torsdag 12. april 2012

Livet...

Livet… e ofte fantastisk, men
Livet kainn vær en vanskelig plass å være,
Så mange førrventninge, krav,
Egne, andres,
Hodet som en trykk-koker innimellom,
Så mange tanka som vil fram og ut på en gang,
Men du klar ikkje engang å gje den minste av dæm ankerfeste,
Har alt, mangler intet… utenpå
Men inni… inni,
Dær kjør følelsan berg og dalbane,
Dær e himmel og hælvette,
Men de er dine, de følelsan…
Ka ville de ikkje sagt de andre, vess de visste,
Nei… alt inni e ditt,
Førr farlig å slippe ut…

Livet e underlig,
Vi e nån skalldyr, skallet styra valget
Skalldyr e som regel gode, inni
Men skallene e så førrskjellig,
Får jo ikkje sedd uinner skallet med ett blikk,
Så da velge vi ut fra ytre kulør og humør
Den mørke sure hummeren,
Med verdens mest uberettigede selvtillit,
Mulig den e god inni…
Men æ e så opptatt av det stygge skallet…
Eiller den puslate lillle bleike ræka,
E d mulig at den e god, inni...
Æ vil heller velge en av de andre, velge en med finast skall
Veit ikkje om æ går glipp av nåkka,
Men det e jo tryggast å velge etter normen,
Like ikkje ubehag,
Hold mæ unna d som kan gje mæ en overraskelse.
Det sku ta sæ ut…
Tænk vess æ ikkje håndtere den rætt,
Som førrventa, eiller på en måte de andre ikkje like,
Korsn veit æ ka som lure uinner skallan??
Sku æ ha tadd mæ tida tell å se etter…


Livet e en vanskelig plass å være…

2 kommentarer: