Postludium kjønnslemlestelsen...

Ja, ja, så fikk kjærringa rætt likevel....
det e altså en hund som e trent opp på liksøk,
som tok tak i mine edlere dela...
Sterkar bekreftelse på at det e fuillstendig dødt der nede,
går det vel ikkje an å få...
De veit ka de søke etter de jævlan...
så med en selvtillit som en uteliggar ville ha misunt,
dreiv æ gatelangs i nån tima mens æ spekulerte i korsn æ lættast kuinne,
som det så djævelsk fint heite på fræmmedlandsk,
vaporisere fra jordas overflate...
Førr uinnvidde,
betyr dettan,
at æ fortar enn lysets hastighet,
gjerna måtte ha førrsvuinne i et djævelsk stort holl i bakken,
og blidd borte,
i hvert faill tell dejnn verste lattern og skammen hadde gjedd sæ...
Ja, æ har nu vel skjønt at æ e utflirt og hoilt tell latter i byen,
så æ har hoilt mæ tell fjells et par daga,
og det i løpet av uinner et døgn...
Fikk det førr mæ,
at æ jobbe jo i en bedrift som har saker,
som ska kuinne ordne fart i delvis,
førr ikkje å sei heilt havarerte uinnersteill,
såinn at de i hvert faill kainn hoill sæ oppe
længer einn tell barnetv starta...
Fikk resept, og kjøpte et par sånne blå vidunder,
uten at æ heilt hadde trua...
Ja, æ hadde såpass dårlig tru,
at da æ først åpna pilleæska,
synes æ det så såpass smått ut,
at æ tolka 1 stk, som ett stykk brett...
Va egentlig ganske førrfært over korr fort de verka...
der æ satt på dass og tok dæm førr å hoille det skjult...
Siste pessdråpan for rætt i taket,
og boksa æ gikk i,
kuinne æ bære glømme å få på mæ...
Med egentlig høyst uberettiga selvtillit,
fauk æ på dør,
og særlig sku æ passe mæ førr å vis kjærringa dettan,
ho hadde blidd religiøs på flekken av en sånn oppstandelse fra de døde...
Nu kainn æ heiller ikkje påberop mæ å ha hørt gode råd fra kirurgen som opererte mæ,
men sannsynligheta førr at æ sku ha unngått en kraftig opphisselse,
totimaogfemminutt etter operasjon,
som førrøvrig va jævlig komplisert,
i og med at dejnn delvis blei utført gjønna et støvsugarrør...
e overhenganes stor...
Så altså,
med en selvtillit,
som va proposjopnalt oppgåanes i takt med kjønnsdrifta...
og avtagende morfinrus fra operasjonsøkta,
sprængtes så godt som aille åttogførti stingan ruindt,
på, og ved, mine,
i hvert fall så langt i livet, edlere dela...
Nu minnes æ vagt at æ egentlig ikkje sku kommenter dejnnan saken meir...
men det skue da stingan rakna,
sku aldri ha vært filma, eiller kommentert,
og det blir det/blei det da heiller ikkje...
så vess æ blir borte fra bloggen nån straksa,
så hæng det relativt tætt sammen med et opphoild på en klinikk,
som e rimelig flenk me trauma...
Æ ønske mæ bære et litt meir ukomplisert liv,
så æ har stærkt vurdert kloster...
men nån har ymta frampå om at æ bør tænk på de ainner munkan...
Nei, livet e fuilt av utfordringe og æ e sekker på at æ ikkje klar å hoille mæ bloggfri!
Dettan bære som ei oppdatering,
så bære fa.. ikkje spørr mæ vess dokker træff mæ ute,
altså uttaførr soning og terapi!
Ha ei flott natt aille sammen!