Så va årets jakttur over,
uten at man har nevneverdig mykje vilt med sæ heim.
Byjne jo etterkvært å innse att kvær rype man feill,
nærme sæ prisnivået tell gull,
om man ska ta me aille utgiftan i førrbindelse me jakta.
Men det ska man ikkje ta med,
i hvert faill ska mainn holde sånn hemmelig førr kjærringa…
Nye sko, ny jaktdress, mat tell et par overvintringe,
og drekka tell fjorten mainn og hæst…
Den nye GPS-en,
de 1400 skuddan og leie av ATW,
får æ prøve å hoill hemmelig førr ho heime så længe som mulig…
eillers så ane æ permanent jaktstopp i lang tid framover…
I går kom æ tili heim,
for en tur på hytta førr nåkka småsnekring,
så kom æ atter en gang ut førr et lite uhell…
Sku bære hilse litt på bikkja tell en kar,
ivrig og glad gjeterhund,
ja litt førr ivrig viste det sæ…
Kanskje trudde han at æ hadde en godbit i lomma,
men den godbiten æ hadde innaførr boksa,
va ikkje tænkt førr så kvasse teinner…
Eiarn sa etterpå at bikkja driv å nappa med kjæften når han va ivrig,
men i stedenførr å nappe ømt i loffen,
som æ e meir kjent med,
blei æ nappa så æ blei øm i loffen…
Bikkja nappa i hvert faill tell,
rætt over kronjuvelan,
såpass at æ jodla en heil arie…
Eiarn fikk dradd bort dyret,
uten at førr mykkje av juvelan blei revven med… eiller av…
Æ e førr øye førr øye, tainn førr tainn,
men med ainner folk i nærheita,
innså æ at det ikkje ville ta sæ lekkert ut,
vess æ satte tainngarden i bakhjulan tell den ivrige gjeterhunden…
Så æ antok tøffingrollen,
og sa så rolig æ kuinne at dettan gikk bra,
æ håpe bikkja ikkje knakk teinnern på steinan mine!
samtidig som det gikk ilinge at smerte fra uinnersteille,
og angsten fikk mæ tell å kaillsvette!
Ikkje at det hadde gjort nåkka vess han hadde kappa strengan,
førr æ e jo ferdig med produksjon…
Æ va meir engstelig førr operasjonsmetoden og mangel på bedøvelse æ va utsatt førr…
Gikk på skjelvanes bein opp tell hytta,
og drog ner smekken førr å sjekke…
Et rift i rognposen va jo ikkje det æ ønska å se,
så da æ så blodet som rant friskt,
svimte æ av!!
Kom mæ heim i ei alvorlig fart,
googla opp hundebitt, blodforgiftning og rabies,
da lillehjernen min sa at det hadde æ heilt sekkert fådd!
Vurderte et øyeblikk å ringe legevakta,
men veit nok ka de ville ha tenkt,
vess æ sa at æ va blidd bitt av en hund på pungen…
De ville nok ansett mæ førr en sånn syking som hoill på med dyr,
og da tenke æ ikkje på en bonde…
Åsså hadde de sekkert fullført det bikkja hadde påbegynt…
Nei, legevakta va ikkje et alternativ!
Æ læste tell auan va stor og våt,
og etter å ha konstatert at rabiessmitte nesten alltid fører til døden,
gjorde æ mæ klar tell å ringe kjærringa å si at æ ligg førr døden,
æ bære lurte på korsn æ sku få det sagt…
Tenkte først æ sku vise ho blodet i uinnerboksa,
før ho fikk se sælve kuttet,
men så slo æ det fra mæ,
Ettersom ei blodat truse etter fire daga på jakt,
aildeles kuinne misførrståes…
Æ læste videre at såret måtte renses med rennannes vann,
eller desinfeksjonmiddel...
Så æ va i tursekken,
heinta en slump me akkevitt som va igjen,
har jo hørt at sprit e desinfiseranes!
Lokte att auan,
og heilte væska over heile skrettet,
ettersom æ tenkte det va bæst å desinfisere et så stort område som mulig…
Du syke almektige førr en varmefølelse æ fikk...
og æ kommer aldri meir tell å desinfisere nåkka på den måten igjen!!
Med de siste kræftan æ hadde i dødskampen,
fikk æ lagt sånn serka ett kilo bomull ruindt steille!
Så der lå det på "Lit de parade" da kjærringa kom inn døra…
Istedenførr medynk og pleie,
fikk æ beskjed om å pelle mæ ut av senga,
og dessuten, sa ho,
når æ endelig hadde førrtælt om telldragelsen,
trur æ ikkje den bikkja kuinne ta livet av nåkka som allerede va dødt…
Ho får sei ka ho vil…
æ har nu meldt mæ inn i føreninga førr kjønnslemlestede!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar