Hardt liv

Han var krass, spilte bass, alltid glad i et glass.
som en sportsbil med turbo, ga bestandig full gass.
Huden blass, full av trass, på en sliten madrass,
vet vårherre signerte hans sistereispass!

Han er matt, smilet platt, og av tanken besatt,
alt han ikke får gjort før den evige natt!
Bak et ratt, har han hatt, læringskurve så bratt,
kan det brukes der oppe når sjela har dratt?

Livet ditt, favnet vidt, du har hatt det så fritt,
skulle mer til familie og venner ha gitt!
Ta en titt, mye skitt, ja din kropp må ha slitt,
den får hvile, for nå er du borte om litt!

Min moral, er banal, bruk den gjerne som mal,
som en veileder kun, ellers blir du helt gal.
Gjerne tal, i en sal, men vær klar som opal,
med et liv på full gass, blir din helse fatal!