lørdag 22. februar 2014

Farlig høydesport...

Nån mærkedaga kommer i livet,
og av og tell feill naturlige mærkedaga
som ruinne bursdaga sammen med merkedaga
som bære tellfeldigvis blir mærkedaga...
Sånn va det i går...
Æ blei tellfeldigvis fæmti
og det måtte jo feires...
Så langt alt væl...
Korsn feire man en sånn rabiat tulling,
som gubben min,
tænkte kjærringa,
ho kjeinne jo lusa på gangen,
og veit at æ e en liten
adrenalindjunkie...
Jo, æ lar han hoppe i fra tårnet i Auckland,
det ser jo rimelig sikkert ut
og dæm har ikkje uhell?
høres det ut som!!
Æ e enig i det mæste så langt,
men matematisk og statistisk sett,
kuinne æ godt være unntaket på
uhellsstatistikken!!
Det sku jo ha passa fint,
det va jo bære et hopp på 192 meter!!
Missførrstå mæ rætt...
det va ikkje mæ æ va redd førr,
det va aille de andre...
Æ ville jo ikkje bære sætte liv i fare,
men en haug med arbeidsplassa...
Kjøpte oss billætta,
kjærringa opp førr å bivåne,
og æ en enveisbillætt...
Æ sku jo ikkje ner heisen
som ho!!
Æ sku ta en utvendig snarvei,
korr de 192 metern blei utført på
15 sekund!
Det e såpass kjapt at hjærn
ikkje rækk å bli reidd, tænkte æ!!!
Heilt feil!!!
Dæm iførte mæ en drakt i gult og blått,
og æ tænkte umiddelbart at årsaken tell
lik klesdrakt på aille som hoppa,
e diskresjon når det smeill...
Nei, vi veit ikkje, det e en kar i blått og gult...
Aille e jo det!
Dæm veide mæ ikkje,
og sånn i ætterpåklokskapens lys,
va nok dettan tabbe 1...
Æ ser kanskje ut som æ e enfæmogsøtti,
og veie ca 80 kg...
på en god dag, og i sterkt motlys...
Det blir derimot veldig feil å lægg dettan inn
i en maskin som ska berægne korr fort dæm
ska bremse mæ inn mot mål/blink!!
Ja, førr landingsområdet e forma som en blink,
og dær ska aille helst træff...
i rætt fart...
Det trur æ ikkje æ gjor,
og det e det nok mange på
lægevakta som e enig i...
Tabbe 2 va at dæm i det heile lot
en klodrik som mæ slæpp utpå...
Tabbe 3 va i umiddelbar nærheit av mæ,
og va sekkerhetsansvarlig...
I ættertid har æ vurdert han som pluss fæmten
i forhold tell mæ,
og æ har enda ikkje nævnt ka heile galskapen
va dimensjonert førr...
Æ ska bære sei dokker,
at oppe i dejnn høyda æ sku hopp fra,
kainn det vær skikkelige vindkule,
og det va det i går...
Sekkerhetsansvarlige va i autopilot-
modus, og han så nok meir på ho
lætte blonde med utslådd airbag
som sku ut som næste,
enn mæ,
og dettan e nok faktoren som utløse
nær-døden-hoppet førr mæ!!
Idet han ska kople mæ på strække,
kom ei rossa på ca 30 km/t, og drog mæ
ut i lufta...
Æ va ikkje forberedt, røkka tak i det nærmaste
faste æ nådde, som va Sekkerhetsansvarlige,
som ikkje hadde sekra sæ...
Han blei nu med mæ, og hang som
et ørnebytta i nævvan mine
idet tøngdekrafta tok tak i oss bægge...
Ho som stod nede, midt i blinken,
hadde nok ikkje sett førr sæ farta
og momentet vi kom ned med,
dobbelt så raskt som vanlig nedstigning...
Ørnebyttet traff det stakkars vevre lille
vesenet som sku ta imot oss,
og vi aille tre brast gjennom plattformen,
og havnet i et to meter dypt basseng under
plattformen...
De andre to tok av for støyten,
og bægge ligg med store traumer på
lokalsykehuset her,
mens æ kunne klatre uskadd ut, og dra
av mæ supermanndrakten!
Æ hadde bestilt film av hoppet,
men de påstår at den ble ødelagt,
og beklaga på det stærkaste!!
De ville gjærna kompensere for det
mislykka hoppet,
men istedenfor nytt hopp,
blei æ tilbudt gratistur i ei delvis operativ stridsvogn
de har...
Trur ikkje de har skjønt ka og kæm de tilbyr
dettan og eventuelle konsekvensa...
Kommer kanskje tellbake med ny oppdatert
reportasje!!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar