Den mislykkede ridderen...

Den selvutnevnte ridder, så sprengkåt på sæ sjøl

Sku ut og redde landet i ei sjekta uten kjøl.

I buinn av sjekta ligg dær, d her e ikkje tull,

Jo syvogsøtti bara av kongens beste gull.

Me gliset litt på sjeiva, og kostymet pakka ned,

Blir han rista hardt i stormen, og den gir han ikkje fred

Så vis oss da logikken, du ridder uten hæst

At du ei e besudla av kolera og pæst.

Nu ror du hardt i vinden, med åra av papir,

Som ause manifestet, men vannet av det glir.

Så kjepphøy der du sett, mens bølgan rundt dæ slår,

Når båten din går uinner, du ingen miskunn får.

I væven så du mønster av et uhyre så stort,

I en kjortel kom d mot oss, røde rose va blidd sort.

Detta mantra som du pugga,  i ditt hode e d sant,

Men samtidig ut av hjernen, empatien helt forsvant.

Stakkars hesteløse ridder, dine løgne pakkes ned,

Når du rane kongens kammer, gjør du heile folket vred.

For på kongeskipet Norge passe ingen ridder inn,

Nyt dit øyeblikk i lyset, før vi lås dæ evig inn.

Et dikt om norgeshistoriens versting, han ABB...