Æ trur ikkje æ tål sommer,
eiller, det vil sei,
æ tål ikkje å få tid tell å sett å filuler og tænk ut aktiviteta,
sånn som æ har tell vane å gjør når det e lyst heile døgnet,
og hjernen går bananas…
Dejnnan sommeren e ikkje nåkka unntak i så måte,
har bære nok en opplevelse som må loggføres uinner
”delvis vællykka, eller ikkje heilt mislykka!”
Æ satt og kika på et program fra ængland,
om ørretfiske, ættersom æ e ivrig feskar sjøl…
Så at de dærre ængelskmenn hadde dæmma opp ei elv,
korr de så hadde nån finurlige sluseløsninge,
sånn at vannet kuinn reinne ut, mens fesken blei igjæn i kulpen,
og vokste sæ opp tell fesk på fleire kilo!
Sjøllært som æ e på det mæste,
anså æ det som et lætt prosjækt,
og ættersom det har vært så mykkje præsseoppslag om drikkevannet ælva ”mi” sokne tell,
tænkte æ det va bæst å hoille aille etata som har nåkka med ælva og vannet å gjør,
langt uinna prosjæktet mett!
Dessuten kuinne jo præsseoppslag før tell at det kom tjyvfeskera i ælva mi,
og æ vil jo nødig skyte nån…
Men, bære førr å ha sagt det,
vess nån sku ha tadd firekilosfesken i fra mæ,
ville æ påberope mæ nødværgeparagrafen
en eller ainna plass mellom ladegrep og skudd!
Æ ville dessuten ha skutt uten nærmare artsbestæmmelse,
førr det e jo observert oter i nærheita,
både poilloter og fettoter!
Og ættersom ingen av dæm e ønska i faunaen vårres,
ville æ jo gjør samfunnet en tjæneste ved å skyte dæm,
og ingen ville savne dæm når æ ætterpå fora ørreten med dæm…
Så sku æ altså prøve mæ som bæver,
korr det første æ gjorde va å finn et egna område,
som tellefeldigvis va så nært hytta mi,
at æ kuinne ligg i soveromsvinduet,
med kikkerten og min gamle Krag Jørgensen og vær overoppsyn!
Men først dæmme opp!
Motorsaga fikk kjørt sæ,
og æ fikk skoga en masse buske som gruinneiarn umulig kainn ha bruk førr!!
I tillægg spærra de mykkje av utsikta fra hytta vårres,
så det va jo en rein ”vinn-vinn situasjon”…førr mæ!
Æ fainn fort ut at sånne ængelske sluseløsninge va unødvendig,
det vannet som ikkje ville være i dæmninga mi,
fikk nu bære finne sæ en vei utenom…
Det gikk utrulig greit å lage sæ sin egen lille dam!
De nyfelte busken, bregne, mose og stein blei ei fin dæmning,
æ kainn vel ikkje førr at stien tell to av hyttenaboan blei gytegrope førr ørreten min…
Med fæmti garn va det tæmmelig enkelt å få tak i litt stamfesk,
æ hadde ikkje tid tell å vente på at smolt sku vækse sæ stor,
æ sku jo ha storørret aillerede i år…
Så æ anså fire kilosfeska,
og et par oppimot trekilosgrensa som en bra start,
og de så ut tell å trives godt i dammen min!
Det blei ikkje heilt som æ hadde tænkt….
Ætter ei uke med nattevakt på det nye anlægget mett,
korr æ sleit med tunnelsyn og søvnmangel,
(sovna såpass av på jobb et par ganga,
at æ ikkje kuinne lyge mæ fra tastaturmærkan i painna og ei oversikla mus…)
skjønte æ at nåkka måtte gjøres!
Litt nedbør hadde i tillægg ført tell store lekkasja i dæmninga,
og det blei ikkje bedre av et varsel om kraftige nedbørsmængda…
Her måtte æ bærge fangsten,
før både den og dammen va borte…
Dammen va jo såpass liten, at båt va uaktuelt,
og æ hadde jo løst på litt action og nærkamp med ørreten…
Dærmed endte æ opp med et håndsnøre,
settanes overskræfs på ei oppblåsbar krokodille æ faint i skapet ætter ongan…
ørretten sku jo ha en fair sjanse mot gamlingen…
Mens regnet teltok, og æ satt som en cowboy oppå krokodilla,
i t-skjorte og badebukse,
fikk æ landa to kilosørreta,
men va bære sånn passe førrnøyd!
Æ ville absolutt ha en av storingan på kroken,
før dammen min demonterte sæ sjøl,
nåkka som den økanes vannføringa garantert ville føre tell…
Lykken står den kjekke bi,
og snart hadde æ på storørret…
samtidig som våherre åpna aille slusen…
Æ hadde ikkje førrventa at ørreten skulle dra mæ ruindt i ring,
men det va faktisk det han gjorde…
Og med auan tellsløra av stadig økanes nedbør,
så æ ikkje kollisjon før den kom…
Æ dundra rætt i dæmninga,
og æ va dråpen som fikk bægeret tell å reinne over…
eiller i dettan tellfelle,
tonnasjen som fikk dæmninga tell å ryke…
Dær satt æ altså,
på toppen av frontbølgen tell min egenskapte tsunami,
på ei grønn krokodilla med en ørret i band…
Klarte faktisk samtidig å irritere mæ over at den nyfelte skogen kom tell å bli hyttenaboens ved,
førr vi va på god tur ned mot han, æ og bølgen…
Først sku vi bære forsere et tre meters høgt fossefall i elva,
som æ tidliar har ansett som en søt liten foss…
Æ kainn love dokker at det ikkje va mykkje søtt akkurat da…
Æ havna i kulpen, og hadde førrlængst møsta krokodilla…
Må vel innrøm at æ fikk litt panikk,
og æ kava såpass med arman førr å kom mæ opp å få luft,
at æ på nån sekund hadde kvesta aille busken som flaut rundt mæ…
Æ klarte å lure mæ i land,
mens æ i sidesynet så bølgen ta med sæ hyttenaboens nyanlagte uteplass,
med grill, benka, bord og alt mulig…
Men han ska nu ikkje klage…
æ har jo skaffa han mykkje ved,
tell og med ferdigkvesta!!
Æ har avslutta ørretfiske førr i år,
og ængelske program e bainnlyst på TV-en vårres!!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar