søndag 15. september 2013

En dag hjemme hos oss...

Førr en dag!!!
Greit nok at æ av og tell sånn innimella kainn vær mainnssjåvinist,
eiller en liten smule egoistisk,
førr æksæmpel på en liten fesketur vi hadde her førr ei god stund sia…
Vi va altså ute å feska ,
og her e vi, kjærringa og æ,
så fikk æ en torsk på, rundt tre kilo,
på stang må vite, med min bæste sluk,
Og ka skjer?
Æ svenga sælfølgelig fesken inn i båten tell kjærringa,
førr at ho ska ta den av…
Men av en eller ainna merkelig grunn,
ga æ ikkje slakk på snøret,
så stanga va i fullt spenn da ho bøyde sæ ned mot fesken...
Som i sin tur sprella sæ laus,
og sluken for i tohundreogfæmti mot handa som va på tur ned...
Kroken gikk sælfølgelig tvers igjønna fengern hænnes...
Æ synes jo dettan va ærgelig,
vi hadde jo akkurat starta feske...
Heldigvis va hjelpa nær...
Æksen hænnes va åsså på havet,
og kom bort tell oss.
Det viste sæ at han sku på land,
så da fikk æ overtalt han tell å ta kjærringa med,
sånn at æ heldigvis kuinne feske videre!
Æ fikk mykkje fesk,
men han fjotten av en læge som behandla fruen,
klepte suinn den bæste sluken min...
Æ trur det gikk sånn høvelig greit med kjærringa,
sånn at ho fikk laga feskekake av fesken æ fikk!
E jo ikkje nåkka å bæse over et lite holl i fengern…

Men æ synes jo ikkje at dettan e nåkka gruinn førr kjærringa
tell å harselere med mæ såpass som ho gjor på kjøkkenet i går kveld…
Førr det første va æ jo sliten,
ætter en lang dag på jobb i Oslo,
fly heim,
og ikkje ett minutt middagskvil…
sia vi fauk rætt på kulturhuset på konsert…
Det normale ville jo her vært at æ fikk satt mæ ner i godstolen med ei pils,
mens ho styra med matlaginga,
da æ rægna med at husvask va gjort før æ kom heim…
Tell tross førr at ho va å fikk sæ en skade,
(læs: tidligere blogg om helikopterhenting…)
og ikkje e heilt i toppslag,
fauk ho nu rundt på kjøkkenet som en blækksprut…
bægge arman susa rundt mens ho ordna kjøttbolla,
ho åpna skuffe med den freske foten,
og æ ville ikkje ha blidd overraska vess ho samtidig hadde vaska golvet med ainner foten…

Nevnte æ at ho samtidig hadde en pizzadeig  og en horndeig klar,
korr æ va bakt inn i ferdiggjøringa…
uten at æ va klar over det…
I mett hau,
va æ altså seks desiliter inni dejnn halvliteren æ hadde åpna,
mens hjernen va delvis langt inni jobb,
og halvveis inni vakum,
da det gikk opp førr mæ at ho prata tell mæ som om æ interaktivt sku ha fanga alt dettan inn,
OG allerede synkronisert aille mine bevægelsa og aktiviteta om det ho va i gang med…
Æ ska sei dokker en teng…
Det som foregikk på kjøkkenet minna vældig lite om synkronisering,
og æ ante terrorisering og megafeminisme lang vei…
kainn-du-ordne-femten-langpainne-med bakepapir-
mens-du-henta-den bollen-som-står-i-kjøleskapet-
og-tar-ut-smøret-og-saltet-og-foodprosessoren-
og-raspe-dejnn-osten-og-sjekka-om-vi-ska-ta-dejnn-
skinka-eiller-dejnn-scorizzoen-eller-dejnn-ainner-pølsa-eiller-de-fire-ostan-som-ligg-
i-frysarn-her-oppe-eventuelt-i-en-av-fryseran-nede-
og-mens-du-e-nede-ser-du-om-vaskemaskin-e-ferdig-og-om-tørketrommelen-e
ferdig-og-eventuelt-sætt-på-en-ny-og-sjekk-om-vi-har-nåkka-lættvindt-tell-middag-i-morra…

Nu e æ ei ænkel sjæl, og her va basale krav stærkast…
Så æ oppfatta det siste punktet ,
om vi hadde nåkka lættvindt mat tell i morra…
og tok opp nån bita med ferdigpizza,
og sa at æ sætt mæ litt ner å ser på TV…

Dæven, då blei det lyd i høna…

Og lyden blei såpass høg,
at urdyret inni mæ,
drog mæ opp,
og satt mæ i arbeid,
I rein redsel førr konsekvensan…
Æ ante ikkje ka æ hoildt på med,
og æ va gjennomskua i løpet at et brøkdels sekund…
Kainn-du-ta-ut-ut-det-brætte-fra-ovn-
åsså-lægg-du-ost-og-skinke-og-sopp-
oppå-åsså-sku-æ-ha-hadd-dejnn-ainner-dingsen-som-ligg-på-spiskammerset-
eiller-i-kjellarn-eventuelt-på-hytta-og-samtidig-mens-du-
sannsynligvis-må-i-kjellarn-
kainn-du-sætt-på-en-ny-maskin-
og-lægg-i-trommelen-det-fra-maskin-
og-lokk-det-vinduet-som-står-åpent-
og-se-om-du-finn-nåkka-middag-tell-i-morra-
åsså-lure-æ-på-om-vi-har-nåkka-tell-kaffen-
vess-det-sku-kom-nån-tell-kaffe…

Hjernen min va i bæste faill kommen tell bakepapiret litt lengre opp i teksten,
og kroppen min va ikkje kommen lenger enn tell
klargjøring av pilsa som sku kom inn…

Det va ikkje et vakkert skue…
og æ va ikkje et øyeblikk synkron me verken mæ sjøl eiller tankan mine…
Æ spainn ruindt mæ sjøl i sirkel bægge veia samtidig,
såpass at eikvær bikkje som klargjør sæ førr lægging,
ville ha vorre dobbelt misunnelig på spinnefrekvensen…
og æ førrbainna mæ på at kjærringdyret bevisst hadde gjømt gryteklutan…

Æ sku då faen ikkje tap ansikt…
Æ tok tak i foodprosessoren,
drylte salt og smør i bollen,
som æ så raspa,
stappa opp i skinka,
sammen med litt scorizzo,
og hoppa inn i vaskemaskin…
Ordna samtidig nåkka fra gårdagens vask tell middag,
og tok med mæ det lause vinduet opp tell kaffen…

Tvangstrøya slapp æ å sætt på sjøl,
og ætter tre uka på valium ser æ kanskje,
muligens,
delvis positivt på mulighetan tell å komme heim sånn like før jul…

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar