Puppen duvet lett opp og ned, med jomfruelig spenst.
De lange, spenstige bena dirret,
og i ettermiddagssolen kunne en lett se
fuktigheten bre seg mellom de spede dunene.
Endelig var øyeblikket kommet,
spenningen nær bristepunktet,
sekundene ble hetere og hetere.
Nå må det skje noe!
Han hadde hatt mange før.
Hundre, kanskje tusen!
Denne var ikke ulik andre,
der den vrikket på seg,
skulle gjøre seg lekker for ham.
For ham!
Visste hun ikke at han var den største?
Hvordan kunne hun by seg fram slik,
nærmest billig, som om han tok alt!?
Jegeren i ham klarte ikke å motstå fristelsen.
Det var noe ved bevegelsen...
Noe han ikke hadde sett før.
Kanskje, tenkte han, kanskje!!
Han vrikket på bakenden,
skled forsiktig fram,
dovent, nesten uinteressert.
Kom opp på siden,
stakk munnen fram og nappet lett i puppen.
Ingen reaksjon.
Han tok deretter puppen mellom leppene,
og lot den forsiktig komme inn i munnen!
Umiddelbar reaksjon!
Hun bet han i leppen,
så han kjente den metalliske, litt søte smaken av blod!
Adrenalineksplosjon!
Han prøvde å rive seg løs,
men hun satt fast!
Satt fast ulik noen han før hadde hatt!
Han hadde aldri kjent noe liknende!
Spenning!
Han skulle vise henne hvem som var den dominante!
Adrenalinet sprengte på i hver fiber av ham!
Jeg skal ta henne hele turen,
fra overflaten til det mørkeste dypet,
hvis det er krefter hun vil måle!
Men hun lot ham ikke...
Da han trodde han hadde overtaket,
og dro henne ned, presset hun dem opp!
Gang på gang!
For et villdyr,
for en fight,
hun tar jo livet av meg!
Det var alt han rakk å tenke,
før han bikket over på siden,
og lot seg dra
med dit hun ville...
Vulgatapuppekopien har overlistet sin første storørret!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar