Æ har møsta mentoren min...
Mentoren, min gode venn,
blei henta hjem av de som styre,
om man trur på Gud eller ei overmennseklig kraft,
eller om man tilhøre de som ikkje trur...
I hvert fall e ikkje han Tor Arne her lenger,
blandt oss som leve, puste og stræve i hverdagen.
Du måtte pakke sammen og dra fra din jordiske kropp,
mett i livet,
mett i alt du skulle nyte av jordiske goder,
sammen med dine kjære tre jente,
i ei tru og et håp om at den lumske sykdommen som ramma dæ tidliar,
ikkje sku ramme dæ igjen,
i hvert fall ikkje nu,
ikkje så tidlig...
Du, som starta som snekkerlærling i tenåran,
og nu i en alder av 48 år,
hadde jobba fleire tima enn en normal arbeidsfør ville ha gjort
når de vanligvis går av med pensjon ved fylte 65...
Æ har ikkje kjent dæ lenge,
førr femten år e kort tid,
men fra dag en kjentes det som om vi hadde kjent kværandre heile livet!
Du va tilfeldigvis med traktoren og måka hos naboen,
en vinterdag da himmelens herskarer resta av sæ flasset så tell de grader,
og vi hold på å drukne i sny!
Selvfølgelig ville du måke hos oss åsså,
men blei nesten førnærma da æ ville betale dæ meir enn du hadde førrlangt!
Det kuinn førræsten ikkje ha vorre meir enn tell dieselen...
Du va alt førr snill!!
Og liv va du full av,
du boblet av energi,
og e et av de blidaste og snillaste menneskan æ har møtt!
Ærlig og nidkjær, alltid tell å stole på,
med ei herlig åpenhet og klar tale!
Du kryssa ikkje grense for snekkerfaget dett vess æ ville ta en snarvei på nåkka du sku hjælp mæ me...
"Vess ikkje æ får gjør det sånn, får du få ainner tell å gjør det!"
fikk æ høre meir enn en gang. Og da blei det som regel som du foreslo...
Du hadde allti gode råd tell mæ og hobbysnekringa mi,
og dær æ så problema, så du løsninge!
At æ og kjærringa i dag har ei flott,
omtrent sjøllaga hytta,
og et flott renovert hus,
kainn vi være dæ stor takk skyldig førr!
Da vi møttes,
hadde æ ti tommeltotta,
og æ e kanskje kommet ned i åtte under di mentortid,
uten at nån e kappa av heller...
Æ kommer tell å savne livsgleden din,
og humoren din...
Æ fikk låne spikerpistola hos dæ,
førr du synes naboan kuinn få litt fred førr hakkespetten oppå husveggen vårres!
Førr ikkje å snakke om da du verkelig viste korsn en spikerpistol kunne brukes,
og skaut med femtoms så det hagla ruindt hushjørnan vårres,
og måsen flaug i sikksakk og måtte gjømme sæ bak kirka...
Uførrglemmelig, æ ser det enda førr mæ i sakte film,
femtomsen med sporlys som jakte på måseræva,
i førrtvilt jakt etter skjul!
Kjærringa og æ har hadd stor glede av å vær med dæ på tur,
både i sydligar strøk,
og på havet!
Det e ikkje tvil om at du ælska havet,
og dessverre tapte du kampen i livets sjakk,
før du fikk realisert drømman om en ny båt,
og enten slutte heilt som snekker,
eller eventuelt kombinere feske med snekkerian!
Auan dine fikk en egen varm glød da du prata om havet og båta,
og det va jo opprinnelig båtbyggar du utdanna dæ tell!
Vi så fræm tell den kommanes turen jula i 2011,
da vi sku fær tell Thailand i lage dokker,
men så fikk du jo beskjed fra lege om korr alvorlig sykdomsbildet va,
og dokker måtte kansellere turen...
Æ huska ho Ladda spurte,
ja nærmast intervjua mæ om dæ,
om æ trudde du va nåkka tell kar,
om du kunne gje ho Boo trygghet,
og være en god mann førr ho!
Æ har aldri kunne gi ei bedre anbefaling av nån tell andre,
enn det æ ga ho av dæ!
En av Harstads blidaste og snillaste menn,
med et utrulig livsmot og arbeidskapasitet,
tell tross førr at du hadde opplevd kreften i hodet tidliar,
og hadde dettan spøkelset henganes på lur!
Det va godt å se at dokker blei gift,
fikk ungan hit og blei en familie,
og du så førnøyd ut med å ha fådd "full pakke"i ett,
altså ikkje bære ei kone, men to flotte unga åsså!
Du har i hvert fall levd godt de åran du fikk, og satt spor etter dæ,
dine snekkerferdigheter var verdsatt av mange i byen!
Æ lure enda på om du hadde nån ekstratima i døgnet som ikkje vi ainner har?
Førr æ veit jo at du va først oppe om morran,
og hadde ansvaret førr å vekke småfuglan,
samtidig som å veit at det ofte va du som drog vårherres rullegardin ned bakom fjellan,
da du endelig tok kveld fra jobb mang en gang!
Det va sekkert fleire enn mæ som lurte på om ikkje du hadd nåkka soving du sku ha gjort!
Tor Arne, kjære mentor og venn!
Dett jordiske lys har stille slukna,
men lyset fra minne dett vil leve
og være i husken tell folk som har hadd gleden av dett nærvær,
og de vil, som æ, lyse fred over minne dett,
og være takknemlig for alt du har vært og gjort!
Æ e stolt over at du var min mentor,
og at æ kunne kalle dæ min venn!
Hvil i fred Tor Arne,
fred over ditt minne!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar