Annerledes...

Hvor han trør, hvor han går, er det ingen comfort,

Selv om flokken er vokst fram på romslige kår.

Alt han tør, alt han når, han nok intet forsmår,

Han har slått seg, og går der med blødende sår!

Ingen spør, ingen slår, om hans utslåtte hår,

De har gjort sine tanker, men intet forstår!

Han er mør, men han får, og det føles som vår,

Når han målet har truffet og tar seg en tår!

Hva han gjør, dette år, oppnå høyere score?

Mot seg selv denne evige kampen jo står!

Aldri før tunge lår, er det skjebnen som rår?

Vis litt styrke og stå på, du sorteste får!