Hos menneskemekanikeran med en sliten kropp...

Æ skjønne jo at æ e kommen i en alder der man må regne med en del slitasjeskada,

og skjønne jo etter kvært at det ikkje bære e ænkelt å vedlikeholde skroget,

og at det ikkje e heilt enkelt å feilsøke et såpass traust objekt,

med tell dels innvikla konstruksjon,

korr eiarn har drevve med utbygging over mange år,

ei utbygging verken læge eller andre helsemyndigheta vil anse som førrsvarlig!

Snakke jo sællfølgelig om tempelet mett…alias kroppen min!

Aille utbyggingen har jo kosta,

og æ e heiller tvilsom tell om det har vært ei verdifull investering,

førr æ synes jo at byggverket vis vesse svakheita i konstruksjon,

og di e såpass graveranes,

at oppussing e lite sannsynlig gjennomførtbart,

og sjøl kosmetisk kirurgi vil vær som å tenn på en brukt nyttårsrakett!

Ætter et par nær-døden opplevelsa med mat på tværra halvveis ner i lungan,

blei æ tell min store overraskelse innvilga sykehussjekk av diverse

automatiserte funksjona innaførr tempelet,

om ikkje ainna førr å se om det kuinne være feilkonstruksjona som va årsak tell mine plaga…

Æ fikk mæ ikkje tell å sei nåkka tell fastlægen,

men æ lurte nu i mett stille sinn kæm vi sku reklamere tell,

og om eventuelt garantitia va gådd ut…

Tok ikkje lang tid før æ blei innkalt tell gastroskopi…

og ukjent som æ e med terminologien tell menneskemekanikera,

sporte æ mæ førr hos en kollega som e meir bevandra i sånt…

Sku æ aldri ha gjort!!!

I følge han va det æ sku igjønna,

såpass inni granskauen jævli,

at skjærsilden og helvette blei som en søndagstur i parken tell sammenlikning…

Så æ gikk nu søvnlaus i fleire uke mens æ venta på undersøkelsen,

og vurderte seriøst å avlyse timen…

Men så stod æ nu der i sykehusresepsjonen en dag,

kroppen va tømt førr inventar som avtalt,

og æ hadde ikkje bonkra verken vått eller tørt…

Æ rakk så vidt å sjekke inn chassisnommeret mett i skranken,

så stod der ei ivrig tøtta og henta mæ inn tell servicehallen…

Dæken førr nån dedikerte mekanikera!

Med glødanes øua,

og intens innlevelse,

førrklarte ho mæ ka æ sku igjønna i løpet av nærmaste halvtime,

og ho trengte ikkje å be mæ om å gape,

førr haka mi hang å dingla på høyde med kronjuvelan midtskips etter det ho hadde sagt…

Æ sku altså svelge en halvanna meters plastslange,

som æ då sku ha innvortes,

heilt tell di hadde sjekka det meste av  interiøret,

de sku sågår gå ned med både fotograf og en jævel som sku skjær laus prøva fra mett indre,

alt etter korr stort førfallet va der inne…

Ho va ganske klar i ordran om ka æ sku gjør og tænk på etter kvært,

og før lammelsen i kroppen va total,

huska æ at ho snakka om å overse brekningsførrnæmmelsen æ kom tell å få,

og konsentrere mæ om å heller puste….

Hadde ikkje ho nettopp sagt at de sku hoill på en halv time,

(nåkka ho førrøvrig sa med et smil…)

og så sei ho i klartekst at æ i den halvtimen må konsentrere mæ om å puste,

og at æ kommer tell å ha konstant løst tell å spy…??

Aldri før hadde æ hatt et så definert ønske om en ”ut-av-kroppen”-opplevelse som akkurat da!

Men det va førr seint…

Dama hadde henta fram bedøvelsesspray, som ho peiste på med,

i den allerede kollåpne kjæften min…

Tunga blei nummen,

æ møsta all kontroll på den,

så den la sæ som en ball atti halsen,

og trua me å kvæle mæ…

Så fikk æ en bitering i kjæften,

med stort holl i fronten,

æ grøssa når æ skjønte at det va der dæm sku lure slangen inn igjønna tanngarden og rætt ned i dypet av mæ sjøl…

Da præsse du bære tunga opp mot undersida av biteringen, sa ho som fortsatt smilte,

æ hadde ikkje enda bestemt mæ førr om det va et ondskapsfullt smil,

eiller om ho smilte av rein medynk…

E du steike peise ånat i skolten,

huska æ at æ tenke,

førr æ klarte jo ikkje å sei nåkka med ei lam tunga…

Det e så vidt æ klare å unngå at tunga kvæl mæ,

og så trur du æ ska klar å styre den tell å holde biteringen der??

Det va alt æ rakk å tenke,

før sjefsmekanikeren va i gang…

Æ trengte ikkje å svelge slangen,

det verka nesten som om den va sjølsøkanes…

Og skjønte plutselig at bildet på skjermen,

som han kommenterte,

va fra svelget mett…

Det e 15 ganga førrstørra,

sa ho med smilet,

og han ska bære se litt rundt her,

før vi går videre gjennom åpningen du ser mett i bildet…

Æ følte ikkje nåkka direkte trang tell å prate,

og æ hadde jo nettopp skjønt at det va direkte umulig,

så æ blunka litt med aue før å signalisere at æ hadde førrstått…

Æ synes ikkje det så særlig lekkert ut,

og i tankan lurte æ på ka i faen æ hadde spist som gå så mykje blåflækka nedover mattunnelen,

og hadde æ fådd snakketøyet tell å fungere,

sku æ ha bedd ho om å skifte kanal…

Det blei bære verre når han plutselig for videre nedover med slangen,

og ho med smilet sa,

han kommer nu tell å pumpe litt luft,

så du utvides og vi får sett meir…

Æ kunne ikkje fri mæ fra å tenke på at æ va kopla tell ei avansert sykkelpumpe,

og at han måtte ha misførrstått nåkka jævlig vess han leita etter ventilen så langt ned!!

Da fikk æ den første brekninga, og med halvannen meter slange halvveis gjønna systemet,

lurte æ intenst på om ho hadde sagt nåkka om korsn æ sku klar å stå imot brekningsrefleksen…

Ho va vesst tankelæsar åsså,

før ho smilte et: Pust rolig, tenk på pusten!

Æ e vant tell at man skal adlyde myndighetspersona,

så æ gjorde som ho sa,

og jaggu stoppa brekninga!

Dæven korr liten æ følte mæ,

der æ lå å ørta,

mens slævje rant og auan vassfløut som ei vårflom!

Det va surrealistisk å se det som foregikk på skjermen,

det blir neppe å komme en Oscar førr  ”Best performance within yourself”,

og æ væ et brøkdels sekund fra å ta ballegrep på regissøren,

å sei at æ heller ville ha en birolle…

Men, gjorde selvfølgelig ikkje det…

Istedenfor så æ med stor førrferdelse en kul på en av veggan i dypet…

Så førr mæ en alien,

som katti som helst ville sprenge sæ ut fra mett indre,

eiller at det va nåkka særdeles livsfarlig, uhelbredelig med døden til følge,

og ”gjør-det-slutt- med-en-gang”-opplegg,

og tok mett siste åndedrag….

da sjefsmekanikern i en elegant bevegelse drog ut 14 meter slange!!!

Og det va det heile,

sa ho med smilet,

æ trur ikkje ho oppdaga at æ va blidd et år eldre på en halvtime…

Lægen vil ta en prat med dæ så snart du føle dæ klar tell å reise dæ opp!

Æ va såpass klar tell det,

at æ va oppe og satt i lægens gjestestol,

før han sjøl hadde fått satt seg!

Jøss! Sa han, og så rart på mæ…

Han førrtælte mæ ka de hadde oppdaga,

og at han sannsynligvis ville ha mæ inn tell røntgenuinnersøkelse om ikkje ailt førr lenge…

Jøss, jada, sa æ, æ ville ha sagt ja tell alt han foreslo,

bære æ kom mæ ut av helvettes forgård og fikk gravd meg ned i min egen selvynk!

og æ svævde zombieaktig ut av hospitalet…

Æ kommer tellbake tell røntgenuinnersøkelsen,

men den e så nettopp avslutta at æ ikkje har fådd bearbeid aille trauman enda…