Vi hoill på med nåkka malingsoppussing i kjellarn,
så dær ligg lause døre, kontakta og brytera over ailt.
Og der e mykkje maling, førr det mæste bære halvtørt…
I går dro æ ikkje heim direkte etter jobb,
førr vi sku ha avslutning førr en kollega som slutte…
Vi hadde det arti, og det blei jo nån øl…
Så da æ sku dra heim, ville æ ikkje førrstyrre kjærringa
med å braute mæ inn hovedinngangen,
og æ tænkt æ sku liste mæ inn kjellarninngangen…
Kæm som kuinn vette at ho hadde kjøpt sæ kvit fantometdrakt førr å male i,
hadde sedd at æ kom, og stilte sæ i kjellarn med lyset av…
Æ e ikkje mørkeredd, men æ lika ikkje mørke kjellera på kveld og nattestid.
Dæffør lista æ mæ stille inn med passe angst i kroppen!
Æ gikk rætt på spøkelset dokker ser på bildet…
Hylte som en stokken gris, og prøvde å slå på lyset…
Det va jo jævlig lurt når vi har tadd av aille dekslan tell bryteran mens vi male…
Så der blei æ henganes fast i bryteren,
og dirra i vekselspenninga tell fyllingen hoppa ut av jækslan,
mens spøkelset flirte hysterisk tell mæ…
Æ blei så redd at æ pessa på mæ,
og det rant såpass at strålen for på en stekkontakt,
åsså uten deksel selvfølgelig…
Det va såpass med volt og ampere at det stod ei lysbue fra rættekarn, via hainda,
mellom bryter og stekk, heilt tell sekringa gikk…
Både hainda og andre kroppsdela føltes steikanes varm ut,
så æ tenkt æ måtte få avkjølt nån av delan…
Æ e jo lommekjent i kjellarn, og selv i mørket fant æ vasken…
Der famla æ mæ fram tell ei stor skål som stod full av vann,
tenkte æ…
Det e mulig at det va kombinasjonen av øl og redsel som hadde fådd mæ tell å gløm,
at det som va i skåla slettes ikkje va vann…
Ætter kvært som æ kjente på beslagbita neri skåla,
begynte alarmklokken å ringe i bakhaue,
skjønt de ringte i sakte film…
Det kjentes ut som huden og neglan sku dætt av,
da koplinga inni skolten skjønte alarmen…
Det e jo førr syke sa… skåla me kaustiksoda kjærringa har lagt beslagan i!!
Æ røkka hainda opp av skåla, og prøvde å skru på kaillvasskranen…
Det kom ikkje en dråpe…
Med nævven i fuill fyr,
kom æ sakte på at vi hadde stengt hovedkran
mens vi hoill på med restaureringa…
I rein desperasjon sprang æ opp trappa,
satsa på dassen inne i leiligheta tell ho svigermor,
og heldigvis fikk æ stokke nævven langt neri det kjølige vannet der…
Va samtidig glad førr at ikkje ho va heime og eventuelt va på dass…
Tørr ikkje å tenkte på korr æ hadde hadd nævven da…
Den hudlause hainda e nu kraftig bandasjert,
og kjærringa har totalførrbud mot fleire fantometdraktstunt!
Begynn å bli seriøst mange sykemeldinga nu,
så æ tørr nesten ikkje å førrtell dettan tell nån…
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar