Usikkerhet...
æ fatte og skjønne jo ingenting,
aille suse og virre og rave i ring
ho tante va svimmel og kjørte omkring.
blei brutalt og hardt ramma i siste sving...
Dødfall...
sug all krafta utav dæ mens i søvne du spør....
ka ska æ sei, ka ska æ vis, og ka ska æ gjør...?
kainn æ klage å prøve å være mæ sjøl,
kainn æ kos mæ og ta mæ ei lita øl...?Treffe familie...
Kribling og kløing, æ grue mæ...
ka sei æ, ka tør æ, ka våge æ...
jada, vi e i familie med dæ
jada, vi bør hoill i lag sånn d e
Samling...
dæven korr teit vi kainn klar å vær
enda vi e så intens og nær
godt vi kom sammen den dagen hær
i et fantastisk og strålanes kjæmpevær
Minnestund...
ei go hand, en god klæm,
en varm og fantastisk klæm,
det e kjærlighet, varme som byr sæ litt fræm..
gjennom minna, og sanga og kake med kræm
Ettermæle...
Sku ho finn på å kom me en klage tell oss,
vær då sekker d va førr å fleipe å jåss,
og tell de som me følelsan alltid må slåss,
åpne opp og la tåran få reinn som en foss.
Følelser er ikke min families sterkeste side, ikke for meg heller... Det må bare ut...
SvarSlett