Da hadde vi altså en sommerdag forleden…
Sånn som sommarn har utvikla sæ,
så betyr det bære at det bli alt ainna enn trivelig!
Æ blei småengstelig bære æ kikka ut og så sola hang der på en skyfri himmel.
Han Røder, snyfræsarn min,
får jo svetteutslett i lakken bære temperaturen sig litt over 12 grader…
da æ sto opp, va det allerede urovækkanes 18 grader…
Han va jo nærmast psykotisk sist vi så sånne temperatura…
Ikkje førr det, han har jo vært rolig sian politiet leverte han bakbundet
med skovlan fuill av bobleplast,
begge splintan tell skovlan dratt ut,
tømt førr bensin,
og pluggen skrudd ut!
Med andre ord alle forhåndregler tatt for at han sku hoill sæ rolig!
I tillægg hadde æ kviskra han i øre at han sku få nye dekk
og full overhaling før vinteren vess han oppførte sæ…
Kjedereaksjon heite det vesst,
når mange hendelsa kjæm på ei snor i Jens Bond-fart…
Akkorat som de gjorde i Åsveien og videre nedover byen førrleden…
Æ hadde glømt at æ avtalte service på han Røder allerede i vinter,
at de kuinne hente han når de hadde tid,
og at han stod i båkgården…
Hadde jo heller ikkje informert dæm om tellstanden hannes,
og aille telldragelsan i vår og sommer…
Teknikern hadde ingen anelse om ka som venta han,
plystranes hadde han nu bære sætt i splintan,
og hadde akkorat skrudd på bensinslangen og sætt i pluggen da æ kom ut…
Han ville bære ha kontroll over de enkelte delan som lå laus…
Æ sku akkorat tell å åpne kjæften å advare stakkarn,
da en fjernstyrt radiobil fauk over gjerdet vårres,
kræsjlanda rætt fræmførr han Røder,
og small inn i skovlan,
så bensindampen taut ut…
Den lille dampen va nok…
Han Røder inhalerte den lille angen av damp,
og på et tusendels sekund hadde han sjølstarta sæ…
Bobleplasten berga ræva tell teknikeren,
så han endte opp med bære nån små skrubbsår,
Værre va det me den radiostyrte biln…
som plutselig va et puslespill på fem tusen dela!
Bensin fra biln, hadde han selfølgeli klart å supe i sæ,
og me et brøl va han ute av gårdsplassen…
Lyden av Norge rundt-sangen nedi bakken,
ga bud om ka han hadde fådd teften av…
Isbilen!!
Førr uinnvidde læsera:
Han Røder går laus på alt som e kvitt når han går i svart!
og frost kan han lukte på mils avstand!
Det blei brått stopp i Norge rundt låten,
da æ kom sprenganes ner gata.
Midt i gata lå ræstan etter det som ha vorre en isbil,
og i vrakhaugen der ville det ha passa bedre med lydsporet tell Haisommer…
Det va lett å følge sporan hannes videre…
På plæn uttaførr bykirka hadde presten utegudstjeneste i godværet…
Da æ sprang førrbi, lå det et par avsvimte gammeltante der,
prestekragen va nappa av præsten,
og bitan av den hang enda som en snøbyge igjen i lufta…
Ka som trakk han ned mot havet, veit æ ikkje,
men nåkka tyske glosa fra havna sa mæ at nåkka torpedoa fra krigen nu va gjort opp førr…
De tre tyske bobilan som stod parkert ved havnepromenaden,
va nu sterkt ramma midtskips,
og æ kuinne sæ fjorden igjønna tunnelen han Røder hadda laga tvers igjønna bilan…
850 kilo seifilet som sekkert va berægna førr hjemmemarkedet,
va returnert tell havet, og lå å duppa i havnebassenget…
I og med at sporan etter han Røder gikk rætt tell havs,
rægna æ me at han va tapt førr alltid…
Heilt tell æ kika utover fjorden med tårevåte aua…
Det va ikkje perioskopet tell en ubåt æ så skomføyka tell…
æ kjente igjen den illrøde utkastarn som såvidt braut vannskorpa...
oppe å supa inn lufta motorn trængte igjønna utkastarn,
kjølvannsstripa vitna om skovla førr fuill maskin…
De to fine kvite hurtigbåtan på tur inn fjorden va på fuill fart mot en tilværelse som vrakgods…
Æ kommer aldri tell å innrømme eierskap tell han Røder vess det sku bli spørsmål…
Han e ikkje dukka opp heime enda,
og i avisen så æ at to store cruisebåta skal passere uttaførr byen i dag…
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar