fredag 1. juni 2012

Mopedistn å joggarn...

Æ hadde en gong en knaill rø moped, en Honda Variomatic, og en dærtell høranes knaill rø halvhjælm. (Variomaticen e flott, du slæpp å gir, og deinnan va blodtrimma!!)
Dejnn va belli i drift, ætter tre ukers kjøring tell og fra jobb, måtte æ fyjlle tanken, som romma heile 2,5 liter bænsin. Dejnn va så gjærri på bænsin at det va nok å røys mopedn opp på bakhjulet når tanken nærma sæ tom, hoill dejnn sånn i 10 – 20 sekunda, så va det kommen nok bænsin i førrgassern tell at æ kuinne kjør nån huinner meter.
En dag æ for på jobb, va æ kommet halvveis, og akkorat på toppen av dejnn siste bakken før arbeidsplassen min, då mopedn harka litt. Æ skjønte at tanken nærma sæ tom, men nu va det bære å ruille neoverbakke, så fikk æ tænk på bænsin når æ sku heim.
Parkert mopedn uttaførr  jobb, og tænkte ikkje meir over bænsinprobleme før æ va færdi på jobb.
Då æ hadde ikledd mæ min grønne, gamle og sletne jakke, brune skjinnhanska og dejnn flotte røe halvhjælmen, gjikk æ ut førr å kjør heim. Mopedn starta  ikkje me en gong, og då kom æ på at dejnn harka på tur tell jobb. Då va det bære å røys mopedn opp på bakhjulet, mens æ satt overskrævs på sæte  i en flott ”steilepositur”. Ætter 20 sekunda satte æ dejnn ner, og då starta dejnn me en gong.
Kjørte ut fra jobb, og ætter 50 meter passert æ en jogger i topp modærne træningsutstyr, me painnebainn og stilie Nike-sko. Han hoildt go fart og stirra målbevisst rætt fram idet æ passert han. Ætter væl 150 meter daua motorn hæn, og æ mått sveng ut i veikaintn.
Dær va det bære å gjænta øvelsn me å få mopedn opp på bakhjulet, sånn at førrgassern fikk litt bænsin. Mens æ sto og halvveis satt over sæte mens æ løfta mopedn sånn at vi sto dær i en steilanes positur, passert joggern mæ, fortsatt målbevisst stirranes rætt fram. Æ rakk og tænk at det i gruinn va nån stilie sko han hadde.
Ætter 20 sekunda satt æ mopedn ner me bægge hjulan, og starta opp igjæn.
Ætter ca. 50 meter passert æ joggeren, som stadi  va like ivri, og æ fikk dejnn opp i 40 km/t, nåkka æ va vældi førrnøydd me.  Ætter om lag 400 meter døua motorn nok en gong, og æ måtte sveng ut tell sies og stopp. Nok en gong va det prosedyre ”steile ståanes”, og det stod æ i da joggeren passert mæ igjænn. Deinnan gongen meinte æ å sjå at han ikkje så bære rætt fram, men at han skula litt tell sies. Painnebainne hannes mætcha førræstn skoen, huska æ at æ tænkte.
Ikkje længe ætter at joggern hadde passert, va æ nok en gong i farta. Passert joggern nok en gong, men æ så mæ ikkje tell sies. Det gjikk vel ruinnt 400 nye meter før det atter en gong va stopp. Då æ nu sto der i min ætter kvært så vante positur, passert joggern mæ einda en gong, og nu meinte æ å se at han slakka litt på tempoe, og æ ante et lett hånli flir i tryne som va veindt halvveis mot mæ.
Han va nok kommen 100 meter bortover veien før æ nok en gong hadde fådd såpass bænsin fram tell førrgassern at æ fikk start igjænn.
”Håpa det e siste gong æ må passer han!”, huska æ at æ tænkt, idet konturan av joggern førrsvainn i mett vænstre siesyn.
Om lag 250 meter før æ va heime, lå det en bænsinstasjon, men æ meint at æ sku komm mæ heim på dejnn siste ”steilarn”.
Men akk, sånn blei det ikkje.
Fæmti meter ætter bænsinstasjonen va det nok en stopp. Idet æ sku tell å ”steile”, ser æ i speile at joggern kjæm opp bakken like bak mæ.
Æ tenkt først at æ sku snu mæ bort fra joggern idet han passert, men så sa æ tell mæ sjøl: ”Ka farsken, æ e nu vel ikkje flau, d e jo sånn æ kjør moped!”
Så da joggern kom opp på vænstre sie av mæ, og nu jogga han verkeli sakte, og det va et nærmast måpanes blekk han hadde i tryne som nu va heilt veindt mot mæ, kuinne æ ikkje anna einn nikke med haue og smil en hælsn tell han. Vi hadde jo troffe kværainner så mange gonga i løpe av de siste minuttan at æ byjnte å se på han som en gammel kjenning!
Ætter mi siste ”steiling”, klart æ å kjør de siste 200 metern heim uten fleire stopp.
Vel heime flirte æ gått førr mæ sjøl ide æ fyjlte 2,5 liter bænsin på tanken og og dærme fyjlte dejnn.

2 kommentarer: