Ikke flere toppturer på oss...

Ætter verdens bæste soppsesong,

korr frysarn e så full av sopp,

at æ trur vi tell å me må ha sopp tell grøten førr å bli kvitt alt,

sku vi ta oss en topptur i det goe høstværet!

En av Harstads finaste toppa,

korr man har kjæmpeutsekt,

og kainn se heilt over tell Andenes…

Det vil sei at vi gjor ikkje det på gruinn av tåka!

Vi va kommen over det brattaste partiet,

dær korr ingen tørr å se ner,

men bære går å bit sæ mærke i korr dejnn kraftigaste blåbærlønga e,

så man veit korr man ska klamre sæ fast vess man dætt…

Akkorat dær,

sju og en halv meter fra dær fjellplatået strækk sæ ut,

og det e bære mjuk tyttebærløng,

dær trør kjærringa på en stein,

sklir og dælja læggfoten inn i en sylkvass stein!!

Klarte ætter kvært å græv mæ igjønna bainnskapen som lå ruint ho,

og dæven korr æ skvatt dæ så det store holle i læggen hænnes!!

Æ e nu vanligvis ikkje pysat,

men æ e telldels enig i det ei av de ainner i turlaget sa,

at ”æ næsten blei kvalm av å se det gapanes såret i læggen…!”

Æ jobbe nu i en bedrift som sæll plaster,

bandasja og ainna førstehjælpsutstyr,

men trur dokker æ hadde nåkka med mæ i sækken??

Hadde nu heldigvis et snørrpapir som ikkje va brukt,

i hvært faill ikkje på bægge sien,

og så fikk æ ei reim æ kuinne surre papiret fast ruint såret med…

Vi skjønte fort at det ville bli vanskelig å få ho ner fra fjellet,

så æ rengte tell lægevakta,

førr å spørre om råd...

Ætter en kort intervjurunde hadde de rekvirert en gullfuggel fra Tromsø,

som sku være hos oss i løpet av en liten time!

Æ fikk stræng beskjed om å kle nok på pasienten,

så ho ikkje sku fryse,

og nækte ho vann og mat,

i tellfeille ho måtte opereres!

Nu e jo en time længe å vente,

og det va jo litt småkaldt med tåka som lå å lura ruindt fjellet,

så æ fikk nu nån ainner turgåera tell å pass på kjærringa i nån minutta,

sånn at æ fikk nådd målet med turen,

næmlig å komme sæ tell toppen å få skrevve sæ inn i boka!

Og sånn førr å vær hyggelig,

skreiv æ nu ho åsså inn i boka,

sjøl om æ vesste at ho jo bære gikk eine veien…

sku kanskje ha skrevve ”tok taxi heim” bak navnet hænnes…

Da æ kom ner igjen tell kjærringa,

va ho kraftig bekymra,

førr i rein ”fifty shades”-stil,

hadde ho vest tadd på sæ ei av mine uinnerbukse,

førr ho hadde ikkje egne på hytta,
korr vi starta turen fra,
og det kuinn ho jo ikkje kom inn på sykehuset i…

”Nei, sælfølgelig”, sa æ,

”Æ ska reng opp han pontus piloten og sei at han bære kainn returnere,

førr kjærringa har feil gaura på sæ!!”

Plaster hadde vi ikkje,

men mobila med kamera krydde det av i turfølget…

Førr helikopterpiloten må det jo ha sedd ut som at

et præssekorps hadde nådd fræm tell pasienten før de kom fram…

og her va det ikkje pasienten,

men helikopteret som blei filma og fotografert i aille mulige vinkla…

Æ ska sei dokker at det e kraft i vinden fra de dærre rotorbladan…

Saua og rypeunga fauk uttførr brattlia

idet gullfuggeln satte sæ heilt ute på kanten av fjellet,

så en eventuell fersk rypejæger hadde jo blidd heilt sterr i auan

av det uinnerlige kullet som kom fykanes nedover lia…

Æ trur tell å med ørna vil ha vorre usekker på ka ho sku gå førr…

Han bonden som eie de sauan må jo vær oss evig takknæmli
førr at vi starta sausankinga førr han!!
Det e vel aldri nån saua som har kommen fortar ned fra fjellet!
Om de va ferdig slakta,
og ulla har bekledd heile lia,
e førr bagatælla å rægne,
og når æ tænke mæ om,
så fikk vi dæm vel ner på feil sia av fjellet...ja, ja...

Trur dokker æ hadde løst å vær med i helikopteret??

Trur dokker æ fikk tellbud om det??

”Førrbainna peislæsta!”, tænkte æ,

”bære hut dokker heim tell Tromsøbyen når dokker har sætt kjærringa av på sykehuset!”

Nei, æ måtte karre mæ ner fra fjellet i lage ræsten av præssekorpset,

Vi måtte bære få lagt ut nåkka bilda på FB først!

Kom mæ nu omsider ner av fjellet,

og tell sykehuset førr å se tell kjærringa,

som da va blidd behandla av en kandidat…

dæm hadde vesst bære skjølla såret lætt,

og sydd igjæn!!

Ætter å ha tadd en sårvask dagen ætter,

E æ rimelig sekker på at kandidaten ikkje har brodering tell hobby!

Og æ e rimelig sekker på at de ikkje har fådd vaska bort aille ulumskheita fra såret,

førr det va rimelig betent!

Nu va det på kontoret mett vi tok dettan sårstellet,

og det einaste æ fainn tell å vaske med,

va et damebind æ fann på gjestetoalettet…

Det la æ bære rætt i søpla ætterpå,

sånn uten å tænk meir over det…

Æ fikk en hælvettes huinnkjæft av vaskekjærringa her i morres…

Ho sa bære at ho egentlig ikkje ville vette det,

men lurte på ka æ dreiv med på kontoret,

før ho avslutta med at æ va en grispeis,

og at ho fra nu av nækta å tømme søpla på mett kontor…

Kjærringa ska nu på ny kontroll i dag,

Og æ håpa at betennelsen e gådd ner, og at såret gror fort!!

Nu hoill æ på å læse mæ opp på skada…

Æ tænke æ må finne en skade som ikkje heilt tar livet av mæ,

og som e truverdig å få oppi fjellheimen,

som kainn gje mæ en ætterlengta helikoptertur…!