golvet så det sang,

og det e svære skrapemerka i parketten!

Æ e åsså fuill av skrapemerka,

langt svarten inn i selvtillitten!!

Ætter et par daga med pipat førrsektig stæmme

og et kraftig jag ætter oppbygging av goodwill i heimen

(æ har startnekt på blåtur inntil videre,

ætter at kjærringa har vært nødt å ordne fastavtale

med lægevakt og ambulanse ved alle mine hjemkomsta fra slike…)

va æ klar tell å et lite oppdrag,

som førr de fleste vil være heilt ufarlig…

men ikkje førr deinnan karn!!

Hadde kjøpt oss nån kvadrat med brustein tell gårdsplassen,

og da måtte vi fjerne nåkka shingel vi hadde dær fra før…

Deinnan shingeln hadde æ i nån rødkassa æ før har frakta fesk i,

lånte varebilen på jobb,

og sku kjøre shingeln opp tell hytta…

Heilt ufarlig altså…

Æ synes jo det va bra med vækt i kvær kasse,

men hadde førbainna mæ på at æ sku ha alt med i en tur…

Jada, æ sku sjekke i vognkortet korr mykkje bilen tålte,

men æ fainn det ikkje,

så æ tok det på skjønn…

Og da blei det alt!

Han skreik kraftig, Caravellen,

då æ tok laus,

og æ trur han hadde møsta alt av egenskapa en sånn bil ska ha…

Det så næsten ut som han va sænka,

men han så likevæl meir ut som en murstein med hjul,

enn en sportsbil…

Det e ikkje mange bakka bortover tell hytta,

men det va så vidt æ fikk kresta han i tjue i de  værste motbakkan.

Før æ kjæm mæ heilt opp på hytta,

må æ opp den værste mota,

og dær e det i tillægg en port æ må gjønna,

som må åpnes manuelt…

Stoppa framførr porten,

drog brækket tell,

og hoppa ut…

Fikk åpna porten,

og snudde mæ førr å gå inn i bilen…

Som va borte!!

Æ så akkorat så vidt i lysan,

som førrsvant over veikanten fæmti meter længer ned,

Og førr et skue…

Æ veit ikkje korr mange tonn han va nu,

men han la ner krattskog som ei stridsvogn i lætt jogg!

Et par beitanes saua rakk ikkje å bræke,

før de plutselig va en del av den framadstormanes farkosten…

som straks ætter traff vannet…

Caravellen e ikkje akkurat bygd førr vannferdsel,

og han plana ikkje uansett fart eiller vækt…

konstaterte æ,

idet nån ringa i vannet avslørte korr han førrsvaint…

Det heile va over på nån sekunda,

og fullstendig lamslått gikk æ nedover kjølvannssporet tell ekvipasjen…

Da æ kom ner tell veikanten,

og så en hjelm og en halv sykkel,

skjønte æ at det ikkje bære va saua det måtte soknes ætter…

Politiet va rysta over at æ va slådd ned,

og at bilen va stjælt,

og æ huska sælfølgelig ingenting fra hendelsen…

De lurte på om æ hadde sedd nån saua og en savna syklist på min tur,

men det hadde æ jo ikkje…

Æ kom mæ jo aldri på turen opp tell hytta…

æ blei slådd ner uttaførr huset vårres, sa æ…

De træng jo ikkje å vette at såran i skolten

e fra når æ sto å stanga hauet i veggen

førr å finne ei bortførrklaring  på hendelsen…

Æ sku jo gjerna ha hadd den shingeln på parkeringa ved hytta…

Men æ håpa de aldri finn bilen…

Historier fra virkeligheten...

Æ nævnte vel at æ har nån venna som heldigvis åsså har det som mæ!

De ska sælfølgelig bli me i styret i den nye føreninga vi ska lag

førr aille som slit med misløkka førstegangsopplevelsa…

Han eine har jo en klassiker han har opplevd,

som aleina gjer gruinn tell styreverv i føreninga.

Han å kjærringa va på Kreta her et år.

Nye fine solbrilla hadde han,

men eine glasset va slarkat fra første stund.

Han ville jo ikkje hive nye brillan,

som fort kosta et par liter pils,

omrægna fra Euro.

Nei, dettan sku han fikse.

Fauk av gårde, og inn på nærmaste supermarket.

Han huska jo ikkje ka lim heite på engelsk,

men kom ætter kvært på at det va glue,

og ba sælfølgelig om fastglue!

Glad og lykkelig, med en tube fastglue i nævven,

for han så telbake på hotælrommet.

Rigga sæ tell på rommets nattbord,

med solbrilla og fastglue på bordet.

Heime e man jo vant tell temperatura av et ainna slag,

korr man må klæmme livskiten ut av limtuben,

før det  i det heile tatt e mulig å få nåkka ut av tuben.

Det va ikkje sånn på Kreta…

Et lite trøkk på tuben,

og den ejakulerte bortimot en tredjedel av tuben…

Det mæste kom på det lause glasset, og på nattbordet…

Han reagerte sporenstraks,

man veit jo korr fort sånn dær jævelskap tørka…

Henta sæ en rull papir, reiv av nån meter,

og begynte å tørke på gasset…

Han va vel knapt byjnt å gnekke med papiret,

før papiret, limet og brilleglasset va blidd en enhet,

sånn reint bortsett fra det papiret

som hadde fuinne det bæst å bli samordna med fengran hannes…

Han drylte brillejævlan i søpla,

og fokuserte på å bærge nattbordet tell hotellet…

Reiv av ytterliga nån meter med papir,

og begynte å gnekke av bordet…

Bordet, med limsølet,

beit sæ fast i papiret og han blei næsten desperat

 der panikken begynte å leite ætter løsninge…

Men det va ikkje slutt der…

Han sku i vært fall få bort limtuben,

før det skjedde nåkka meir skade…

Men den satt bom fast i nattbordet!!

Kreativiteten ga han den briljante ideen om å ta den store kjøkkenkniven han hadde sedd i skuffa,

og skjære laus tuben ved å dra kniven langs bordplata førr å løsne tuben…

Som tenkt, så gjort,

og vips, så va limtuben delt i to,

korr kniven og bordet delte på den flytanes massen som va igjen…

Det blei en ny runde med ræsten av papirrulen,

og bordet og kniven fikk ei overflate av en ubestemmelig papirmasse som ikkje va mulig å få laus…

Med mindre æ kan ta litt neglelakkfjærnar,

tenkte han, og tjyva dejnn fra kjærringa sin bjutibæg…

Ei flaska neglelakkfjærnar seinar,

va det mæste av papirgugge borte fra kniv, bord og fengra…

men det åsså en god del av malinga på nattbordet…

En stor rund maligslaus flækk vitna om hendelsen,

og va ikkje videre ænkel å lyge sæ bort fra…

Han begynte sine synda tell resepsjonsdama,

som sku få mainn sin tell å fikse det ætter at de va sjekka ut…

Året ætter på samme hotell,

samme rom,

va nattbordet pent dekka med en flott duk !

En ainna kjenning av mæ,

hadde nættopp en sjelsættanes opplevelse,

med en nykjøpt vaskemaskin…

Nyinnfløtta i sett første ungkarsrede,

va det aillerede byjnt å bli nåkka sjetne klea,

så det stod litt om få vaskemaskin i hus,

så han kuinne få sæ nåkka nyvaska…

Han fikk kopla på vann og strøm,

la innpå med klea og pulver, og sveiva i gang…

Gutten e jo aldeles fersk i faget,

mora hadde jo heilt tell dagen før vaska alt av klean hannes,

og som mainnfolk veit aille at bruksanvisninga går rætt ut

sammen med emballasjen…

Den hadde ikkje gådd mange sekunda,

før restinga og slamringa blei så voldsom,

at han trudde vasken va ferdig,

og at maskin va på tur ut tell klessnora…

Men han så i displayet at det va næsten en time igjen,

så han fainn ut at han sku sætte sæ oppa dejnn,

førr å dæmpe vibrasjonan…

reine klea måtte han jo ha!

Han stussa bære litt på restinga og støyen,

det sku jo vær en nokså stillegåanes modæl…

En time seinar,

med en påresta kronisk ereksjon,

sukka maskin, og anså sæ færdig…

Glad, men førrvirra, fikk han tatt ut klean,

og hengt dæm tell tørk…

Striken jobba i lage nån damer,

ænkelte tell og med fæmti pluss,

i følge han sjøl,

og han har aldri sedd på dæm som nåkka ainna enn kolleger…

men dagen ætter på jobb,

med den tidliar nevnte kroniske…

hadde han plutselig brølt ut:

”Æ e så jævla kåt!”

Det gjør du ikkje ustraffa som einaste hane i en stor hønseflokk,

så det blei jo samtale med sjæfen om utilbørlig sexpress på jobb!!

Samme dag fikk han innsikt i ka transportsikringe i vaskemaskin e førr nåkka,

og nu går det litt bedre med vaskinga…

Fiskekjøp man ikke gjentar...

Æ e så jævlig dårlig på alt, at sjøl et lag av verdens verste tabbelura,

ville ha betalt pænga  førr å slæpp å ha mæ på lag!!

Men æ ska prøv å gje dokker et tell bilde av ka æ slit mæ,

og dermed aille i nærmiljøet mett åsså…

Æ hadde vel jobba sånn cerka fjorten daga i en anerkjent bedrift,

da æ lufta den fantastiske ideen om å kjøre tell Myre førr å kjøpe fesk tell almuen,

inkludert mæ sjøl…

sneik sæ inn i skolten…

Æ e ikkje meir bevandra i lova og regla,

enn at æ trudde det va greit å kjøre fra Harstad tell Myre,

i en bil med grønne skilta,

(dennan biten hadde æ egentlig tænkt jææææævlig lite på)

førr å kjøp en slump med fesk,

uten at nån sku surke tell av den gruinn….

Her sku det vise sæ at æ tok så jæææævlig feil,

og at surkukan i kontrollverket uti Vesterålen fortsatt e surkuka når og vess de vil!

og det vil de faen mæ ofte…

Æ sleit mæ tell Myre, 

i en sjabby gammel Caravelle,

som då altså va bedriften sin,

og æ hadde fylt dørken med sånn cerka atten tell tjue kassa,

som æ åsså hadde lånt av bedriften.

Når æ sku hente fesk tell åtte ti familia,

kuinne det jo fort bli nån huinner kilo fesk,

og både kassan og bilen kuinne jo vaskes ætter på!

Hadde avtalt med en kjenning,

som hadd en kjenning på en båt ute på Klo,

dær vi sku fær å kjøpe fesken,

og ætter å ha plukka han opp på Myre, for vi dit.

”Det ska ikkje vær nån fra oppsynet dær i dag”, sa han.

Det sku vel ha lyst ei varsellampa,

eiller rengt ei kjerkeklokke inni skolten da han sa det,

Men æ va fortsatt ikkje inneførrstått med at nåkka av det vi sku ut på va ulovlig…

Væl fræmme parkerte æ, mens kjenningen min prata med kjenningen sin om fesken…

”Dæven!” sa han,

” Vi må bære få lasta fesken i bilen, og kjøre, det e en kar fra oppsynet her…”

Nu har jo æ, som tidliar nevnt,

hadd et par uheldige hendelsa med kara som representere lovverket,

så æ kainn ikkje sei at æ hadde et stærkt behov førr gjentakelsa av det…

Men det va førr seint…

Plutselig stod han dær, karen fra oppsynet…

Det vil sei, æ så han ikkje,

han va av sorten du bære ane angen av,

længe før du ser han,

Og sånn va det nu…

følelsen av å bli iaktatt, uten at du veit fra korr hænne…

Så mens vi drylte fesk inn i bilen,

snakka plutselig en av feskekassan tell oss…

Heile bruket og området ruindt minna mæ om nåkka skrækkbilda æ har sedd på Urix fra Russland,

og nu skjønte æ at russisk overvåking hadde ringa oss inn…

Plutselig spratt det fræm en liten tettvokst kar fra skjulet bak en av feskekassan,

han så ut som en sprekkeferdig lemen..

Håret stod rætt opp på skolten,

og han fræste…

”Korr dokker har fådd tak i den fesken?”,

Peip det ut av sprættsjiten…

Æ kleip igjæn kjæften så hardt at æ hørte det sprakk nåkka i de bakerste jækslan…

æ sku då farsken ikkje sei nåkka som kuinne brukes mot mæ!

”Vi har kjøpt det på en båt”,

sa kjenningen min.

”Korsn båt?” kvæste det ut av lemenet,

som nu bære stod å småtrippa,

 farlig nær en eksplosjon, ante æ.

”Nei, æ la ikkje merke tell navnet”, sa kjenningen.

Nu va det minst 12 feska i lufta samtidig,

dær de svømte inn i kassan inni Caravellen.

Fire minutt etter ankomst på bruket,

va vi på tur heim igjen,

æ følte mæ som kaptein på ei feskeskøyta,

dær æ baksa mæ gjønna svengan fra Klo tell Myre,

med tre huinner kilo færskfesk i rommet.

Vi sa ikkje så mykkje på turen tellbake tell Myre,

korr æ bære aldeles kort sku innom på kaffe hos kjenningen min,

før æ returnerte tell Harstadbyen.

Parkere uttaførr hos kompisen,

og e næsten kommen innaførr døra hannes,

da det stig ut to uniformerte kara fra en bil som akkorat parkerte.

”Et øyeblekk!”, sa han eine,

”kjæm dokker akkorat fra Klo?”

 Nu va han kommet heilt opp tell mæ,

sånn at æ kuinne læse” Kontrollverket” på brøstet hannes.

Æ fikk et øyeblekk et sånn deja vu,

bære det at sist æ stod sånn,

stod det Politi på brøstet …

”Kainn æ få lov å se inn i bilen din?”, sa han fra verket…

”Ja!”, sa æ, ”det e nu bære en gammel sliten Caravelle, men vær så god…!”

”Det va mykkje fesk!”, sa karn.

”Ja, æ ælska fesk!”, replisserte æ.

Han skula litt på mæ,

mens han lira av sæ,

”Det va nu mykkje tell privat førrbruk!”

”Neida!”, svarte æ,

”Æ har jo handla tell åtte-ti familia heime…”

”Så da va det du som va ute på Klo og henta fesk førr litt sia?”

Nu kjente æ at svetten rant uinner arman…

”Kan æ få se på kvitteringa førr kjøpet?”

Æ fikk et plutselig anfall av dobbeltsyn,

og følelsen av å kvæles…

”Nei, han va så opptatt han vi handla med,

at han sku ættersende kvitteringa!”

fikk æ kviskra fræm gjønna et smil,

som meir måtte være en grimase.

”Dettan her va alvorlig!”, sa karn,

æ synes han blei mørkar og mørkar i stæmmen.

”Hadde dettan vært litt tidliar på dagen,

sånn at lænsmainn va på jobb,

hadde vi inndradd heile fangsten, og anmeldt dæ!”

Nån dær oppe må synes i hvert fall litt om mæ,

førr ætter at karan hadde fotografert bilen og fesken,

fådd aill inførrmasjon de trængte om mæ,

luska de sæ tellbake tell biln,

mens  de skula stygt bort på oss!

Dæven korr sliten æ va da æ seilte Caravelleskuta heimover tell Harstad,

ætter at æ nesten kullseilte heile lasta i et uventa uvær borti Vesterålen.

Heile heimturen, og mange netter seinar sverra fæla bilda i mett indre…

På forsida av HT:

Nyansatt driftsleder med firmabil kullseilte karrieren sin på avgiftstokt i Vesterålen.

Lokal James Bond i samarbeid med Kontrollverket avslørte ugjerningen…

P.S. Dettan e som dokker skjønne,

nok en førstegangshendelse på en type sport

æ har lagt opp før æ kom skikkelig i gang med den… !!

En smugler legger opp...

Æ e steikanes dårlig på førstegangserfaringe,

så nu har æ tænkt og vurdert

på korsn æ kainn komme mæ førrbi ubehageligheta i alt nytt æ prøve,

førr di har det vorre mange av!

Det e lætt førr ainner å sei at det e bære å la vær å gjør ænkelte teng,

men førr en som e kronisk nysgjærrig,

e det farsken ikkje så lætt!!

Bære førr å gje dokker et inntrøkk av ka æ prata om,

så kainn æ jo førtæll om den gongen vi sku prøv oss som vinsmuglera…

Æ og kjærringa fikk et strålanes telbud fra et vennepar

om å sove over på hytta hos dæm nær svenskegrænsa.

Så kuinne vi jo bestille nåkka vin og få levert i Abisko,

som vi kunne kjøre over å handle,

og vess vi hadde litt førr mykkje,

så kuinne jo en av oss gå ”smuglerruta” på ski fra hotellet oppmed grensa,

og over tell parkeringsplassen på norsk side,

korr den andre kuinne plukke opp ”smuglarn”!

Som tenkt, så gjort,

og vi bestæmte oss førr at dettan va ikkje vits å gjøre,

vess vi ikkje snakka om litt større mængda enn Tollkvota!

Æ blei den eine som sku vær smuglar,

og kjærringa sku vær den andre,

som plukke mæ opp på parkeringsplassen…

Steike førr en genial plan!!

Ti trelitera, pluss ei heil Gin på toppen synes æ va passanes vækt å frakte i sækken,

og glad og lykkelig traska æ i vei fra hotællet på svensk side,

mens æ tenkte på all den bellige gode vinen vi sku kos oss med tell påske…

Det va ei sein påske,

snyen va halvråtten,

så æ sveitta grisunga de få kilometeren tell bilen!

Tre ganga uinnerveis datt æ rætt igjønna snyen,

og med børa på ryggen,

lå æ som ei skillpadde på rygg og bala!

Sækken måtte løsnes,

og da sakk æ tell livet i råttsnyen…

Siste gangen hoilt æ næsten på å gje opp,

grave mæ ei hula og bli dær tell våren…

æ hadde jo væske nok tell å overlev længe!!

Æ kom mæ omsider tell bilen,

mens bainnskapen sila om kapp med sveitten!

Kjærringa va en smule nærvøs,

førr ho hadde hørt at tolleran kuinne følge ætter folk de hadde mistanke tell!

Æ tok over kjøringa,

og mens bainnskapen sakte slutta å reinn,

blei æ djævelsk førrnøyd med opplægget!

Det triumferanes glise,

sku æ snart bli nødt å kle av mæ!

Næsten igjønna Bjerkvik,

fortsatt i femtisonen,

med god medvind og heimlængsel,

stri førpåsketrafikk,

så æ plutselig en idiot som nærmast sprang ut i veien på ainner sia,

og peika på mæ me en pinne!!

Førr en fjott!! sku æ tell å sei,

då æ så over skuldran tell fyren,

og så en uniformert bil med blålys bak han…

Svarte breinte negerbai…

Det e politiet!!

Æ blenka mæ ut,

og venta på ei lomme i trafikken,

før æ fikk rygga mæ bak tell fyren…

Sveiva ner vinduet,

mens æ læs POLITI med feit skrift på brøstet tell fjotten…

Æ beklaga, sei karen,

men æ har målt dæ med laseren,

og det blei litt vanskelig å stoppe dæ i all trafikken…

Men du har altså kjørt i åttogfæmti i femtisonen,

og vi må da skriv ut et fårelægg,

vess du ikkje heiller vil bli anmeldt!

I løpet av nån sekund,

va altså heile blodslitet mett oppmed grænsa bortkasta…

Det æ lurte staten førr i skatta og avgifte oppi råttsnyen,

det stod han og tok igjæn i rikt monn i Bjerkvik!

Æ kuinn ha skrekke sjettaur!!

Mens kjærringa fikk fuill opplæring i laserbruk av fjotten,

livredd som ho va førr at de sku oppdage smuglarvin,

hadde æ skriftestuind i bilen tell UP-sjæfen i Nordland…

Det vil sei at det va nu han som skreiv…

Så da va æ plutselig eiar av ei fartsbot,

og sværga at min karriere som smuglar va over,

omtrent før den va begynt!

Den påska hadde vi stille bønn og andakt førr kvær slurk vin vi tok,

men æ tok ikkje akkorat UP-sjæfen med i mine bønner!!

Æ kjæm telbake med liknanes førstegangstragedia,

Ikkje minst ei æ nettopp fikk av en kompis, som vise at det e mange av oss som har det sånn…

Kanskje vi sku danne ei egen førening førr misslykka førstegangserfaringe…

Kainn jo bli mange artie historie av det!!