Dagen starta bra!
Heilt tell æ sto opp!
Vi har overnatta på hytta, som e litt ute i bushen.
Auan va heilt gjenklistra av pollenallergi,
så æ så ikkje en mainnskit fra æ stakk beinan ut av sænga.
Trudde æ hadde memorert kart og terræng såpass fra soveromme tell bade,
at æ kuinne gå d i blinda,
men æ hadde glømt en vekti faktor…
Ommøbleringsgenet tell kvinnfolk!
Fra sænga og ut soveromme gikk greit,
og æ hadde et lætt positivt driv over golve…
Kjæm så ut av soveromme,
og dær har genet fådd kjærringa tell å sætt opp første hinder…
Æ mosa høyrefoten rætt i støvsugarn,
som hadde fådd ny oppstillingsplass i løpe av natta!!
Æ slapp ut et primalskrik som revna stemmebainne,
førr å illustrere at æ sekkert hadde knækt sæks tell sju tær…
på den eine foten!!!
Æ hinka og hylte mæ videre mot bade,
men før æ sku ut i gangen,
traff venstrefoten en nyparkert symaskin,
så tærn på dejnn foten åsså fikk sæ en karamæll!!
Ka i syke sa… har en symaskin på hytta å gjør???
og har dokker nån gång prøvd å hinke på bægge føttern samtidig??
Så æ prøvde heiller å stå i ro, og bøye mæ ner førr likså
å hoille på aille de skamslåtte tærn…
D medførte sælfølgelig at æ smaill haue i ei usynlig hylla,
(Dejnn va dær i vært faill ikkje i går!!!)
såpass at næsen knakk på to plassa, og blodet fossa…
Æ så så ijnni granskauen me stjærne,
at æ trur æ kainn melde om et par nyoppdaga solsystema!!
Kjærringa kom å fant gubbevraket sett i blodpøln, og fikk mæ tell sængs igjen,
i vært faill trur æ d va ho… æ så jo fortsatt ingenteng…
Ho fikk nu vaska og stelt mæ før ho måtte fær på jobb,
og æ måtte melde inn en tredagers førr å komme mæ tell hæktan!
Utpå dagen skjein han såpass av,
at æ gikk ut i sola,
kuinne jo like gjærna ligge i sola å rekonvalesere…
Ætter ti-tolv smærtedæmpera,
må æ ha møsta nåkka av vurderingsævnen åsså…
Førr plutselig følte æ mæ så pigg,
at æ va på tur ner tell vannet førr å prøve feskeløkka…
Speilblankt vatn, døgnflueklækking,
me mulighet førr storørret hadde førrtrængt aille smærta!
Og me dejnn sommeren vi har hadd,
tænkte æ at døgnflue sekkert bære e minuttflue her,
å at æ hadde kun ei kort tidslomma å få tadd ørreten…
Så æ skynda mæ å dra inn båten me dragtaue,
kasta feskestænger i båten,
å sku skyve fra, å hoppe i båten…
På en eiller ainna måte,
hadde dragtauet hækta sæ ruindt foten,
så d elegante hoppe mett tæmmelig brått blei avslutta…
I d æ prøvde å gjenvinn balansen,
trødde æ dejnn andre foten me fuill kroppstøngde,
som ikkje e reint lite,
tværs igjønna et av buinnbordan i båten!
Dettan medførte jo at æ sælfølgeli ikkje gjenvant balansen,
så ræsten av mæ, deisa jo ner i båten,
og knækte bægge feskestængern…
Nu ligg æ her å lure på om æ ska melde skaden i båten som en naturskade…
At lynet slo ner i feskestængern som æ hoilte,
og gikk via foten min og igjønna båten…
Førr å gjør d heile truverdig, har æ svidd stompan av stængern på båle..
smort aske på holle i båten,
og svidd av aille håran på dejnn skadde foten…
Æ va så fuill av endorfina at æ kjeinte d ikkje uansett…
Æ lure enda meir på ka æ ska sei tell kjærringa,
som trur æ har logge heilt i ro i sænga i dag…
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar