Snø, fræs og galskap...

Har hatt litt ufrivvillig tørke her på bloggen, indisponert med sykdom, som det heite, og en aldri så liten ferie tell varemere strøk. Det va under besøket i varmen at teksten under dukka opp, men teknikken svikta, så æ fikk ikkje lagt den ut da, men nu e den her:



Faen...

Æ e førtvilt...

Æ for jo tell varmere strøk førr å glemme 

snø, kulde, is og psykotiske snøfræsera...

Har ikkje før innstallert mæ på stranda,

med ei helvettes influensa,

ei iskald pils og et par gamle danska,

før telefonen ringe…

Ja det e telefon tell kjerringa så klart...

det e ho svigertiger...

Ho lure på om vi har avtalt med brøyting,

førr ho veit ikkje om ho tørr å bruke fræsarn,

og strengt tatt veit æ ikkje om ho bør det,

og ikkje veit æ om æ bør be kjærringa advare,

førr kanskje ane æ utfløtting  i første ordet...

”Bære be  ho om å fylle tanken, 

så fiksa fræsinga sæ sjøl”,

ba æ ho melde,

og innerst inne smilte æ førr mæ sjøl...

Men æ kjenne vest hverken svigertiger eller snyfræsarn 

heilt inn tell beinet likevel...

førr etter referatet å bedømme har dæm klart sæ godt begge to,

og æ e egentlig dritredd førr å komme heim førr å bli tatt imot av kombien

”Motherinlow combined with furius deathfræser”...

Så altså, sett her i solveggen, en aning snytings i sola,

mens æ lægg ut et "snufs, snufs, influensa, hark, hark" på FB,

da helvette bryt laus heime...

Gamla trudde at heimbrenten æ har lagra nån år,

va passelig mat tell han Røder...

sku kanskje ikkje ha lagra den på ei bensinkanne likevel...

Ho toppfylte jævelen, skrudde på lokket, åsså stilte ho sæ bak,

trakk i startsnora, og trudde ho sku styre jæveln... 

Han Røder har ikkje vært brukt på fleire måna,

og nu fikk han nitro og rakettdrivstoff  rætt i nasen...

Det e dæm i Harstad som sei de har sedd julenissen i år,

bære at det va ei kjærring bak en fræsar i 240 knop  i ferd med å gå inn i en geostasjonær bane rundt jorda, eiller i hvert fall rundt Harstad!!!

Æ har sett bilda av "take of-en", dær restan av svigers sett tannsett og isbrodda ligg som

en stor tyggegummiklase i bakgården, 

korr ekvipasjen etter en  træg liftoff har tatt heile taket av gapahuken på Gangsåstoppen, og fire-fem meter av toppan på Rolløya e fræst bort som av en løpsk hårtrimmer...

Gamla e dritredd alt av maskina og tekniske duppeditta, men ho e så sta at har ho satt sæ et mål i nasen, så må faen ikkje nån førrtell at ho har feil, og ser ho underveis at ho har det, blir ho bære enda hardnakka på at ho har rætt!! 

Det e jo en jævlig god kombinasjonsammen med den envise snyfræsarn vårres! 

I Bodø va de i ferd med å scramble to F-16 førr å sjekke et uidentifisert flyganes objekt som va faretruanes nært en Widerøemaskin uinner innflyging tell Evenes,

men radarblippet va borte like fort som det hadde dokka opp!

Han Røder, med gamla henganes som en vimpel i storm etter handtakan, gjorde en 360-graders og landa i oppkjørseln  de nyss hadde førlatt,

og aldri har gården vært så kjapt fræst!!

Om hanskan hennes hadde frosse fast, eller om ho faktisk holdt fast med full kontroll, veit æ enda ikkje, men pardansen de hadde i bakgården va ikkje spesielt elegant..

ho prøvde å styre villstyringen, og han prøvde å kaste ho av...

Naboan sei at de begge lå flat ut i snyen og heiv etter pusten i fleire minutt etter at gårdsplassen va polert!

Fikk vette at gamla nesten hadde meldt han Røder savna,

førr han stod ikkje i bakgården i morrest...

Men så hadde ho skimta nåkka rødt nedi kirkeparken, og gådd ned førr å sjekke...

”Jo”, sa ho, ”dær stod han, tom førr bensin, og det så ut som om nån hadde kjørt han rundt og rundt kirka i heile natt”...

”Og det raraste”, sa ho, ”va at oppe på taket av kirka,

satt en livredd albinoelg og klamra sæ fast i kirketårnet”...

Viltnemnda hadde i løpet av dagen brukt fleire tima på å få han ned,

og dæm hadde aldri sett et så stressa og redd dyr...

”Va ikkje det underlig”, sa ho...

Det blir godt å komme heim å få han Røder uinner kontroll igjen,

Æ håpa bære han ikkje e blide avhengig av sterkdrammen...