Da vil æ bære si takk tell alle som har bidratt tell,
at den førr mæ allerede sønderknuste selvtilliten,
e blidd einnu lavare…
Det e ikkje grense førr korr arti det e å apes,
å huindse med mæ når æ har vært åpen og blottlagt sjela,
førr ikkje å sei heile kroppen…
I hvert fall de tell vanlig mæst mørklagte dela av den…
Etter halvainna timers sårpleie på morran,
i den grad det går an å kalle det førr pleie…
har æ skjønt ka øm og kjærlig omsorg e!
Samtidig e vel likvake meir rætte ordet å bruke…
eiller kanskje ikkje...
ettersom æ læs på Wikipedia at likvaken va førr å berge liket fra onde ånder…
Det må æ jo i høyeste grad sei det e førr seint å berge det fra!!
Det likstellet æ foretok på morran,
va meir en renselsesprosess førr å minnes de gode opplevelsan,
mens det reint fysisk va som å vaske en dårlig sydd kjøttrull,
skjønt æ veit ikkje om de lages så små,
og om det e mulig å få dem så stygt sydd…
Ja, det e såpass lite igjen av ”liket”,
at ved ei eventuelt minnestund,
hadde det nok passa best med salmen:
O salige stund uten like…
Så prøve mainn å snike sæ førrsekti inn på jobb,
i håp om at det i hvert fall en dag denne uka sku være stilt om et halvt avgnagd skrotum…
Men, nei!
Heile kontoret va gjort om tell et helsikes hundebur!
På tastaturet mett satt det et loddent vesen:
Det va gitter førr vinduan,
hundeseng uinner kortorpulten,
vannskål og matskål va på plass,
Ja, der va godterier i form av tyggebein og hundesnacks,
og et par hundeleka hadde fådd plassen tell kontorstolen min…
Kæm som sku tru at aille på jobb etter eget utsagn har så mykkje å gjøre…?
I løpet av dagen har det jo hagla med kommentara av type:
Veit du katti huinndagan e?
Blir du med på agility i ettermiddag?
Pynte dokker med huinnkjeks heime?
Nu på slutten av dagen har det meir gådd over i grovar humor, av type:
Ska du heim å ta kjærringa i doggystyle??
Gjør det nu i så fall ikkje i bakgården!
Ka slags pinne e det du da kjæm med?
Ringelyden på telefon min va plutselig hundebjeff,
og et brøkdels sekund stod hjertet heilt stille…
Æ kjente ilinge i ryggraden,
og det røkka kraftig i stingan…
Men etter åttogførti slag med et bailltre,
kainn æ love dokker at telefon e like stille…
på permanent basis!
Nu har jo æ i løpet av siste uka læst mæ kraftig opp på hundegalskap!
Og etter episoden med telefon,
som må kunne sies å være en periode med voldsom aggresiv oppførsel,
har æ allerede konstatert ett av symptoman…
Krampeanfall fikk æ jo av all jævelskapen som møtte mæ på jobb,
uro og angstanfall har æ hadd sian angrepet,
smerte og uro rundt bittstedet,
samt generell sykdomsfølelse træng æ vel ikkje å nevne at æ har og har hatt…
Vess æ e klar og orientert mellom anfallan,
ikkje utvikle koma og lammelsa i helga,
eiller daua uinner et av krampeanfallan,
e det en vess sjanse førr at at æ bære simulere og overspille,
og at æ kanskje e tellbake etter helga!
Ha ei rabiesfri helg alle sammen!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar