onsdag 5. juni 2013

Fiskekjøp man ikke gjentar...

Æ e så jævlig dårlig på alt, at sjøl et lag av verdens verste tabbelura,
ville ha betalt pænga  førr å slæpp å ha mæ på lag!!
Men æ ska prøv å gje dokker et tell bilde av ka æ slit mæ,
og dermed aille i nærmiljøet mett åsså…

Æ hadde vel jobba sånn cerka fjorten daga i en anerkjent bedrift,
da æ lufta den fantastiske ideen om å kjøre tell Myre førr å kjøpe fesk tell almuen,
inkludert mæ sjøl…
sneik sæ inn i skolten…
Æ e ikkje meir bevandra i lova og regla,
enn at æ trudde det va greit å kjøre fra Harstad tell Myre,
i en bil med grønne skilta,
(dennan biten hadde æ egentlig tænkt jææææævlig lite på)
førr å kjøp en slump med fesk,
uten at nån sku surke tell av den gruinn….
Her sku det vise sæ at æ tok så jæææævlig feil,
og at surkukan i kontrollverket uti Vesterålen fortsatt e surkuka når og vess de vil!
og det vil de faen mæ ofte…

Æ sleit mæ tell Myre, 
i en sjabby gammel Caravelle,
som då altså va bedriften sin,
og æ hadde fylt dørken med sånn cerka atten tell tjue kassa,
som æ åsså hadde lånt av bedriften.
Når æ sku hente fesk tell åtte ti familia,
kuinne det jo fort bli nån huinner kilo fesk,
og både kassan og bilen kuinne jo vaskes ætter på!
Hadde avtalt med en kjenning,
som hadd en kjenning på en båt ute på Klo,
dær vi sku fær å kjøpe fesken,
og ætter å ha plukka han opp på Myre, for vi dit.
”Det ska ikkje vær nån fra oppsynet dær i dag”, sa han.
Det sku vel ha lyst ei varsellampa,
eiller rengt ei kjerkeklokke inni skolten da han sa det,
Men æ va fortsatt ikkje inneførrstått med at nåkka av det vi sku ut på va ulovlig…
Væl fræmme parkerte æ, mens kjenningen min prata med kjenningen sin om fesken…
”Dæven!” sa han,
” Vi må bære få lasta fesken i bilen, og kjøre, det e en kar fra oppsynet her…”
Nu har jo æ, som tidliar nevnt,
hadd et par uheldige hendelsa med kara som representere lovverket,
så æ kainn ikkje sei at æ hadde et stærkt behov førr gjentakelsa av det…
Men det va førr seint…
Plutselig stod han dær, karen fra oppsynet…
Det vil sei, æ så han ikkje,
han va av sorten du bære ane angen av,
længe før du ser han,
Og sånn va det nu…
følelsen av å bli iaktatt, uten at du veit fra korr hænne…
Så mens vi drylte fesk inn i bilen,
snakka plutselig en av feskekassan tell oss…
Heile bruket og området ruindt minna mæ om nåkka skrækkbilda æ har sedd på Urix fra Russland,
og nu skjønte æ at russisk overvåking hadde ringa oss inn…
Plutselig spratt det fræm en liten tettvokst kar fra skjulet bak en av feskekassan,
han så ut som en sprekkeferdig lemen..
Håret stod rætt opp på skolten,
og han fræste…
”Korr dokker har fådd tak i den fesken?”,
Peip det ut av sprættsjiten…
Æ kleip igjæn kjæften så hardt at æ hørte det sprakk nåkka i de bakerste jækslan…
æ sku då farsken ikkje sei nåkka som kuinne brukes mot mæ!
”Vi har kjøpt det på en båt”,
sa kjenningen min.
”Korsn båt?” kvæste det ut av lemenet,
som nu bære stod å småtrippa,
 farlig nær en eksplosjon, ante æ.
”Nei, æ la ikkje merke tell navnet”, sa kjenningen.
Nu va det minst 12 feska i lufta samtidig,
dær de svømte inn i kassan inni Caravellen.
Fire minutt etter ankomst på bruket,
va vi på tur heim igjen,
æ følte mæ som kaptein på ei feskeskøyta,
dær æ baksa mæ gjønna svengan fra Klo tell Myre,
med tre huinner kilo færskfesk i rommet.

Vi sa ikkje så mykkje på turen tellbake tell Myre,
korr æ bære aldeles kort sku innom på kaffe hos kjenningen min,
før æ returnerte tell Harstadbyen.
Parkere uttaførr hos kompisen,
og e næsten kommen innaførr døra hannes,
da det stig ut to uniformerte kara fra en bil som akkorat parkerte.
”Et øyeblekk!”, sa han eine,
”kjæm dokker akkorat fra Klo?”
 Nu va han kommet heilt opp tell mæ,
sånn at æ kuinne læse” Kontrollverket” på brøstet hannes.
Æ fikk et øyeblekk et sånn deja vu,
bære det at sist æ stod sånn,
stod det Politi på brøstet …
”Kainn æ få lov å se inn i bilen din?”, sa han fra verket…
”Ja!”, sa æ, ”det e nu bære en gammel sliten Caravelle, men vær så god…!”
”Det va mykkje fesk!”, sa karn.
”Ja, æ ælska fesk!”, replisserte æ.
Han skula litt på mæ,
mens han lira av sæ,
”Det va nu mykkje tell privat førrbruk!”
”Neida!”, svarte æ,
”Æ har jo handla tell åtte-ti familia heime…”
”Så da va det du som va ute på Klo og henta fesk førr litt sia?”
Nu kjente æ at svetten rant uinner arman…
”Kan æ få se på kvitteringa førr kjøpet?”
Æ fikk et plutselig anfall av dobbeltsyn,
og følelsen av å kvæles…
”Nei, han va så opptatt han vi handla med,
at han sku ættersende kvitteringa!”
fikk æ kviskra fræm gjønna et smil,
som meir måtte være en grimase.
”Dettan her va alvorlig!”, sa karn,
æ synes han blei mørkar og mørkar i stæmmen.
”Hadde dettan vært litt tidliar på dagen,
sånn at lænsmainn va på jobb,
hadde vi inndradd heile fangsten, og anmeldt dæ!”

Nån dær oppe må synes i hvert fall litt om mæ,
førr ætter at karan hadde fotografert bilen og fesken,
fådd aill inførrmasjon de trængte om mæ,
luska de sæ tellbake tell biln,
mens  de skula stygt bort på oss!

Dæven korr sliten æ va da æ seilte Caravelleskuta heimover tell Harstad,
ætter at æ nesten kullseilte heile lasta i et uventa uvær borti Vesterålen.
Heile heimturen, og mange netter seinar sverra fæla bilda i mett indre…
På forsida av HT:
Nyansatt driftsleder med firmabil kullseilte karrieren sin på avgiftstokt i Vesterålen.
Lokal James Bond i samarbeid med Kontrollverket avslørte ugjerningen…

P.S. Dettan e som dokker skjønne,
nok en førstegangshendelse på en type sport

æ har lagt opp før æ kom skikkelig i gang med den… !!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar