torsdag 19. juli 2012

Tvilsomt sommervær med fatale følger...

Nei, nu e d fine tider ute…
Vess vi ser på kalenderen!
Va ute å klepte plæn i går,
d vil sei d æ faint av plæn ijnni tjukkskoidda.
D va kommen såpass me græss, at æ tok sælve plæn me en barbermaskin,
kaintan tok æ me en neglekleppar, og heile seansen va over på to minutt.
Nu va nu tåka såpass tjukk, at d e gått muli d e utematta tell naboen e har klept…
Den har jo vært grønn ei stuinn nu, og likna jo meir på græss enn sælve plæn,
som egentli bære e vassarve og alga…
Dær korr d førr kort ti sia yra av fugleliv, hør æ nu bære frosk som kvekke,
og stæmninga uti hagen e som på en skrækkfilm…
Du ser ingenting på gruinn av skoidda,
d e fukt og edderkoppspinn,
mystiske lyda, sleipt overalt, usynlige synkehull,
og kati som helst kainn d dukke opp ei krokodille!!
I går va æ et brøkdels sekund fra å mose tell ei krokodille me spiss-spaden,
Heldigvis åpna et lite vindpust litt på skoidda,
så æ oppdaga akkorat i tide at d bære va ho svigermor som va ute å så tell blomstern…
D sku ta sæ ut… mord uti hagen…
ikkje førr d, ingen vitna i tjukkskoidda,
og der uti sumphagen ville ho bære ha blidd borte…fort…

Eindeli har syrin blomstra her oppe, bære et par måna ætter sør- og østlainne,
ikkje at vi har sedd d i tåka, men vi har lokta d.
Så førr å få rekti go sommerfølelse,
Åpna vi vinduan så vi kuinne kjeinne lukta,
og hængt opp et par bilda av syrintre…
Kjente fort at d va førr lite,
så æ va over hos naboen og stjal utematta og la fræmførr syrinbildan,
og ei arbeidslampe førr å simulere litt sollys…
Førr å sei d kort…d blei et hælsikes liv…
skoidda brukte omtrent to sekund på å fyille huset,
og fra da av så vi ikkje en mainnskit…
Æ møsta heilt retningssansen, sklei i sleipa på matta,
såpass at æ for som ei sjeivlasta sandpram førr fuill maskin mot soverommet,
men gikk på gruinn på dørstokken, smaill heile kjølen i parketten,
og endte opp me å bryte skoilten tvers gjønna døra på d nye nattbordet…
Våkna førrtumla og i ørska av en tåkelur,
og kasta mæ tell sies førr å ikkje bli nedreint av et motgåanes skip…
sku æ aldri ha gjort!!!
Haue satt jo fortsatt fast i døra, så da æ heiv mæ ruindt, kom jo heile nattbordet ætter…
Halve øret blei revven laus, og nattbordet, som følte ætter døra d va fast i,
traff mæ rætt i bakhaue…
Ætter ei ny avsviming, våkna æ på nytt av tåkeluren, men tænkte at en kollisjon tell får bære våg sæ…
E ikkje meir å ødelægge på dettan skipet!!
Tåkeluren viste sæ førøvrig bære å være kjærringa som ropte over sæ, da ho så førrlise inne på soverommet…
Når æ engang kjæm mæ ut av sykesænga, bli d nyoppussing av soverommet og tilbehør…

2 kommentarer:

  1. Må si du får sagt denna sommarn nån sannhetsord.....men det trengs kanskje.....her ser æ sola sjøl om æ ikkje e lenger unna enn i Kvæfjorn

    SvarSlett
  2. Denne sommeren trenger jammen noen kommentarer!
    De lokale forskjellene kan ofte være store, er jo bare et steinkast til Kvæfjord:-)

    SvarSlett